Hvor ble det av EU-barna?
De eldre kan glede seg og de unge kan gremme seg i det nye EU. For etter klassekamp, kjønnskrig og innvandrerstrid øker nå generasjonskløften.
Har du sett en 15-åring inn i øynene i det siste? Ikke så lett å få kontakt med noen i Eminem-hette, med solbriller plassert i pannen eller med hjernen langt inne i et monsterdataspill. Men de unge har grunn til å isolere seg.
De eldre har jo all moroa. Hvem er det som kjører sportsbiler, drar på ferie og sprader rundt i moteklær i TV-reklamen? Jo, generasjon 50+ med sine lett grånende, men fortsatt spenstige kropper. De «unge eldre» i Europa har pengene, jobbene og tiden til å nyte tidenes beste alderdom. Og verre skal det bli.
I EUs største marked, Tyskland, var hver fjerde borger over 50 år i 1990. I dag er det hver tredje, og om 15-25 år annenhver. De utgjør allerede en tredel av dem som kjøper ny bil. De er reiselystne, to tredeler av dem er på minst en langferie i året. De er storkonsumenter av konsertbilletter, sportsutstyr og kosmetikk. De lever livet, mens ungdommen skyves til side.
- Ensomhet og kjedsomhet hører snarere ungdommen til, spår Paul Baltes (65), direktør på Max Planck-instituttet i Berlin og mannen bak en av de grundigste aldersundersøkelsene det siste tiåret, der han fulgte 1200 eldre berlinere over ti år.
Næringslivet har for lengst oppdaget trenden og døpt de unge gamle Generasjon gull eller 50 pluss. Bare i Tyskland har generasjon 50+ en årlig kjøpekraft på 90 milliarder euro (over 700 milliarder kroner) per år, ifølge markedsforskningsinstituttet GfK.
I barnerike Norge høres det kanskje rart ut at de eldre er i ferd med å overta det europeiske samfunnet, men tendensen kommer også her. Europas aldring skyldes ikke bare færre barn, men også at folk lever lenger og har det bedre enn noen gang før. De har lengre tid å være gammel på.
Mens de fleste familier i Norge var opptatt av å teste 17. mai-tutere og lufte bunader, presenterte EU statistikk i anledning familiens dag (15. mai). Det var lite lystige tall for de 450 millioner EU-borgerne.
I de 25 EU-landene var det i 2005 hele 67 prosent husholdninger uten barn. Nesten hver tredje husholdning (29 prosent) består av én person. Det er flest par uten barn (24 prosent), og er det barn, så er de enebarn (16 prosent). Først på tredjeplass kommer tobarnsfamilien (13 prosent). Husholdninger med mer enn to barn er en raritet (fire prosent).
Det betyr ikke nødvendigvis at barna - eller de voksne - har det dårligere enn før. Men de har det annerledes, og det bestemmer i økende grad måten næringslivet vil selge sine produkter på.
Ekteskapene er heller ikke som før. Av de 2,2 millioner ekteskap som ble inngått i EU i 2004, kan nesten halvparten (en million) regne med at det ender med skilsmisse før døden skiller dem ad.
Flere barn vokser opp med en forelder; i Storbritannia er det hvert fjerde barn (24 prosent). Hvert tredje barn fødes utenfor ekteskap. Høyest er andelen i Estland (58 prosent), fulgt av Sverige (45 prosent), Danmark og Latvia (45 prosent).
Så hva er nytt? Enmannshusholdninger og lappeteppefamilier er for lengst normalt. Det nye er at denne familiestrukturen skal møte tidenes eldrebølge. Samfunnet blir eldre, og de eldre lever lenger. De yngre blir færre, og i mindretall overfor de eldre. Det vil også få politiske konsekvenser. Ikke bare for om kommunen skal åpne ungdomsklubb eller eldreklubb.
FNs befolkningsundersøkelser viser at mellom 10 og 20 prosent var over 60 år i de fleste EU-land (gamle og nye) i 1980. I 2000 var andelen 15-25 prosent. Hvis utviklingen fortsetter, vil andelen i 2050 være 30-40 prosent.
Norge er sammen med Irland, Storbritannia, Sverige og Nederland blant de få europeiske land som ifølge FN kan regne med en viss befolkningsvekst de neste årene. Men i land som Italia, Spania, Tyskland og Østerrike ligger det an til et befolkningsfall på fem-ti prosent de neste tiårene om utviklingen fortsetter som nå.
I det nye EU er situasjonen enda verre. I Baltikum, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn kan befolkningen synke med 20 prosent frem mot 2020. EU frykter at det i 2030 vil være 20 millioner færre EU-borgere, og at det for hver pensjonist (over 65) bare vil være to personer i arbeidsdyktig alder (15-65 år).
I Vest-Europa er det etterkrigsgenerasjonen fra 1945-60 som i løpet av de neste fem-ti årene blir pensjonister. De er den første generasjonen i Europa som har sluppet unna krig og levet et helt liv i en trygg velferdsstat. Verden har alltid blitt bedre for dem - og slik blir det også nå. Godt hjulpet av rause trygdeordninger (som etterkommerne ikke kan regne med) og formue skapt i en enestående boligboom kan de skli inn i alderdommen på et rekesmørbrød.
Men situasjonen er annerledes i sør og øst. I det katolske Sør-Europa er det en hel generasjon kvinner som har redusert antall barnefødsler på grunn av problemene med å kombinere jobb og barn. I Øst-Europa er det store grupper som etter kommunismens fall i 1989-90 mistet jobb, hus og pensjon, og det bidro til at en hel generasjon ventet med eller unnlot å få barn.
Hva vil så eldrebølgen i Europa føre til de neste tiårene? Et eksempel som utspiller seg i rask film, er det østlige Tyskland. I den tidligere kommuniststaten DDR er store deler av landet i ferd med å avfolkes. Landsbyer legges ned og arbeidsplasser forsvinner. Befolkningen eldes. I takt med at de dør, forsvinner infrastruktur som butikker, post og bensinstasjoner. Landet åpnes for ulver og bjørn, spår mediene.
Til tross for at tyske myndigheter har sprøytet over 10.000 milliarder kroner inn i oppbyggingen av denne landsdelen siden 1990, er det stadig flere innbyggere som forlater den. For jobbene og det gode liv er et par timer unna i storbyer som Hamburg, München og Frankfurt.
En lignende utvikling skjer i Øst-Europa - om enn i langsommere tempo og over større områder. Unge polakker og baltere drar til Skandinavia og Storbritannia for å jobbe slik slovaker, slovenere og ungarere drar til Østerrike, Tyskland og Italia. Noen av de unge blir værende ute. Hjemme sitter de eldre og håper på ekstra penger fra de som dro - kanskje for å pleie noen eldre 68-ere i Norge eller Spania.
Den europeiske eldrebølgen kan forsterke de økonomiske forskjellene som allerede finnes i Europa - mellom rike vestlige byer og fattige østlige landområder. Eurostats rikdomsstatistikk viser at sentrum av London, Brussel og Paris er de rikeste områdene, mens utkantene i Polen, Tsjekkia og Ungarn er fatttigst.
I EU-hovedstaden blir de nordiske land med sin barnevennlige politikk ofte fremhevet som eksempler på at utviklingen kan snus. Men om det er nok til å hjelpe ungdommen til et mer spennende liv er tvilsomt. Utviklingen mot eldresamfunnet er fortsatt sterkere. Og det er ingen trøst at de unge kan få være unge helt til de er 50.
Har du sett en 15-åring inn i øynene i det siste? Ikke så lett å få kontakt med noen i Eminem-hette, med solbriller plassert i pannen eller med hjernen langt inne i et monsterdataspill. Men de unge har grunn til å isolere seg.
De eldre har jo all moroa. Hvem er det som kjører sportsbiler, drar på ferie og sprader rundt i moteklær i TV-reklamen? Jo, generasjon 50+ med sine lett grånende, men fortsatt spenstige kropper. De «unge eldre» i Europa har pengene, jobbene og tiden til å nyte tidenes beste alderdom. Og verre skal det bli.
Saken fortsetter under annonsen
I EUs største marked, Tyskland, var hver fjerde borger over 50 år i 1990. I dag er det hver tredje, og om 15-25 år annenhver. De utgjør allerede en tredel av dem som kjøper ny bil. De er reiselystne, to tredeler av dem er på minst en langferie i året. De er storkonsumenter av konsertbilletter, sportsutstyr og kosmetikk. De lever livet, mens ungdommen skyves til side.
- Ensomhet og kjedsomhet hører snarere ungdommen til, spår Paul Baltes (65), direktør på Max Planck-instituttet i Berlin og mannen bak en av de grundigste aldersundersøkelsene det siste tiåret, der han fulgte 1200 eldre berlinere over ti år.
Saken fortsetter under annonsen
Næringslivet har for lengst oppdaget trenden og døpt de unge gamle Generasjon gull eller 50 pluss. Bare i Tyskland har generasjon 50+ en årlig kjøpekraft på 90 milliarder euro (over 700 milliarder kroner) per år, ifølge markedsforskningsinstituttet GfK.
I barnerike Norge høres det kanskje rart ut at de eldre er i ferd med å overta det europeiske samfunnet, men tendensen kommer også her. Europas aldring skyldes ikke bare færre barn, men også at folk lever lenger og har det bedre enn noen gang før. De har lengre tid å være gammel på.
Saken fortsetter under annonsen
I de 25 EU-landene var det i 2005 hele 67 prosent husholdninger uten barn. Nesten hver tredje husholdning (29 prosent) består av én person. Det er flest par uten barn (24 prosent), og er det barn, så er de enebarn (16 prosent). Først på tredjeplass kommer tobarnsfamilien (13 prosent). Husholdninger med mer enn to barn er en raritet (fire prosent).
Det betyr ikke nødvendigvis at barna - eller de voksne - har det dårligere enn før. Men de har det annerledes, og det bestemmer i økende grad måten næringslivet vil selge sine produkter på.
Saken fortsetter under annonsen
Ekteskapene er heller ikke som før. Av de 2,2 millioner ekteskap som ble inngått i EU i 2004, kan nesten halvparten (en million) regne med at det ender med skilsmisse før døden skiller dem ad.
Flere barn vokser opp med en forelder; i Storbritannia er det hvert fjerde barn (24 prosent). Hvert tredje barn fødes utenfor ekteskap. Høyest er andelen i Estland (58 prosent), fulgt av Sverige (45 prosent), Danmark og Latvia (45 prosent).
Saken fortsetter under annonsen
Så hva er nytt? Enmannshusholdninger og lappeteppefamilier er for lengst normalt. Det nye er at denne familiestrukturen skal møte tidenes eldrebølge. Samfunnet blir eldre, og de eldre lever lenger. De yngre blir færre, og i mindretall overfor de eldre. Det vil også få politiske konsekvenser. Ikke bare for om kommunen skal åpne ungdomsklubb eller eldreklubb.
FNs befolkningsundersøkelser viser at mellom 10 og 20 prosent var over 60 år i de fleste EU-land (gamle og nye) i 1980. I 2000 var andelen 15-25 prosent. Hvis utviklingen fortsetter, vil andelen i 2050 være 30-40 prosent.
Norge er sammen med Irland, Storbritannia, Sverige og Nederland blant de få europeiske land som ifølge FN kan regne med en viss befolkningsvekst de neste årene. Men i land som Italia, Spania, Tyskland og Østerrike ligger det an til et befolkningsfall på fem-ti prosent de neste tiårene om utviklingen fortsetter som nå.
I det nye EU er situasjonen enda verre. I Baltikum, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn kan befolkningen synke med 20 prosent frem mot 2020. EU frykter at det i 2030 vil være 20 millioner færre EU-borgere, og at det for hver pensjonist (over 65) bare vil være to personer i arbeidsdyktig alder (15-65 år).
I Vest-Europa er det etterkrigsgenerasjonen fra 1945-60 som i løpet av de neste fem-ti årene blir pensjonister. De er den første generasjonen i Europa som har sluppet unna krig og levet et helt liv i en trygg velferdsstat. Verden har alltid blitt bedre for dem - og slik blir det også nå. Godt hjulpet av rause trygdeordninger (som etterkommerne ikke kan regne med) og formue skapt i en enestående boligboom kan de skli inn i alderdommen på et rekesmørbrød.
Men situasjonen er annerledes i sør og øst. I det katolske Sør-Europa er det en hel generasjon kvinner som har redusert antall barnefødsler på grunn av problemene med å kombinere jobb og barn. I Øst-Europa er det store grupper som etter kommunismens fall i 1989-90 mistet jobb, hus og pensjon, og det bidro til at en hel generasjon ventet med eller unnlot å få barn.
Hva vil så eldrebølgen i Europa føre til de neste tiårene? Et eksempel som utspiller seg i rask film, er det østlige Tyskland. I den tidligere kommuniststaten DDR er store deler av landet i ferd med å avfolkes. Landsbyer legges ned og arbeidsplasser forsvinner. Befolkningen eldes. I takt med at de dør, forsvinner infrastruktur som butikker, post og bensinstasjoner. Landet åpnes for ulver og bjørn, spår mediene.
Til tross for at tyske myndigheter har sprøytet over 10.000 milliarder kroner inn i oppbyggingen av denne landsdelen siden 1990, er det stadig flere innbyggere som forlater den. For jobbene og det gode liv er et par timer unna i storbyer som Hamburg, München og Frankfurt.
En lignende utvikling skjer i Øst-Europa - om enn i langsommere tempo og over større områder. Unge polakker og baltere drar til Skandinavia og Storbritannia for å jobbe slik slovaker, slovenere og ungarere drar til Østerrike, Tyskland og Italia. Noen av de unge blir værende ute. Hjemme sitter de eldre og håper på ekstra penger fra de som dro - kanskje for å pleie noen eldre 68-ere i Norge eller Spania.
Den europeiske eldrebølgen kan forsterke de økonomiske forskjellene som allerede finnes i Europa - mellom rike vestlige byer og fattige østlige landområder. Eurostats rikdomsstatistikk viser at sentrum av London, Brussel og Paris er de rikeste områdene, mens utkantene i Polen, Tsjekkia og Ungarn er fatttigst.
I EU-hovedstaden blir de nordiske land med sin barnevennlige politikk ofte fremhevet som eksempler på at utviklingen kan snus. Men om det er nok til å hjelpe ungdommen til et mer spennende liv er tvilsomt. Utviklingen mot eldresamfunnet er fortsatt sterkere. Og det er ingen trøst at de unge kan få være unge helt til de er 50.
