Informasjonskrisen
KOMMENTAR: Saken om mulig ulovlig innsidehandel i DnB NOR i forkant av regjeringens krisepakke illustrerer problemet, og reiser nye spørsmål om hvordan fremtidens finansmarked bør reguleres.
Det er lite sannsynlig at DnB-sjefen Rune Bjerke, noen i regjeringen eller i Norges Bank har hatt til hensikt å gjøre et kupp i forbindelse med krisepakken, men informasjon om tiltakene kan likevel ha kommet på avveier.
Fri flyt
Ny teknologi har forandret finansmarkedene totalt i løpet av få år.
Nå foregår det meste av handelen over internett, også kommunikasjonen mellom partene.
Økonomiske analyser og risikoberegninger blir gjort av dataprogrammer.
Alle går rundt med en mobiltelefon og kan sende tekst, lyd og bilder til hvem som helst, når som helst.
På jobben sitter vi med MSN og Facebook og kan snakke med hvem vi vil, når vi vil, om hva vi vil.
I diskusjonsforumene går diskusjonen døgnet rundt.
Informasjonen som flyter rundt i cyberspace er grenseløs, øyeblikkelig og gratis.
Samtidig øker tyveri og misbruk av informasjon kraftig med hacking, pishing og annen datakriminell aktivitet.
Sentralbanksjef Svein Gjedrem jobbet en stund med krisepakken før den ble lagt frem, og har sikkert rådført seg med andre som igjen har snakket med sine rådgivere. Informasjon om planen kan ha blitt snappet opp mange steder.
Globalt mønster
DnB NOR-saken passer godt inn i et globalt mønster vi har observert de siste årene.
Tilsynsmyndigheter over hele verden sitter opp til ørene i mistenkelige transaksjoner.
I USA økte antall rapporterte tilfeller av mistenkelig, og mulig ulovlig, innsidehandel kraftig i perioden 2006 til 2007. Det skjedde typisk i forkant av flere store oppkjøp og fusjoner der private equity-selskaper var involvert.
I forbindelsen med årets finanskrise ser vi også mange eksempler på mistenkelig handel.
På Island granskes en handel med Kaupthingaksjer i forkant av redningspakken til de islandske bankene. Ifølge Islands Radio ble 17 prosent av aksjene i Kaupthing solgt dagen før banken ble suspendert fra børsen og senere nasjonalisert. Prisen lå 5 prosent over markedspris.
Det amerikanske børstilsynet undersøker blant annet mistenkelig økning i omsetningen av salgsopsjoner på Bear Stearns-aksjene like før Wall Street-ikonet gikk over ende.
Security and Exchange Commision prøver også å finne ut hvorfor handelen i Goldman Sachs-aksjene økte kraftig en halv time før milliardæren Warren Buffett annonserte sitt aksjekjøp i selskapet.
Økt handel med opsjoner har ofte vist seg å være tegn på at noen vet noe som ikke andre vet. Det samme gjelder den såkalt "shorthandelen" - spekulasjon med lånte aksjer for å tjene på kursfall.
Forskere ved Center for Economic Policy Research mener den økende innsidehandelen henger sammen med at transaksjonene i finansmarkedet blir større og involverer stadig flere selskaper og personer.
Tilbake til 80-tallet
Midt på 80.tallet så vi også en kraftig økning i mistenkelige transaksjoner.
Dagens innsidehandel foregår i stor grad på samme måte; to familiemedlemmer som jobber i forskjellig selskap slår seg sammen, en bankmegler ringer en venn, eller en analytiker betaler gjeld med noen verdifulle tips.
- Vi har å gjøre med folk som ikke husker det som skjedde for 20 år siden, som tror de er hevet over loven og at myndighetene ikke har teknologien som trengs for å avsløre dem, sier leder for markedsovervåkningen på New York børsen, Robert A. Marchman.
Asymmetrisk informasjon
Forskerne George Akerlof, Michael Spence og Joseph Stiglitz fikk i 2001 Nobelprisen i økonomi for sine studier av asymmetrisk informasjon i markedene.
Asymmetrisk informasjon er betegnelsen på en situasjon der den ene part i en handel har mer informasjon og viten enn motparten.
Lånetakere vet som regel mer om sin betalingsevne enn utlåner, forsikringstakere vet som regel mer om sin risiko enn forsikringsselskapet, selgere vet mer om produktet enn de som kjøper det og konsernsjefen vet mer om selskapets økonomiske situasjon enn aksjonærene.
Denne forskjellen i kunnskap og informasjon fører til det som kalles "adverse selection" (motsatt utvelgelse) - det vil si at dem som ikke burde få lån på grunn av dårlig betalingsevne har størst sjanse for å få det.
Asymmetrisk informasjon fører også til "moral hazard" (moralsk hasard). For eksempel kan en som har brannforsikring være mer tilbøyelig til å tenne på huset sitt for å nyte godt av forsikringssummen i forhold til en som ikke har forsikring.
Disse mekanismene har man vært oppmerksom på siden 70-tallet.
Krise
Finanskrisen lever av informasjon. Nyheter og rykter driver markedene.
Både markedsaktører og privatpersoner er i ferd med å miste tilliten til det økonomiske systemet rett og slett fordi man ikke vet hva som egentlig foregår, og den negative spiralen forsterkes.
Informasjonen til markedet (inkludert private lånetakere og småsparere) må bli et tema når nye reguleringer skal diskuteres. Kanskje bør den sentraliseres? For eksempel gjennom en internasjonal informasjonsbørs. Informasjonsbørsen må kunne skille rykter fra sannhet og bidra med uavhengige økonomiske analyser av høy kvalitet.
Når det gjelde misbruk av informasjon som ulovlig innsidehandel blir utfordringen for tilsynsmyndighetene å skille mellom asymmetrisk informasjon, vill spekulasjon og ren kriminalitet. Det blir uansett vanskelig. Det viktigste er derfor å bygge opp et fleksibelt tilsyn som raskt kan tilpasse seg utviklingen i markedet.
På nasjonalt nivå bør det arbeides med å implementere moralske kjøreregler slik at lover og regler i større grad blir fulgt. For eksempel gjennom obligatoriske kurs og seminarer for styremedlemmer.
Kanskje trenger ansatte lenger nede i organisasjonene, for eksempel bankenes meglere, også et kurs i god forretningsskikk.
