Makrokommentaren: 2003, et unntaksår eller innledning til en ny epoke?

Hvordan vil 2003 bli karakterisert i et historisk perspektiv? Representerer de usedvanlig lave rentene innledningen på en ny epoke hvor de vil være lave lenge, eller er dette starten på lånefest og eiendomsboble som vil kreve en bratt renteoppgang og som dermed sprekker om et par år? Var tilbakeslagene i det internasjonal samarbeidet da USA tilsidesatte FN og gikk til krig mot Irak et enkeltstående feilskjær eller er det innledningen på en periode hvor de internasjonale institusjonene smuldrer opp? Bare det at spørsmål som dette stilles viser hvilke alvorlige langsiktige konsekvenser disse 2003-begivenhetene vil kunne få.

Det er for tidlig å konkludere på noen av spørsmålene. Det vi imidlertid med stor sannsynlighet kan vi si at 2003 var året da konjunkturene snudde opp igjen. Neste år ligger an til å bli en godt år. Veksten internasjonalt vil tilta, spesielt i EU-landene. I Norge vil folks kjøpekraft øke kraftig, renten og inflasjonen vil være lav og arbeidsledigheten vil synke. Næringslivet vil ha god vekst i inntjeningen og kommunene vil trolig få høyere inntektsvekst enn det de nå regner med. Alt i alt, nesten for godt til å være sant.

Diskusjonen ved starten av julehandelen om folk bør bruke mer penger fordi rentene er lave illustrer paradokset ved den type rentepolitikk som nå føres. Norges Bank ønsker to motstridende ting, høyere forbruk for å øke inflasjonspresset i økonomien og lavere utlånsvekst til husholdningene for at de ikke skal komme i en gjeldskrise når rentene senere går opp. Advarer imidlertid Norges Bank for sterkt mot gjeldskrise, vil ikke rentekuttene få den inflasjonseffekten de ønsker. Hvis folk forventer at renten skal fort opp til det gamle nivået, vil de i begrenset grad bruke mer penger. Derfor vektlegger nå Norges Bank det kortsiktig mest. Det er et relativt dristig spill, da det godt kan tenkes at inflasjonen ikke kommer tilstrekkelig opp selv om forbruket og boligpriser øker sterkt. Fortsatt høy gjeldsvekst over en litt lenger periode vil da uvergelig lede mange inn i en gjeldskrise.

Er du boliginvestor, kjøp gjerne nå. Øker prisene med 10-20 % neste år og inflasjonen og rentene holder seg lave kan det derimot være lurt å selge igjen om 1-2 år for å unngå å bli med når prisene igjen faller.

For 2004 utgjør den internasjonale politiske situasjon den største usikkerheten for den økonomiske utviklingen. Det som har skjedd i Irak er tragisk. Målet var å skape demokrati i Irak som så skulle smitte over på de andre landene i Midtøsten. På den måten skulle terroristkildene røkes ut. I stedet er Irak et blitt nytt senter for terrorister som smitter hele Midtøsten. Nye terrorist angrep mot USA eller Storbritannia vil kunne sende nye sjokkbølger inn i finansmarkene.

Resultatet av amerikansk utenrikspolitikk i 2003 gir en sterk deja vu til slik den fungerte for 30-40 år siden. Den amerikanske økonomen John Kenneth Galbraith skrev i 1968 en roman om hvordan amerikansk utenrikspolitikk da hadde en tendens til å gi motsatt resultat av det som var intensjonen. Boken heter Triumfen og handler om hvordan USA for å demme opp mot kommunismen motarbeider den liberale og demokratiske lederen Miro i et tenkt latinamerikansk land. Miro kommer til makten gjennom et folkelig opprør mot en diktator USA hadde støttet i 30 år. Utenriksdepartementet i Washington får i scene satt et nytt kupp hvor den gamle diktatorens sønn overtar. Det viser seg imidlertid raskt at han er kommunist. Dermed blir lille Puerto Santos en del av den kommunistiske sfære.

Trolig vil 2003 i historiens lys fremstå som et litt spesielt år. Norges Bank vil nok i 2004 og 2005 reagere opp på renten før vi er dypt inne i en ny eiendomsboble, og USA har sannsynligvis lært at det ikke var veldig lurt å sette FN på et sidespor. For vi må jo tro at det fornuftige vil seire.

Steinar Juel er sjefsøkonom i Nordea og fast makrokommentator i Økonomisk Rapport.