Krisen som kan redde kloden
KOMMENTAR: Selv om vi står foran den verste økonomiske katastrofen i historien, er det andre kriser som er vel så viktige og som vil bli påvirket av hvordan vi takler finanskrisen.
Dersom de politiske lederne som nå står frem med krav om reformer i finanssektoren skulle klare det politiske kunststykket å bli enige om et nytt økonomisk system, kan det om gjort riktig, sikre oss mot både miljøkatastrofe, matkrise, fattigdomskrise og flere finanskriser.
Det er ikke bare kapitalismen som må revurderes. Hele det demokratiske systemet står foran sin største utfordring noensinne.
Sosial krise
Vi har en sosial krise med 1000 millioner mennesker som lever i fattigdom, land hvor ett barn dør hvert fjerde sekund, og der forskjellen mellom rike og fattige øker år for år.
Finanskrisen har medvirket til å sende matvareprisene i været. I flere land er det innført restriksjoner, og i minst 30 forskjellige land har det vært opptøyer. Også denne krisen er global.
Finanskrisen har ført til at lån til utviklingslandene er stoppet opp, og de må betale mer for den gjelden de har. Det er de fattigste landene som i størst grad blir påvirket av klimaendringene, ifølge forskerne.
Denne krisen får nærmest noe perverst over seg når man tenker på at beløpet som toppsjefene i de fem største bankene på Wall Steet fikk i lønn, de fem årene de blåste opp subprimeboblen, hadde vært nok til å slette utenlandsgjelden i mer enn 100 av verdens fattigste land. .
Økologisk krise
Klimaendringene kan om noen år legge store deler av verdens mest befolkede områder under vann. En tredjedel av alle plante- og dyreartene kan bli utryddet.
Klimaendringene er uten tvil den største krisen vi står overfor.
Den økologiske krisen vil forsterke den sosiale krisen. På en måte henger de tre krisene sammen. De synes å ha en gjensidig negativ effekt på hverandre. De intensiverer hverandre. Det skaper negative spiraler som kan ende i worst case senarioer.
Tidenes mulighet
Den britiske statsministeren tar til orde for en ny økonomisk verdensordning og får støtte fra flere andre politiske ledere.
Finanskrisen blir kalt en "once in a liftime" begivenhet. Det er også en "once in a lifetime" mulighet.
Muligheten for å ta noen virkelig store steg for å gjøre verden bedre foreligger nå.
Det vil kreve global planlegging og koordinert innsats. I enda større omfang og langt mer sofistikert en det vi har sett til nå.
For å lykkes må politikerne være villig til å utfordre sine egne synspunkter og ideologier.
Sparsommelighetens tidsalder
Trendforskere ved Opinion AS har identifiserte en trend de kaller "mindre av alt" som henspeiler på at flere begynner å bruke mindre. Ikke for å spare penger, men av ideologiske årsaker.
Denne trenden ble nylig bekreftet av de tidsskriftet BusinessWeek som i et hovedoppslag ønsket oss velkommen til "The Age of Frugality" - sparsommelighetens tidsalder.
Finanskrisen har allerede ført til en helomvending i bilindustrien. Flere industrier vil bli tvunget til å tilpasse seg. Det betyr at politikerne har muligheter få gjennomslag for en rekke drastiske forslag som vil måtte komme.
Keyniansk krig
Sentralbankene har så å si brukt opp sine virkemidlene i kampen mot finanskrisen. Det er ting som tyder på at tiltakene virker.
Men den økonomiske krisen kan likevel bare være i startfasen, og de andre krisene vil forsterkes.
I en økonomisk krise er det ifølge teorien en metode som garantert virker: keyniansk krig.
I følge økonomen John Maynard Keynes, som var en av arkitektene bak dagens økonomiske system, fører økt offentlig forbruk til økt vekst i økonomien. I krisetider hvor arbeidsledigheten er unormalt høy, er Militæret den samme for arbeidsmarkedet som sentralbankene er for bankene - "empolyer of last resort". Det er med andre ord i krigsmodus at økonomien vokser hurtigst.
Teorien er omstridt, men Keynes økonomiske tenkning har mange tilhengere blant dagens toppøkonomer.
Er det mulig å gjøre en vri på den keynianske krigen?
Miljøkrig
Hva med å erklærte en felles miljøkrig? Rette det offentlige forbruk inn mot alternativ energi, beskatning på alt som forurenser, insentiver for mindre utslipp og mindre forbruk, utbygging av offentlig transport. Listen er lang.
Den sosiale krisen bør møtes med en fullstendig gjeldssanering for de fattige landene. Men mot forpliktelser om å delta i miljøkampen, for eksempel re-plantning av skog.
Verdier for 5000 milliarder dollar går tapt hvert år på grunn av stadig mindre regnskog, ifølge en ny EU-rapport. Til sammenligning forventes de samlede banktapene etter finanskrisen å bli mellom 1000 og 1500 milliarder.
Når det gjelder finanssektoren bør den ikke bare underlegges strengere reguleringer, men også bli pålagt å sette en del av låneporteføljen av til miljøprosjekter, med redusert rente.
Tak på, eller subsidiering av, boliglånsrenten kan også vurderes. Det kan sette fart i byggebransjen.
Et spørsmål om ære
Den videre utviklingen kan gå to veier. Enten mot en prosess som begrenses til verdens rikeste land, eller mot en full global økonomiske reform som tar hensyn til helheten.
Om statsledere i verden skal lykkes med det siste trengs det motivasjon og vilje av den typen som gjør at man omtrent er villig til å ofre livet for å bli husket som en helt i historiebøkene.
Om vi har nok statsledere av det kaliber i dag er jeg usikker på.
Men en løsning på de felles problemene må finnes innefor et par år. Det er mye som står på spill.
