Kommentar: Med ansikt og fingeravtrykk som identifikasjon
Norske myndigheter utsteder nå såkalte biometriske pass, det vil si at fotoet av innehaveren er lagret elektronisk i en mikrobrikke innstøpt i passet. Senere vil det komme krav om tilsvarende lagring av fingeravtrykk. Pådriveren for innføring av denne type pass, har vært USA, der dette er en forutsetning for visumfri innreise.
Med bruk av biometri og moderne datateknikk, oppnås det betydelig sikrere og raskere identifisering. Dette betyr mye for en effektiv passkontroll ved flyplassene. I USA er det beregnet en sikkerhetskostnad på 60-100 US dollar for hver passasjer. En automatisering vil bety store besparelser både for passasjerer og myndigheter. For oss reisende er alternativet tungvinte og dyre visa.
Biometri vil gi oss en atskillig mer automatisert passkontroll enn det som gjennomføres i Norge. I fremtiden vil de lagrede dataene i mikrobrikken kunne avleses automatisk på avstand, og overført til en datamaskin før passering. Det tas da et nytt foto av innehaveren, og datamaskinen sammenligner de to. Sammenligningen avgjør om du slippes automatisk gjennom, eller om du blir stoppet for manuell kontroll.
Biometrisk identifisering gir også muligheter for bedre sikring mot misbruk og forfalskning. Rundt om i verden har biometriske data fått innpass på kommersielle områder der det kreves sikker identifikasjon og autentisering, for eksempel tilgang til arbeidsstasjoner og datanett, fysisk tilgang til kontorer, installasjoner og bygninger, og ved bruk av bankterminaler og offentlige elektroniske tjenester. Det er også interesse for biometri i forbindelse med elektronisk handel, mobilhandel og mobiltelefoni. Kredittkort anses som et stort, kommende bruksområde for biometriske data. Og fingeravtrykksbaserte dørlåser er allerede i bruk i boliger i Oslo.
Biometriske data er kort sagt et brukervennlig alternativ til passord og PIN-koder. I enkelte banker i Australia, Sør-Afrika, Sør-Amerika og USA erstatter nå fingeravtrykk passord for å gi ansatte tilgang til interne systemer. Det arbeides også med andre biometriske metoder, og kombinasjoner av flere metoder kan være aktuelt. Chase Manhattan Bank har nylig besluttet å bruke talegjenkjenning for å identifisere kunder, etter en prøveperiode med flere identifiseringsmetoder, som viste at denne metoden ble best akseptert. Biometri prøves også ut av Bank of America, Citicorp., Mellon Bank, Bankers Trust og Chevy Chase and Loan Association.
Bruk av biometriske data har likevel ført til diskusjoner og bekymring for personvernet. Da bensinforhandlerne søkte Datatilsynet om tillatelse til opptak av fingeravtrykk for å fylle bensin, satte tilsynet foten ned.
Men i global målestokk er det i dag en kraftig vekst i bruk av biometri. Ikke minst fordi kostnadene forbundet med dette er betydelig redusert. Da et amerikansk meglerfirma som et av de første tok i bruk biometrisk identitetskontroll i 1968, beløp kostnadene seg til 20 000 dollar. I dag vil kostnadene sannsynligvis være ned mot 300 dollar. Vi er kanskje ikke så langt unna en fremtid der vår digitale identitet blir viktigere enn den fysiske, og der dine biometriske data er nøkkelen som gir deg - og bare deg - adgang til hjemmet, bilen, arbeidsplassen, banken, legen og mye mer.
Den ultimate løsningen er nok DNA-analyse, men det ligger ennå langt inn i fremtiden.
