Hatten av
Politikk er det muliges kunst, heter det. Jeg er ikke jevnt over imponert over norske politikeres evne til å gjøre umulige ting. Sånn jevnt over vil jeg tvert i mot si at norske politikere er akk så forutsigbare i sin retorikk. Og ofte svært lite nyskapende.
Men av og til skjer det heldigvis noe i norsk politikk som er ekstraordinært. Selvfølgelig alt for sjelden, men når det først skjer er det desto større grunn til å stoppe og gi litt ros.
Inntil nylig visste jeg for eksempel ikke at vår nye statsminister Jens Stoltenberg kunne trylle. Nå vet jeg bedre.
For det han har fått til på Soria Moria er imponerende. Han har sittet i forhandlinger med noen av landets mest krevende damer, og han har virkelig kommet godt ut av det.
Ta for eksempel SV. Partiet har lenge vært et friskt pust i en ellers grå, politisk hverdag. Men de fleste vet at SV ikke har hatt noen helhetlig politikk. Kristin Halvorsen snakker stort sett bare om å øke utgiftspostene i statsbudsjettet. Hun vil ha mer penger til barnehager, skoler og annet. Det er vanskelig å være uenig i dette. Men på spørsmål om hvor SV vil hente pengene fra, har det liksom ikke kommet noe godt svar på bordet. I valgkampen innrømmet da også Halvorsen at regning ikke er hennes sterkeste side. Dette er ikke noe problem. Vi trenger så avgjort politikere som kan annet enn å regne.
Mens forhandlingene skred frem på Soria Moria stilte såkalte eksperter fra pressen opp og snakket om hvordan Kristin Halvorsen kunne bli vår nye finansminister. Jeg husker hvordan jeg flirte av disse ekspertene. For så tjukk i hodet er ikke SV, at partiet vil ha finansdepartementet, tenkte jeg. For hva har nå egentlig Kristin Halvorsen å tjene på det? En finansminister skal være den som knurrer til alle som vil bruke penger og glefser etter enhver som tenker tanken på å øke offentlige utgifter. SVs politiske plattform er med andre ord en finansministers mareritt. Derfor er det spesielt at SV i det hele tatt ønsker å ta denne uriasposten i regjeringen. Kristin Halvorsen har bedt om trøbbel og kommer til å få det i bøtter og spann. Og Jens Stoltenberg har dermed tvunget SV til å bli en langt mer ansvarlig regjeringspartner enn det SVs velgere formodentlig setter pris på. Vi gleder oss til å høre mer om Kristin Halvorsens forsvar av handlingsregelen. 1 - 0 til Jens.
Så over til det andre virkelig store problemet i den nye regjeringen. Senterpartiet og Åslaug Haga. Hadde det vært opp til Senterpartiet hadde vi knapt hatt byer i dette landet. Og i en regjering er det selvsagt distriktspolitikk og landbruk som er stikkordene. Akkurat nå spisser det seg til i forhandlingene i Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Den store taperen ser ut til å bli landbruket i den vestlige verden. Norske bønder vil med andre ord få det svært tøft de neste årene. Dette vet selvsagt også Jens Stoltenberg og hans parti. Den nye uriasposten i en norsk regjering er med andre ord i lanbruksdepartementet. Derfor var det nok en genistrek av Jens da han fikk en senterpartist inn som landbruksminister. Det betyr at sinte bønder må bruke kruttet på sine egne de kommende årene.
Det er intet mindre enn elegant av Jens. For oss som ikke trodde på at det kunne gå bra med tre så forskjellige partier i en og samme regjering, må det tenkes på nytt. Jens Stoltenberg har vist at han er en slu rev i forhandlinger. Så langt: Hatten av for Jens.
