Kommentar: Subsidiene EU ikke rår over

EUs regelverk dekker stadig mer av europeisk næringsliv - norsk innbefattet. Fjerning av nasjonale subsidieordninger og like konkurransevilkår står sentralt. Kontrollorganene ESA og EU-domstolen får en viktig rolle.

Like fullt er det én næring der EU-idealene ikke vinner frem; skipsfarten. Den turer frem som om den var den eneste som opplever at internasjonal konkurranse tilspisser seg og umuliggjør videre drift. Også den norske.

Norske rederier har en særegen skatteordning som innebærer skattefrihet på driftsoverskudd inntil det tas ut som utbytte. Ifølge Finansdepartementet har det medført et skattetap på 6,2 milliarder kroner siden innføringen i 1996. I tillegg har verftsstøtten vært betydelig, samtidig som norske rederier har fått flere milliarder kroner fra staten i subsidier for å bruke norske sjøfolk.

Argumentene til rederiene er greie nok; andre land har særordninger som gjør at de må ha det samme for å unngå utflagging. Det er ikke snakk om griskhet, men ordninger for å beholde bransjen, sa en direktør i Norges Rederiforbund da det viste seg at rederiet Color Line tok ut store deler av subsidiene det fikk som utbytte.

Hvorfor EU- systemet lar rederiene få særordninger og hvorfor ikke Rederiforbundet eller regjeringen gjør noe for å få saken på dagsorden, er et helt annet spørsmål. Ifølge ESAs informasjonssjef defineres refusjon til rederier for å få ned lønnsbudsjettet som skatt og ikke subsidier, og skatt er fortsatt ikke et felles EU-anliggende. Verftstøtte trappes dessuten ned.

I øyeblikket går det så det suser for næringen, skip kontraheres i bøtter og spann og selv Rederiforbundet innrømmer at det går greit. Da er det ikke rart at andre bransjer, som fiskerier eller konkurranseutsatt industri undrer på hvorfor ikke de er like heldige. For det burde de vel være?

Elisabeth Lund er journalist i ØkonomiskRapport