Kroner, euro og konkurranse-evne

Norges Bank har vedtatt å legge ut fremtidig trykking av norske kroner (sedlene) på anbud. Samtidig skal myntproduksjonen selges til et finsk selskap. Begrunnelsen fra sentralbanken er at ingen av delene er lønnsomme nok.

Dette har blitt kritisert av enkelte politikere og kommentatorer. Aftenposten mener det sågar er «respektløst» å selge Den Kongelige Mynt. Kritikere mener avgjørelsen til Norges Bank bryter med viktige symbolverdier.

Faktum er imidlertid at det ikke har noen som helst betydning om sedlene og myntene produseres her eller i utlandet. Det vil ikke på noen måte svekke norske pengemyndigheters nasjonale kontroll over kronen og heller ikke endre verdien, som bestemmes av helt andre faktorer (rentenivå, regjeringens politikk, tilbud og etterspørsel, etc). Forbrukere vil kunne bruke «utenlandske» kroner likedan som de bruker dagens lokaltproduserte kroner.

Men debatten er en god anledning til å se på hvilken fremtid kronen egentlig har i et Europa som stadig mer domineres av kun en valuta - euroen. Selv om det er uklart om Sverige, Danmark og Storbritannia vil innføre euroen, er det liten tvil om at flertallet blant de nye søkerlandene i EU ønsker å gjøre det.

I en overgangsperiode vil det bety at østeuropeiske varer kan bli dyrere, men de vil trolig fortsatt være høyst konkurransedyktige i pris enn dagens euroland. Til gjengjeld slipper de volatiliteten og usikkerheten knyttet rundt sin pengepolitikk og valutaverdi.

Norge er ikke i samme situasjon. Men det er ingen tvil om at det ikke vil gagne oss om vi ender opp som en av de få europeiske land med egne valutaer, spesielt hvis kronen fortsetter å være blant verdens sterkeste. Norske eksportører vil da fortsette å lide fra de samme problemene som de har hatt de siste par årene på grunn av den sterke kronekursen.

Dette var hovedgrunnen til at administrerende direktør Svein Longva i Statistisk sentralbyrå i fjor høst foreslo at Norge burde innføre euroen selv om vi ikke var medlem av EU. Som valuta-eksperter som Arne Jon Isachsen ved Handelshøyskolen BI har påvist, kan dette være praktisk gjennomførbart.

Flere av de østeuropeiske landene har allerede gjennomført en de facto innføring ev euroen som akseptert betalingsmiddel. I Latin Amerika har sågar tre land, Ecuador, El Salvador og Panama innføret dollaren som offisiell valuta - uten en gang å ha en formell avtale med den amerikanske sentralbanken. Resultatet for de tre land har vært overveldende positive (stabil valuta, lav inflasjon, større investeringer fra utenlandske selskap og økt økonomisk vekst).

De negative konsekvensene av å innføre euroen i Norge er selvsagt at vi mister retten til å bestemme over verdien av kronen. Vi kan heller ikke bruke rentepolitikken til å påvirke norsk økonomi. I stedet vil vi måtte leve med det nøyaktige samme rentenivået som de andre eurolandene - og fastsatt av den europeiske sentralbanken (ESB). Nettopp dette har vært en av hovedkritikkene mot euroen fra kritikere i land som Tyskland som har måttet godta ESBs rentenivå selv om den svake økonomien ville ha gagnet fra et lavere nivå.

Til syvende og sist blir det derfor avgjørende hvilken vekt man legger på fordelene og ulempene ved å erstatte kronen med euroen. Slik situasjonen er i dag er det ingen tvil om at norsk næringsliv vil vinne på å tilhøre eurosonen.