Leder: Håper Høyre på syndsforlatelse?

Høyre-toppene står nå frem på rekke rad. For å fortelle om sine økonomiske reformer? Som skal gi norsk eierskap i bedriftene og hovedkontor i Norge? For å si at de skal legge om pensjonssystemet til noe som folk kan fatte ny tillit til? For å vitne om innfrielser av løftene om lavere skatter og avgifter?

Nei.

De har tvert imot allerede begynt å hakke i plata. Vi har for dårlig tid, klager de. Opposisjonen er uansvarlig. EU-avgifter kommer først på lang, lang sikt - og til neste år er det bare rom for en milliard i kutt, lyder det defensivt.

Det er som om «Schjøtt’n» ikke skulle ha kommet seg ut. Som om landets mest erfarne finanspolitiker skulle ha fått jernteppe. Per-Kristian Foss har skrudd ned forventningslisten så kraftig, at selv en politisk dverg kan komme seg over.

Det er ikke vanskelig å si seg enig med ØRs skarpe skattekommentator, Ole Gjems-Onstad, fra forrige nummer: Høyres Hus kan bli Skuffelsenes Hus.

Nedturen må komme når Høyre-toppene forsøker å smykke seg med skattelettelser Ap-regjeringen foreslo i fjor.

For folk gjennomskuer forsvarsstrategien fra nok en fantasiløs regjering på det økonomiske området: Gjenta at intet kan gjøres. Kall alt annet populisme, skjellsordet enhver politiker lærer i god tid før første budsjettkonferanse i busserull (for å symbolisere ansvarlighet eller er det nøysomhet som er poenget?). Det er som de tror at syndsforlatelsen er sikret når dette ordet spyttes ut:

Vi må da forstå! Det er uforsvarlig å løse landets problemer - enten det er skolene, sykehusene eller aldershjemmene som trenger penger, lyder det.

Hvis ikke pengene saltes ned i utenlandsk verdiskaping (aksjer i bedrifter på utenlandske børser), blir det inflasjon og høye renter. Det er folkets feil at de er så dumme at de ikke skjønner dette.

Og slik går kværna. God hjelp får de av en mengde bekymrede økonomer til å fortelle (og for den saks skyld journalister) at intet kan gjøres: For tenk hva som kunne skje om skattene og avgiftene ble senket i verdens rikeste land. Tenk om vi kjøpte flere tjenester i utlandet?

Det er blitt kjettersk i Norge å spørre om oljepengene ikke kan settes i arbeid for det norske folk i dag.

Men hva er det som er feil med å kjøpe flere helsetjenester til folk som har behov for det i utlandet - flere kommuner har allerede begynt med dette når de bygger syke- og aldershjem? Hvorfor kan man ikke sende ut pasienter og få bort operasjonskøene?

Hvorfor kan man ikke lage en langsiktig plan for reduksjon av de norske særavgiftene (minst 50 mrd. til bil, alkohol etc), slik at det høye kostnadsnivået i alle fall ikke løper helt løpsk i forhold til våre nordiske venner? For de er jo på vei nedover. Her tror jeg folk raskt godtar en nedtrappingsplan på ti år. Bare iverksettelsen starter i 2003.

Så får heller Høyre la en utålmodig Hydro-styreformann Egil Myklebust vente et år på at oljefondet omgjøres til pensjoner for hver enkelt - som også gir nye eiere til landets bedrifter. Det har de klart i Sverige (ØR 2/02). Hvor er du Victor Norman, som har gått inn for å overføre oljepengene gradvis til det norske folk som pensjonsrettigheter (ØR 18/01)?

Høyres defensive første halvår i regjeringskontorene er trolig Ap-ledelsens eneste trøst i en vond tid. Snart kommer velgerne tilbake, kan de håpe.

Selv tror jeg imidlertid Fremskrittspartiet kommer til å stikke av med de fleste av den millionen velgere som hele tiden flytter på seg. For ingen velgere vil gi syndsforlatelse til partier som utelukker prinsipielt at noe kan gjøres med handlingsfriheten norske oljemilliarder gir.

Til det vil de mene at unnlatelsessyndene er blitt for mange. Ikke minst når de tar inn over seg at det i fjor ble brukt null kroner av oljeinntektene over statsbudsjettet (endelig regnskap kommer nå i april).

Nei, hvis ikke Høyres agenda er å privatisere det offentlige helsesystemet, undergrave folks tillit til folketrygden og tvinge velgerne til å stemme på Carl I. Hagen, er det vanskelig å forstå signalene.