Halvårspakken

KOMMENTAR: Det kan sies mye bra om regjeringens forslag til ny krisepakke for bankene.
De gjør mange riktige grep, blant annet ved å gi bankene mulighet til å styrke egenkapitalen, dele dem inn i grupper etter finansiell styrke, samt stimulere obligasjonsmarkedet.

Det er også et elegant trekk å true med nasjonalisering dersom bankene som mottar hjelp roter bort pengene.

Men et par spørsmål kan definitivt stilles.

Først og fremst; er 100 milliarder nok?

Pakken på 100 milliarder vil gjøre bankene i stand til å øke utlånene med mellom 400 og 500 milliarder, ifølge finansminister Kristin Halvorsen som understreker at dette ikke kommer på toppen av eksisterende lån, men skal veie opp for det som forsvinner.

Etterspørselen faller

Etterspørselen etter lån, både blant bedrifter og husholdninger, faller skarpt.

I næringslivet er det allerede en negativ vekst i etterspørselen.

De ikke-finansielle foretakenes innenlandske bruttogjeld var 1 208 milliarder kroner ved utgangen av desember, ifølge Norges Bank.
Fra november til desember 2008 falt den årlige veksten i utlån til bedrifter fra 17,4 til 14,8 prosent.

Det vil si at bankenes utlån var 31,4 milliarder mindre i desember enn i november.

Regnet om til årsbasis gir det en negativ månedsvekst på 1,2 prosent - eller et bortfall av lån på gjennomsnittlig 14,5 milliarder per måned.

Undersøkelsen som Norges Bank la frem i januar viser at fallet i etterspørselen etter lån akselererer.

Strammer inn

Husholdningenes er kredittveksten ennå positiv, men det skjer i øyeblikket en dramatisk endring.

Husholdningenes innenlandske bruttogjeld var 1 869 milliarder kroner ved utgangen av desember 2008. Tolvmånedersveksten var 7,1 prosent, ned 0,2 prosentpoeng fra måneden før.

For bankene betyr det at husholdningene låner gjennomsnittlig 3,7 milliarder kroner mindre hver måned.

Men Norges Banks undersøkeler viser at etterspørselen fra husholdningene kan faller med anslagsvis 60 prosent i første kvartal 2009.

Med andre ord; folk vil låne cirka 132,7 milliarder kroner mindre i første kvartal i år, sammenlignet med første kvartal i fjor.

Holder et halvt år

Det er selvsagt mange forhold som vil spille inn her, ikke minst utviklingen i internasjonal økonomi, oljeprisen, valutakursen, pris og renter, m.m.

Men med bakgrunn i de tall og prognoser som foreligger vil bankenes utlånsvekst krympe i størrelsesorden 100 milliarder kroner hver måned fremover.

Oljepenger på spill

Regjeringen skal låne pengene som bankene skal få.

På søndagens pressekonferanse ble det ikke opplyst hvor Kristin Halvorsen skal låne de 100 milliardene, men det blir nok fra Norges Bank som må trykke opp noen flere pengesedler med Oljefondet som underliggende garanti.

Dette er noe som svekker statsfinansene på kort sikt, men sannsynligvis ikke nok til å svekke tilliten til norsk økonomi i vesentlig grad.

Foreløpig.

Hvem skal få lån?

Regjeringen oppretter et nytt fond på 50 milliarder som skal gi obligasjonslån direkte til bedrifter i konkurranse med bankene.

Dette fondet skal administreres av Folketrygdfondet.

Folketrygdfondet får altså oppgaven med å avgjøre hvilke bedrifter som skal få leve og hvilke som skal dø.

Det blir ingen lett oppgave, og foreløpig er det ikke laget noen spesifikke kriterier for å få lån fra det nye fondet annet enn at prosjektene skal være "gode".