Hva skjedde?
Noe gikk fullstendig galt for regjeringen de første dagene i september. Jeg kan ikke huske at en LO-leder noen gang har refset en Ap-statsråd for åpen skjerm slik Gerd-Liv Valla gjorde med arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen. Inkluderingsministeren beskyldes for å føre en politikk som ekskluderer folk som kan antas å ha høyere sykefravær enn andre.
Årsaken er regjeringens forslag om at arbeidsgiver skal betale 20 prosent av sykepengene til syke ansatte fram til seks måneder av sykefraværet, og 10 prosent av utgiftene de resterende seks månedene. Valla raser sammen med NHO-sjef Finn Bergesen jr. fordi de mener det vil støte folk ut av arbeidslivet fordi arbeidsgivere ikke vil ansatte personer som kan antas å bli mer borte fra jobben enn gjennomsnittet. Det gjelder eldre arbeidstakere og personer som sliter med kroniske sykdommer, har svak helse, sosiale problemer eller små barn.
Arbeiderpartiet får føle at den som er med på leken får smake steken. LO har alltid hatt stor innflytelse på Arbeiderparti-regjeringers økonomiske politikk, og Jens Stoltenberg har til de grader gitt LO-leder Valla betaling i form av innflytelse for at LO sørget for at nåværende regjeringskonstellasjon kapret et flertall av stortingsplassene. Og så skjer det: Regjeringen gjør et vedtak uten å konsultere LO på forhånd. Og det får LO-lederen til å se rødt.
Hvordan kunne de? Det er nærliggende å tro at de som trumfet gjennom forslaget i regjeringen regnet med at LO ville svelge det siden forslaget ensidig lemper byrdene over på bedriftene. Men LO gikk mot et lignende forslag da det ble fremmet av den forrige regjeringen for nesten to år siden, så de som vant dragkampen rundt Stoltenbergs bord har nok vært ofre for politikersjelen sin, den som får dem til å si ting de ikke mener når det er politisk lurt (slik arbeidsminister Hanssen for tiden gjør). Derfor regnet de med at også LO-lederen var besjelet på samme måte da hun gikk mot forslaget fra den forrige regjeringen. Men så viste det seg at Valla den gang ikke bare markerte motstand fordi forslaget kom fra en borgerlig regjering, men fordi hun faktisk mente det hun sa.
Vallas motstand Stoltenberg-regjeringens forslag skyldes nok mer enn at det vil hindre personer med fraværsrisiko i å bli ansatt. Forslaget øker presset på å innføre karensdager.
Statsminister Jens Stoltenberg sier at forslaget vil redusere sykefraværet fordi bedriftene kommer til å stelle bedre med de ansatte når de må betale mer av sykefraværet deres. Forskere betviler at ekstraskatten vil redusere sykefraværet nevneverdig, og antakelig er det bare et skinnargument fra statsministerens side. Arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen røpet nemlig (ubevisst?) i et intervju i Aftenposten at dette var en budsjettsak. Dermed bekreftet han mistanken om at regjeringen valgte denne ekstraskatten for å sikre et par milliarder kroner til dekning av noen av valgløftene.
Årsaken er regjeringens forslag om at arbeidsgiver skal betale 20 prosent av sykepengene til syke ansatte fram til seks måneder av sykefraværet, og 10 prosent av utgiftene de resterende seks månedene. Valla raser sammen med NHO-sjef Finn Bergesen jr. fordi de mener det vil støte folk ut av arbeidslivet fordi arbeidsgivere ikke vil ansatte personer som kan antas å bli mer borte fra jobben enn gjennomsnittet. Det gjelder eldre arbeidstakere og personer som sliter med kroniske sykdommer, har svak helse, sosiale problemer eller små barn.
Arbeiderpartiet får føle at den som er med på leken får smake steken. LO har alltid hatt stor innflytelse på Arbeiderparti-regjeringers økonomiske politikk, og Jens Stoltenberg har til de grader gitt LO-leder Valla betaling i form av innflytelse for at LO sørget for at nåværende regjeringskonstellasjon kapret et flertall av stortingsplassene. Og så skjer det: Regjeringen gjør et vedtak uten å konsultere LO på forhånd. Og det får LO-lederen til å se rødt.
Saken fortsetter under annonsen
Hvordan kunne de? Det er nærliggende å tro at de som trumfet gjennom forslaget i regjeringen regnet med at LO ville svelge det siden forslaget ensidig lemper byrdene over på bedriftene. Men LO gikk mot et lignende forslag da det ble fremmet av den forrige regjeringen for nesten to år siden, så de som vant dragkampen rundt Stoltenbergs bord har nok vært ofre for politikersjelen sin, den som får dem til å si ting de ikke mener når det er politisk lurt (slik arbeidsminister Hanssen for tiden gjør). Derfor regnet de med at også LO-lederen var besjelet på samme måte da hun gikk mot forslaget fra den forrige regjeringen. Men så viste det seg at Valla den gang ikke bare markerte motstand fordi forslaget kom fra en borgerlig regjering, men fordi hun faktisk mente det hun sa.
Vallas motstand Stoltenberg-regjeringens forslag skyldes nok mer enn at det vil hindre personer med fraværsrisiko i å bli ansatt. Forslaget øker presset på å innføre karensdager.
Saken fortsetter under annonsen
Statsminister Jens Stoltenberg sier at forslaget vil redusere sykefraværet fordi bedriftene kommer til å stelle bedre med de ansatte når de må betale mer av sykefraværet deres. Forskere betviler at ekstraskatten vil redusere sykefraværet nevneverdig, og antakelig er det bare et skinnargument fra statsministerens side. Arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen røpet nemlig (ubevisst?) i et intervju i Aftenposten at dette var en budsjettsak. Dermed bekreftet han mistanken om at regjeringen valgte denne ekstraskatten for å sikre et par milliarder kroner til dekning av noen av valgløftene.
