Idiotiens fyrverkeri

KOMMENTAR: Det tåpelighetens fyrverkeri som vi nå opplever i form vettskremte banksjefer, forvirrede investorer og panikkslage politikere startet i januar 2007.
Hele Norges finanselite var da samlet på SAS Raddison Hotel i Oslo der Skagen Fondene inviterte til konferanse med noen av de fremste økonomiske ekspertene i verden.
Blant andre den amerikanske investorlegenden Jim Rogers.

"En myk landing"

Konsensus blant ekspertene var at de siste årenes eventyrlige vekst ikke ville fortsette til evig tid, og at veksten ville avta svakt i løpet av de neste årene til et mer "normalt" nivå.
Meldingen til finansfolkene var; det blir en "myk landing".
Jim Rogers advarte riktignok mot både skyhøye råvarepriser og kollaps i dollarkursen.
Men også Rogers delte oppfatningen om at den enda mer eventyrlige utviklingen i Asia ville fortsette, og sørge for at USA og Europa kunne gire ned et par hakk uten betydelige problemer.
Med all respekt for Jim Rogers; det er over 20 år siden min første arbeidsdag som nyutdannet finansjournalist, mandag 19.oktober 1987, den såkalte "Black Monday". Siden da har jeg rapportert om en rekke økonomiske opp- og nedturer, men jeg har aldri hørt snakk om noen "myk landing".
Det undrer meg stadig at ingen så varsellampene, at ingen så de klassiske tegnene på en økonomisk boble.

Da fornuften døde

Den årlige veksten i brutto nasjonalprodukt her til lands nærmet seg 10 prosent.
Boligprisene flere steder i landet økte med 20 prosent i året, og ifølge Deutsche Bank overpriset med 25 prosent.
Eiendomsmeglerne spår ytterligere prisstigning.
Norske husholdninger økte sin gjeld med rekordstore 163 milliarder kroner.
Nesten 40 prosent av norske boligeiere har nå lånt mer enn boligen deres er verdt.
I Oslo selges leiligheter til en million kroner over takst.
Hovedindeksen på Oslo Børs når ny toppnotering 19.juni med 524 poeng, etter fem år med en gjennomsnittlig vekst på 33 prosent.
Norske bedriftsledere ser lysere på situasjonen nå enn de gjorde for et år siden, og venter at de gode tidene vil fortsette i 2008, melder NHO.
På Wall Street og i London blir det utbetalt bonuser for til sammen 80 milliarder dollar - et beløp som tilsvarer det samlede brutto nasjonalprodukt i land som for eksempel Romania eller Ukraina.
Og mens subprimeskandale eksploderer i all sin elendighet og FNs klimapanel advarer mot en økologisk katastrofe, er verdens oppmerksomhet rettet mot Paris Hilton.
2007 var året da fornuften døde.

Tidenes pyramidespill

Subprimefadesen avslørte et nytt og for mange ukjent finansmarked. Et lovløst marked for finansielle instrumenter som fungerte som et kasino for storbanker og hedgefond der man kunne vedde på alt, fra hvilke aksjer som vil falle i kurs til hvilket vær det kom til å bli.
I løpet av seks år hadde dette markedet vokst fra praktisk talt 0 til over 60 000 milliarder dollar - like mye som verdien av alle aksjene på verdens 10 største børser.
Et finansmarked bestående av verdipapirer uten underliggende verdier, basert på lånte penger, ditt til folk som i stor grad aldri ville bli i stand til å betale tilbake.
Men gjelden kunne refinansieres, økes og selges videre til både store og små investorer. For storbankene var det bare å håve inn.
Tanken om at tilgangen på ny kreditt skulle forsvinne, var totalt fraværende.
- Dette er det største pyramidespillet i finansmarkedenes historie, mener derivatekspert Janett Tavakoli.

Tidenes regnefeil

Storbankene satt astronomer, fysikere og matematikere til å konstruere sofistikerte instrumenter de færreste forstod noe av.
Papirene fikk den beste sikkerhetsvurdering av ratingbyråer som Standard & Poor's og Moody's. Hvordan pakker med subprimelån kunne få trippel-A-rating er fremdeles uforståelig. Det kan sammenlignes med et regnestykke der 10 pluss 5 pluss 1 blir til 30.
De kompliserte matematiske modellene som bankenes derivateksperter konstruerte viste praktisk talt null risiko.
De hadde glemt en vesentlig faktor i regnestykkene sine; den menneskelige.
- Spørsmålet er om risikoanalytikere er i stand til tenke forbi matematikken og formlene, og verdsette den menneskelige siden av finanssystemet, flokkmentaliteten og de utilsiktede konsekvensene, skrive den britiske finansguruen Paul Wilmott i en blogg.
- Selv om kunnskap om avansert matematikk er viktig i moderne finans, savner jeg de gamle dager da banksjefene hadde studert historie og vært ledere i debattgruppen på skolen.
- Mye matematikk er ingen erstatning for litt sunn fornuft og et åpent sinn, fastslår en av verdens fremste eksperter i moderne finans.

Tidenes sjokk

De mest pinelige øyeblikkene i finanskrisens utvikling fant sted i Kongressen i forbindelse med debatten om krisepakken på 700 milliarder til finanssektoren.
Banksjefen som hadde skapt krisen var dypt sjokkert over spekulasjonene de hadde tatt del i, hevdet at det ikke ante hva som foregikk Samtidig som de ba om milliarder i krisehjelp, ga de millionbonuser til toppledelsen.
Toppene i forsikringsgiganten AIG brukte 500 millioner dollar på manicure, pedicure og massasje etter å han mottatt nærmere 100 milliarder dollar i nødlån for å unngå konkurs.
- Jeg har innsett hvor komplisert denne saken er, sa sentralbanksjef Ben Bernanke, og da han var ferdig med å beskrive situasjonen for politikerne var det dødstille i salen.
Finansminister Henry Paulson ble spurt om hvorfor han ikke hadde innført en tilsynsordning med krisepakken på 700 milliarder og svarte: - Jeg ønsker ikke være uforskammet.
Det mest pinelige øyeblikket var trolig når tidligere sentralbanksjef Alan Greenspan måtte forklare seg.
- Jeg er i en tilstand av sjokk og vantro. Jeg forstår fremdeles ikke helt hva som har skjedd, sa mannen som anses som en av verdens fremste økonomieksperter.

Fyrverkeri av idioti

2008 kulminerer i et fyrverkeri av idioti og tåpeligheter.
Tre toppsjefer i amerikansk bilindustri ankommer Washington i hvert sitt luksuriøse privatfly for å be om nye milliarder i krisehjelp på bekostning av skattebetalerne.
Merrill Lynch-sjefen John Thain forlanger 10 millioner dollar i bonus i år for å ha solgt selskapet.
Goldman Sachs hjelper California å selge obligasjoner, men anbefaler samtidig sine kunder å selge dem.
Politikerne lover nye krisepakker, med ufinansierte forpliktelser i helsesektoren for 50 000 milliarder dollar, en utenlandsgjeld som er like stor og et underskudd på statsbudsjett som overstiger 1000 milliarder, og renten i sentralbanken settes til 0 prosent.
Forvalterlegenden, Bernard Madoff, blir arrestert og siktet for å ha stjålet 50 milliarder dollar fra noen av de rikeste banker og privatpersoner i verden.
Federal Reserve nekter å opplyse hvem som har mottatt nødlån for til sammen 2000 milliarder dollar av frykt for å skape mer uro og blir anmeldt for brudd på offentlighetsloven.
2008 var året da tilliten til finansmarkedene ble knust.
I 2009 vil det handle om å bevare håpet.
Det er avgjørende for hvordan krisen vil utvikle seg. Mister vi håpet, er depresjonen et faktum.