Kommentar: Forskning og næringsliv må gå hånd i hånd

I FORSKNINGSMELDINGEN som ble presentert for noen uker siden, viser regjeringen store ambisjoner når det gjelder forskning og utvikling. Målet er at den samlede forskningsinnsatsen i Norge skal øke fra 1,75 prosent av BNP til hele tre prosent innen 2010, noe som vil bringe oss opp på linje med land vi vanligvis sammenligner oss med. Næringslivet skal stå for 2/3 av forskningsinnsatsen, og det krever en realvekst for næringslivets forskning på 23 milliarder kroner, til 37 milliarder, nesten en tredobling av nivået i 2003. Det er svært viktig at regjeringen har satt dette på dagsordenen og har utarbeidet så ambisiøse planer for forskningen i Norge. Norge står imidlertid overfor to store utfordringer dersom regjeringens målsetting skal kunne innfris:

1) Næringslivet må mobiliseres.

2) Prioritering av forskningsområder må komme tydeligere frem.

Disse viktige temaene har vært lite debattert.

I DE SENERE ÅR HAR næringslivets forskningsinnsats stagnert. Det må derfor tenkes nytt og kreativt dersom næringslivet skal mobiliseres til en så stor kapitalinnsats med en så vidt usikker gevinst. Næringslivets premisser er lite synlige i forskningspolitiske tiltak og offentlige virkemidler. Tiltakene for fremragende forskning og innovasjon er verdifulle og vil kunne gi enda bedre effekt om noen sentre for fremragende forskning ble lagt til forskningstunge bedrifter i tillegg til instituttsektoren, slik som i andre europeiske land. Næringslivets motytelse ville være tilgang til åpne forskningsresultater som kommer hele samfunnet til gode.

INFORMASJONS- og kommunikasjonsteknologi er et viktig teknologiområde regjeringen vil prioritere. Ingen annen teknologi har hatt så gjennomgripende betydning for samfunnsutviklingen og den enkelte over en så kort tidshorisont. Norge har en teknologihistorie og et brukermønster som gir komparative fortrinn på trådløs teknologi. Mange aktører har sett mulighetene i vår vanskelige geografi, og har derfor satset i Norge. Norsk næringsliv er derfor godt posisjonert for å ta del i den eksplosive, globale veksten i bruken av trådløse tjenester og teknologier - fremfor alt på mobiltelefoniområdet. Med en årlig vekst på over 40 prosent, og med en utbredelsestakt som tilsier to milliarder mobilbrukere i 2008, er dette utvilsomt et område med stort potensial.

VI HAR EN REKKE MARKANTE produsenter av utstyr og tjenester på mobilområdet: Data Respons har som målsetting å bli et av Europas ledende selskaper innen innebygde datasystemer i det industrielle markedet. Opera Software har verdens beste nettleser på mobiltelefoner. Telenors posisjon som internasjonal mobiloperatør kan være en eksportkanal for gode løsninger utviklet i Norge.

Å mobilisere næringslivet betyr å motivere og stimulere næringslivet til økt forskningsinnsats. Dette er hovedmålet for forskningsprogrammet «Trådløs Fremtid», som SINTEF, Abelia og Telenor står bak. Utvikling og anvendelser av trådløs teknologi er et område som allerede har vist levedyktighet, og hvor norske bedrifter utgjør en spirende klynge. Med prioritert satsing fra private og offentlige aktører er det gode muligheter for avkastning på forskningsinnsatsen, og for å skape en konkurransedyktig næring i sektoren. Men det haster. Flere land har nemlig ambisjoner om å bli best på anvendelse av trådløs teknologi. Og de har større ressurser og en klarere strategi enn det forskningsmeldingen gir uttrykk for.