Hva med å holde kjeft av og til?

Ytringsfriheten er en rar ting. Etter at danske Jyllandsposten og en marginal liten norsk kristen avis har trykket noen tegninger av profeten Muhammed, har det tatt helt av i muslimske deler av verden. I vestlige land rister vi på hodet og de fleste skjønner ikke bæret av at noen skarve tegninger kan få slike konsekvenser. Vi i pressen har som sedvanlig vært tidlig ute og ropt vårt trylleord: Ytringsfrihet.

Fra barnsben av er vi innprentet at vi lever i et demokrati og at det blant annet betyr at vi har ytringsfrihet. Det står oss fritt å ytre nær sagt hva som helst. Bare det ikke setter andres liv i fare eller er direkte injurierende. Derfor rimer det godt med vår egen barnelærdom at vi ikke kan eller vil ta hensyn til at vi muligens støter noen når vi tegner profeten Muhammed.
For meg er dette absurd. Jeg vet jo at jeg for eksempel kan bruke ytringsfriheten til å fortelle naboer eller bekjente eller andre at jeg ikke liker dem. Jeg kan fortelle dem at de veier for mye, lukter svette eller rett og slett er usympatiske. Tvers igjennom. Alle som er oppvokst i et vestlig demokrati vet at dette er deres fulle rett. I ytringsfrihetens navn.

Da er det viktig å huske på noe pressen ofte er dårlig på: Vi har ingen ytringsplikt i Norge eller noe annet land. Det er bare en rett. Det betyr blant annet at vi ikke nødvendigvis trenger å si noe fordi vi mener det. Vi har rett og slett en rett til å holde kjeft også. Akkurat som pressen har rett til å la være å trykke tegninger av Muhammed dersom pressen forstår at dette utelukkende skaper trøbbel. Først for muslimer som føler seg tråkket på. Så for nordmenn og dansker som blir hatet og får sine ambassader stukket i brann. Og sist, men ikke minst, for norsk næringsliv, som på slutten av dagen må plukke opp regningen for all denne ytringsfriheten Jyllandsposten og den lille kristne norske avisen har benyttet seg av. En regning som kan bli svært stor for en lang rekke selskaper som selger sine varer og tjenester i muslimske markeder.

Egentlig vet vi det alle sammen. Det er ikke greit at vi sier alt vi mener. Selv om vi rent juridisk kan komme unna med det. Vi vet jo alle sammen hva som er akseptabelt å si til eller om hverandre og hva som ikke er det.
Og nå har forhåpentligvis vi alle lært at å lage tegninger av Muhammed ikke er noen vinner. Det er rett og slett en måte å skaffe oss en anselig mengde problemer på. Ytringsfriheten er noe vi skal bruke hver dag. Men hvis den rammer mennesker eller som nå, folkegrupper, så skal vi ha en tungtveiende og aktverdig grunn til å ytre. Ellers kan vi faktisk rett og slett holde kjeft.