Krisen i nytt lys

KOMMENTAR: Denne uken offentliggjorde Bank of International Settlements (BIS) en 30 siders rapport om hva som førte til finanskrisen og den koordinerte redningsoperasjonen blant verdens sentralbanker.

Analysen fra BIS viser at den amerikanske sentralbanken Federal Reserve i praksis har refinansiert hele det globale banksystemet.

Og at risikoen for et sammenbrudd i finanssystemet trolig er like stor nå som den var før krisen.

Veksten i finansnæringen økte fra en årlig rate på 10 til 30 prosent fra årtusenskiftet og frem til midten av 2007.

Veksten ble finansiert med billige amerikanske dollarlån som ble kjøpt i store mengder for å investeres i annen valuta som ga større avkastning.

I sin rapport har den 80 år gamle institusjonen, som har til oppgave å koordinere sentralbankenes virksomhet, rekostruert de globale bankvesenets balanse slik den var før krisen startet sommeren 2007.

Tallene viser at bankene i overnevnte periode mellom endret den grunnleggende finansieringen (fundingen) fra å være basert på kortsiktige innlån finansiert med langsiktige utlån, til langsiktige innlån i dollar finansiert av kortsiktig spekulasjon annen valuta og nye typer kredittderivater.

Det var nøyaktig den samme strategien som førte til at den sagomsuste Wall Street-banken Bear Stearns kollapset over natten i mars 2008.

Misforholdet mellom langsiktig og kortsiktig funding (finansiering), og den akutte mangelen på dollar som oppstod da bankene sluttet å låne hverandre penger, er den egentlige årsaken til finanskrisen, fremgår det av BIS sin analyse.

Global kollaps

I perioden mellom 2000 og 2007 økte bankenes utestående krav fra 1 000 til 3 500 milliarder dollar.

Det viser seg at det først og fremst var europeiske banker som gikk fullstendig bananas på denne tiden.

For eksempel økte de sveitsiske bankene sine utenlandsreserver i dollar fra fem til sju ganger verdien av landets brutto nasjonalprodukt.

De engelske bankene fulgte hakk i hel.

Etter Lehman-konkursen i oktober 2008 ble det full stopp i det kortsiktige lånemarkedet som storbankene var avhengige av for å finansiere den daglige driften.

Kort tid etter gjennomførte sentralbanker over hele verden en koordinert aksjon der styringsrentene ble kuttet og enorme mengder dollar pumpet inn i finanssystemet.

På et tidspunkt befant det globale finansystemet seg i nøyaktig samme situasjon som Bear Stearns et halvt år tidligere - den kortsiktige fundingen (som ble brukt til å finansiere den langsiktige) var plutselig vekk.

Global panikk

Hele det globale banksystemet var i realiteten konkurs.

Sannsynlighetn for at vi bare var timer fra et totalt sammenbrudd er stor.

Hadde CNN fått tak i denne opplysningen, ville det mest sannsynlig utløst en verdensomspennende panikk i løpet av et par minutter.

BIS slår fast at sentralbankene ikke hadde annet valg hvis man skulle unngå et fullstendig sammenbrudd i verdens banksystem.

Hadde ikke Federal Reserve steppet inn og skrudd pengepumpen på full styrke, hadde en global bankkollaps vært et uunngåelig resultat.

Global bailout

Tar man med alle de kortsiktige forpliktelse, inkludert lån fra ikke-finansielle foretak, var bankenes kapitalbehov på svimlende 6 500 milliarder dollar.

Data fra BIS, som er den institusjonen som har best oversikt over bankvesenet, viser at en global "Bank Run" allerede var i emning.

Først og fremst ved at lokale sentralbanker begynte å trekke reservene sine ut av de kommersielle bankene.

Federal Reserve opprettet nye kredittlinjer for til sammen 250 milliarder dollar til sentralbankene i Canada, Europa og Japan i desember 2007.

Etter Lehman-konkursen i september 2008 ble FED-kreditten doblet og kredittlinjer ble opprettet til så å si alle nasjonale sentralbanker i den vestlige verden.

13.oktober 2008 ble den europeiske, sveitsiske og engelske sentralbanken gitt ubegrenset kreditt.

Hvor mye penger det europeiske bankvesenet egentlig har fått tilført fra Federal Reserve kan ikke sies med sikkerhet, men det anslås at det dreier seg om minst 500 millarder dollar.

Av dette har over 80 prosent gått til bankene i Sveits og i Storbritannia, ifølge BIS.

I dag er de europeiske bankenes dollarreserver redusert med 50 prosent, men systemet med å langsiktige innlån og kortsiktige utlån er ikke vesentlig endret.

BIS som påpeker at dette misforholdet stadig utgjør en betydelig risiko i finanssystemet.

Flere skjulte tap

Ifølge BIS er det lite som har endret seg i bankenes finansieringspraksis.

De baserer seg stadig på korte lån i pengemarkedet for den daglige driften, mens de kjøper langsiktige lån i dollar, for eksempel amerikanske statsobligasjoner.

BIS hevder også at bankene fremdeles skjuler potensielle tap i sine regnskaper, og anslår at de europeiske bankene kan bli nødt til å skrive ned verdier for ytterligere 880 milliarder dollar før regnskapene er "rene" igjen.

Det er et adskillig høyere beløp enn de 500 milliardene som den nylig gjennomførte stresstesten EU har gjort blant de største regionale bankene beregner.

BIS konkluderer også med at risikoen i banksystemet sannsynlig er langt høyere enn det som oppgis.

Årsaken er at bankvesenet er smeltet sammen til ett system, og den reelle risikoen i de enkelte nasjonale bankene kan ikke oppdages i ved å studere deres regnskaper.

Til det skjuler det seg for mange ukjente faktorer. Blant annet såkalt tredjepartsrisiko som ingen vet hvor befinner seg.

I nytt lys

Analysen fra Bank of International Settlements setter finanskrisen i et helt nytt lys.

Den allmene oppfattningen er at det var de grådige Wall Street-bankene som utløste krisen.

Faktum er at de europeiske storbankene var enda grådigere.

Wall Street sørget for billige lån, nærmest etter subprime-modellen, og bankfolkenene i USA opplevde en gigantisk bonusfest som følge av den økte omsetningen.

Europeiske banker gikk totalt av hengslene i en ellevill kjøpefest basert på billige dollarlån.

USA konstruerte spillet, men spillerne var europeiske.

Du kan studere hele rapporten fra Bank of International Settlements her.

Artikkelen er henten fra siste utgave av Ukeavisen Ledelse.

Les flere kommentarer.