Kommentar: Verdens største selskap er historie

I USA forbereder de store tele- og kabel-TV-gigantene seg på det neste store slaget om de amerikanske husholdningene, ved å tilby de beste internettbaserte tale- og TV-tjenester over bredbånd. En gang verdens største selskap AT&T - American Telephone & Telegraph Company, er ikke med i dette kappløpet. Etter et verdifall på over 80 prosent de siste fem årene, ble AT&T nylig kjøpt opp, og eksisterer nå ikke lenger som et eget selskap.

AT&T var i store deler av forrige århundre verdens største selskap målt i omsetning og markedsverdi. Hver eneste amerikanske husholdning og bedrift i USA hadde et forhold til AT&T. Ingen annen aksje ble eid av så mange. AT&T drev dessuten fremragende forskning gjennom sin forskningsavdeling Bell Labs som står bak noen av de største og mest betydningsfulle innovasjonene i nyere tid, selve grunnlaget for informasjonsalderen. Fra Bell Labs kom blant annet transistoren og laseren, utvikling av operativsystemer og programmeringsspråk. 11 nobelprisvinnere har utført sin forskning ved Bell Labs. I 1984 hadde én million amerikanere AT&T som arbeidsgiver.

Hva var det egentlig som gikk så galt? AT&T klarte ikke å gripe de nye mulighetene som endringene i teknologien la opp til. Eller for å si det på en annen måte: Telekomindustrien endret seg, men AT&T klarte ikke å endre seg i takt med industrien og omgivelsene. Selv med verdens mest avanserte forskningslaboratorium, klarte for eksempel ikke AT&T å henge seg på de store telekomtrendene mobilkommunikasjon og internett. De klarte heller ikke å skape suksess på PC- eller kabel-TV-området.

AT&T underestimerte først betydningen av mobilkommunikasjon. Ifølge Economist hadde AT&T et estimat på at det knapt ville være en million globale mobiltelefonibrukere ved århundreskiftet. Resultatet ble nærmere 800 millioner. De satset da heller ikke på mobilkommunikasjon. Så sent som i 1994 kjøpte de opp mobilselskapet McCaw Cellular. Men da var de allerede kraftig akterutseilt.

I satsingen innenfor PC-industrien, kjøpte AT&T opp dataselskapet NCR. AT&Ts største problem var at de solgte både utstyr og tjenester. Mange telekom-aktører ønsket naturlig nok ikke å kjøpe utstyr fra en leverandør som de samtidig konkurrerte med. Til slutt ble utstyrsdelen av AT&T og PC-virksomheten - som aldri ble noen vellykket satsing, skilt ut som selskapene Lucent Technologies og NCR, med store finansielle kostnader.

AT&Ts tredje feil var å kjøpe opp kabel-TV-selskapene TCI and MediaOne. I ettertid kan dette ses på som en riktig strategi, men altfor tidlig i forhold til utviklingen innen telekomsektoren. Teknologien de nettopp hadde kjøpt krevde kraftig oppgradering, og like etterpå kom AT&T i en gjeldskrise. AT&T måtte deretter oppgi selskapene de nettopp hadde kjøpt.

AT&T er et godt eksempel på en bedrift som til tross for verdens mest avanserte og banebrytende teknologi, feiler fordi selskapet ikke evner å skape bærekraftige forretningsmodeller ut fra bruken av den nye teknologien. For AT&T ble resultatet katastrofalt. Og eksempelet trenger slett ikke være enestående. Flere bedrifter innenfor telekomsektoren kan følge etter hvis de ikke evner å forene liv og lære og
gripe mulighetene før andre gjør det.

Berit Svendsen er direktør for fastnett i Telenor Nordic (Fixed) og fast teknologikommentator i Økonomisk Rapport.