Korrupte jævler

Er du korrupt? Kunne du tenke deg å motta penger for å gjøre noe du strengt tatt ikke burde?

De fleste vil svare et høyt og rungende nei på spørsmålet. Uten betenkningstid. Men korrupsjonen starter sjelden med et direkte fremsatt tilbud om penger for å gjøre en jobb. Det er det gradvise som er problematisk for noen. Du sitter i kommunestyret og vet at stedets bilforhandler gjerne vil ha et nytt byggeløyve til et hus i hagen. Du stemmer for. Neste gang du kjøper bil får du et meget godt tilbud. Nesten for godt til å være sant. Er det korrupsjon? Nei, ikke i det hele tatt. Du hadde jo ikke avtalt noen rabatt på bilen da du stemte for byggesøknaden.

Men hva med neste gang bilforhandleren vil bygge hus på den nye tomten han har kjøpt? Stemmer du for eller mot? Og om du jobber med slike søknader i kommunen, hva innstiller du på? Kanskje du kan si til deg selv at du uansett tar et standpunkt uavhengig av det faktum at du har fått bil på billigsalg? Og kanskje har du rett. Men bare kanskje.

Slik kan korrupsjon forekomme mellom mennesker som slett ikke ønsket å være korrupte. Og de vil heller ikke innrømme overfor noen at denne måten å opptre på er korrupt. Men innerst inne ...

Innerst inne vet man at slikt ikke er helt bra. Man kan si at enkelthendelser ikke er korrupsjon. Men summen av hendelser kan godt være det. Det oppstår en slags forståelse av at du får bil på billigsalg, og at du er positiv til bilforhandlerens byggesøknader. Men ingen av dere har snakket om det. Ikke nevnt at den ene tjenesten er betaling for den andre.

Likevel vil jeg si at det er korrupsjon. Og jeg tror at det er svært så vanlig i Norge. Det er vanlig i byene, og det er vanlig i distriktene.

Du klør meg på ryggen, jeg klør deg på ryggen.

Slik vil jeg tro at korrupsjon foregår hver dag, og på de fleste steder i Norge. På en stilltiende og ikke uttalt måte. Det er ikke penger som betales direkte for å oppnå noe. Det er tjenester og gjentjenester. Der enkelthendelsen er helt ok, mens mønsteret gjør det til korrupsjon. Dette er den brede korrupsjonen.

Så har du den andre typen korrupsjon. Den typen som omtrent alle mennesker høylytt tar avstand fra. Den typen som er små umerkede sedler i en liten konvolutt med en instruksjon om hva som skal gjøres. Denne typen korrupsjon er selvsagt langt mindre utbredt i Norge. Men den finnes. Takket være glitrende avsløringer i Aftenposten og Dagens Næringsliv i det siste, har vi fått et innblikk i saker som over hodet ikke ser bra ut. Det er langt på vei påstått direkte korrupsjon. Og det er nok en gang pressen som avslører.

Men jeg tror omtrent all slik direkte korrupsjon har startet med noen små, ganske uskyldige, stilltiende avtaler. Som bilforhandleren og kommunestyrerepresentanten. Så har det utviklet seg til å bli verre og mer direkte. Derfor er det ekstra viktig å ta et skikkelig oppgjør med «småkorrupsjonen» eller breddekorrupsjonen. Nå må den opp på bordet, dersom vi skal ha et vel fungerende demokrati. For det er med korrupsjon som det er i idretten: Jo større bredde, dess flere topper.