Kan presidentjobber outsources?
KOMMENTAR: I spørreundersøkelser mener over halvparten at Barack Obama står overfor større utfordringer enn noen annen amerikansk president har gjort.
Utfordringene kan deles i fire grupper; nasjonens fattigdomsproblem, den økonomiske krisen, terrortrusselen og klimatrusselen. Han kan ikke fikse det ene uten å påvirke det andre.
Verden forventer at Obama skal innta sjefsstolen i den globale virksomheten, Jorden AS.
Det er en jobb så komplisert, kompetanse- og tidkrevende at den vanskelig kan utføres av en mann alene.
Men det er han trolig klar over.
Politikkens "Mick Jagger"
Barack Obama er blitt kritisert, delvis med rette, for liten politisk erfaring, særlig med utenrikspolitikk, og for å være passiv og litt konfliktsky.
Obama har derfor ansatt Joe Biden som visepresident. Biden er en av de mest drevne politikerne i USA med 35 års erfaring fra Senatet, de siste årene som leder av utenrikskomiteen. Han er en autoritet på den internasjonale arena, men er kanskje like kjent som Senatets største sleivkjeft.
Barack Obama er utdannet jurist, og trenger seriøse økonomikunnskaper for å håndtere den alvorlige økonomiske krisen.
Det er ingen tilfeldighet at han har bedt finansguruen, verdens rikeste mann, Warren Buffett om å være en av hans økonomiske rådgivere. I 2002 advarte Buffett mot de strukturerte finansproduktene som ligger bak dagens finanskrise. Han kalte dem "finansielle masseødeleggelsesvåpen" som vil bringe hele verdens finanssystem i kne.
Barack Obama fremstår som politikkens "Mick Jagger", hvis største talent er å forføre publikum.
Årsaken til den karismatiske rockestjernens bæredyktige suksess er hans evne til å omgi seg med gode rådgivere.
Det samme synes å være Obamas strategi.
Trenger støtte
I USA er det nærmere 40 millioner mennesker som lever under fattigdomsgrensen.
50 millioner har ikke råd til sykeforsikring.
Presidenten lover å halvere fattigdommen i løpet av10 år, bruke 65 milliarder dollar på helseforsikring til alle, samt opprette 20 "garanterte nabolag" i utsatte områder med fullt servicetilbud til alle som bor der.
Men amerikanske myndigheter har allerede ufinansierte lovfestede forpliktelser i helse- og sosialsektoren for 41 000 milliarder dollar, som tilsvarer cirka tre ganger landets brutto nasjonalprodukt.
Denne floken løses ikke over natten og presidenten er avhengig av å beholde støtten han har i befolkningen for å klare oppgaven. Den økonomiske krisen vil, på kort sikt, ta prioritet over de sosiale problemene, og Obama må foreta noen vanskelige valg.
Han får bruk for all sin sjarme og veltalenhet for å overbevise velgerne om at han akter å stå ved sine valgløfter, så vel som løftene fra tidligere presidenter.
Sak nr. 1
Finanskrisen og de voksende økonomiske problemene er det første Obama må ta tak i.
Det er tre viktige forhold han må ta stilling til.
Det første er å bestemme hvordan pengene i krisepakken på 700 milliarder dollar skal fordeles. Skal pengene bare brukes til å fylle opp tomme bankhvelv, eller finnes det smartere løsninger?
Det andre er en ny stimulipakken til befolkningen som det er bred enighet om. Spørsmålet er om Obama vil legge den frem nå, og risikere den blir nedstemt eller utvannet i Kongressen, eller vente til etter 22.januar når demokratene er i flertall og kan få det som de vil.
For det tredje må den nye presidenten gi et utvetydig signal om hva han tenker å gjøre med skattene. I dagens situasjon er det sannsynlig at den varslede skatteøkningen på kapitalinntekt blir utsatt et par år.
Trolig må flere av Obamas velmente valgløfter legges på is som følge av den økonomiske krisen.
Krigsarven
Amerikanske velgere har sagt fra at de ønsker en annen utenrikspolitikk enn den George W. Bush har ført.
Men amerikanske presidenter har en bemerkelsesverdig evne til å havne i konflikter.
Det er tvilsomt at Obama-perioden blir 100 prosent konfliktfri.
Han arver også to kriger - Irak og Afganistan.
Obama vil avslutte krigen i Irak og trekke soldatene ut, men i Afganistan vil han trappe opp og fortsette jakten på bin Laden og al-Qaeda.
Bush-administrasjonens krig mot terror vil han bytte ut med en ideologisk ordkrig der Obama prøver å vinne sympati og allianser i den muslimske verden for å motvirke fundamentalistenes propaganda.
Han sier likevel at han ikke vil nøle med å bruke militærmakt mot terrorister som utgjør en direkte trussel mot USA.
"Alan Sarkobama"
Det forventes også at den nye presidenten vil spille en aktiv rolle i utformingen av et nytt økonomisk system.
I denne prosessen ligger landminene tett som brostein i en bergensgate, men Obama blir nødt til å involvere seg personlig i større grad enn presidenter vanligvis gjør for å redde stumpene av USAs renomè som økonomisk supermakt.
Men klimatrusselen blir uansett Barack Obamas viktigste kamp. Han vil redusere utslippet av klimagasser med 80 prosent innen 2050, samt redusere forbruket og nasjonens avhengighet av olje fra andre land.
Hvordan Barack Obama kommer ut av de internasjonale forhandlingene vil være avgjørende for hvordan de nasjonale problemene blir løst.
For å lykkes trenger han alle sine analytiske og taktiske egenskaper. I tillegg trenger han pengepolitisk kunnskap på nivå med Alan Greenspan og pågangsmot som Nicolas Sarkozy.
Barack Obama må transformeres til en slags "Alan Sarkobama" - alternativt outsourse deler av presidentjobben for eksempel til verdens nye økonomiske supermakt, Kina.
