Kvote for trangsynte

Noen jenter litt til høyre strakk hånden ivrig opp. Et par litt lenger bak fulgte på litt mer nølende. Var det virkelig nesten ingen for? Ta en kontra. Og jo da: ca. 90 prosent var imot. Blant de kommende bedriftsdriverne i Norge.

Og det de var imot, var selvfølgelig kjønnskvotering i bedriftsstyrene. Stedet var Bergenske BI og anledningen var Næringslivsdagene, der jeg benyttet foredragsoppdraget til en rask på-stedet-meningsmåling.

Dagen etter slo regjeringen til med en lovpålagt kvinnekvotering i landets store bedrifter. Det mest overraskende politiske vedtaket jeg kan huske. At kontantstøttepartiet KrF skulle tvinge Høyre til å bruke tvang mot sine egne Rotary- og nikkersgutter, trodde jeg ikke var mulig.

Det er slikt som får en til å tro på politikerne.

Selv om forslaget i seg selv, kjønnskvotering, naturligvis er noe herk. Det stanker av 70-tall, litt sosialisme og ufordøyd superfeminisme. Det er skapt for hånlatter og puppehets. Og BI-jentene vil altså ikke ha det. Vil de stemme på Frp de også nå - som gutta allerede gjør det?

Likevel var det på tide å gjøre noe. For norske bedrifter er sinker. Fremdeles er de gutteklubber med provinsiell innavl som fremste kjennetegn. Styrejobbene har vært forbeholdt de få og har vært de velføddes sugerør i landets bedriftskasser. Uten at ansvaret, vedtakene og arbeidsinnsatsen har vært imponerende.

I forrige nummer dokumenterte vi hvor lite som har skjedd i vår styreundersøkelse de siste årene. Eller lite? Ingenting er faktisk den brutale sannheten når det gjelder eierrepresentanter i styrene i norske børsnoterte selskaper. Det er en utvikling som definitivt rommes av beskrivelsen: Det ble stilt lave mål og mindre ble gjort for å nå dem.

I USA er man faktisk kommet betydelig lenger når det gjelder kvinnerekruttering i styrende organer. Så langt tyder også de første forskningsrapportene på at bedriftene med flest kvinner i styre og ledelse prises høyere av aksjemarkedet.

Som et konkurransefortrinn vurderer investorene kvinnerepresentasjon, altså. Tvert imot de i Norge som hevder at kursen faller og konkurranseevnen svekkes når flere kvinner skal inn. Norske ledere som har stått frem den siste tiden, avslører at de ikke følger med i timen.

Direkte pinlig er de som argumenterer for det gamle med seigmennenes gamle triks: De kjenner hverandre, de er lojale, de har tillit. Tenk det etter tiår med jakt og bakrommenes vennskap. Selve laugets karakter, altså, er argumentet for å fortsette på den samme snevre vei. Det viser at de knapt skjønner hvilken tid vi lever i.

For det er det stikk motsatte som nå er etterspurt. Mangfold, kreativitet, dynamikk og allsidighet blir noen av de viktigste konkurransefortrinnene i morgendagens næringsliv. Det får man naturligvis med å representere ulike samfunnsgrupper på alle nivåer i bedriftene.

Derfor er det viktig å benytte den milde tvangen som regjeringen legger opp til. Mild skriver jeg fordi det er innrømmet en utsettelse på tre år. Bedriftene har altså fått rikelig tid til å rydde opp selv, og så får vi håpe at loven og tilhørende sanksjonsarsenal ikke blir for rigid utformet.

Milde bøter med offentlig mediepådrag i kjølvannet (kjønnsimamer) skulle vel holde, tenker jeg.

I tillegg og mer prinsipielt kan også kjønnsspørsmålet ses som del av en større debatt. Har eierne/hovedeieren av en bedrift alltid rett til å ture frem som han vil? Eller har vi rett til å forvente at storbedriftene gir noe mer tilbake når de inngår i en symbiose med det omliggende samfunnet? For eksempel: Skal bedriften bidra til samfunnet og omverdenen utover det å tilby maksimale bunnlinjer, arbeidsplasser og skatt?

Sosialt ansvarlige bedrifter var temaet for World Economic Forum i år og konklusjonen var: Bedrifter som tar samfunnsansvar er morgendagens næringsliv.

Samtidig florerer sosialt ansvarlige fondsforvaltere i USA og Storbritannia. Det er synd at det norske næringslivsmiljøet ennå tror at det er trangsynt tvang å tvinge kvinnene inn i bedriftene deres, mens det faktisk er det motsatte som gjelder: Det er deres egen trangsynthet og ditto kvotering av seg selv som har tvunget på dem en kvinnekvote.