Grønne illusjoner
KOMMENTAR: Flere peker på at den økonomiske krisen er en mulighet til å skape et nytt økonomisk system som motvirker de globale miljøproblemene og reduserer fattigdommen.
Men dem som håper på en grønn revolusjon, står i fare for å bli skuffet.
Markedskreftene er sterke, usynlige, og vil motarbeide alt som truer med å redusere lønnsomhet.
Dessuten vil sosiale og kulturelle forskjeller mellom land gjøre det vanskelig å enes om en ny definisjon av vekst og økonomisk suksess.
Men det bør være mulig å oppnå noen kompromisser - i første omgang.
Den blå kapitalismen
Det finnes mange oppfattninger av kapitalismen.
Denne artikkelen tar utgangspunkt i det økonomiske system som de fleste av de utviklede land benytter, og som er en blandingsøkonomi med markedsliberalisme og sosial fordelingspolitikk i skjønn forening.
Denne modellen ble først beskrevet av økonomen John Maynard Keynes i 1936.
I bunnen ligger den tradisjonelle kapitalistiske grunnholdningen om privat eiendomsrett. Det vi si at privatpersoner og private bedrifter selv skal ha råderett over sine eiendeler og selv bestemme hva de vil gjøre med dem.
Et annet kapitalistisk grunnprinsipp er teorien om et fritt marked, hvor markedskreftenes usynlige hånd er en selvregulerende mekanisme som korrigerer økonomien til felles beste.
Det som skiller Keynes fra andre kapitalister er hans påstanden om at markedet ikke alltid er selvregulerende, og at det noen ganger er nødvendig for myndighetene å gripe inn.
Det er likevel en bred oppfatning at vi trenger frie markeder som redskap til å skape velstand og trygghet i befolkningen.
Økonomen, Herman de Soto, mener årsaken til at fattige land ikke kommer ut av fattigdommen, til tross for store pengeoverføringer, er at de ikke har en reell eiendomsrett. Der er ikke noe offisielt eiendomsregister.
Folk og bedrifter kan ikke bygge opp kapital ved å tilføre eiendommene sine ekstra verdi fordi verdiene ikke kan selges. De kan ikke låne penger for å finansiere en verdiøkning fordi de ikke kan dokumentere at de faktisk eier eiendommene.
Fattige land er fattige fordi de ikke har en kapitalistisk markedsøkonomi.
Å hjelpe dem med å få enkle markedsmekanismer på plass vil trolig ha større positiv effekt enn å ettergi gjeld.
Den grønne kapitalismen
Uttrykket "grønn kapitalisme" er ikke nytt, men det er ikke klart definert.
En teori går ut på at økonomisk vekst kan bli miljømessig forsvarlig dersom effektiv og ren teknologi tas i bruk, og næringslivet begrenser produksjonen av materielle goder og i stedet øker produksjonen av service og tjenester.
Dette kalles bærekraftig velferd.
Men tanken om bærekraftig økonomisk vekst er bare en modifisert utgave av troen på at trær vokser inn i himmelen.
Problemet er at vi hvert år bruker 25 prosent mer av jordens naturressurser enn det som gjenskapes.
Økologien er økonomiens råvarer, og vi blir nødt til å tilpasse vårt forbruk i forhold til det kloden er i stand til å produsere.
Grønn kapitalisme vil bety at markedet brukes til å skape noen annet enn økonomisk verdier på bekostning av begrensede naturressurser.
Økonomiske verdier erstattes med livskvalitet, og naturressursene vi bruker må være dem vi ikke kan gå tom for; vind, sjøvann og solskinn.
Det grønne marked
Det innebærer at naturresursene må behandles på samme måte som vi behandler andre råvarer.
Hav, skog og luft må verdipapiriseres slik at de får en verdi og kan omsettes i et markedet hvor tilbud og etterspørsel avgjør prisen.
Men i motsetning til dagens råvaremarked vil det ikke være selskaper som tilbyr råvarer til samfunnet, men samfunnet som tilbyr naturresurser til bedriftene.
Hvert land kan ha et økofond som utsteder verdipapirer, verdt en bestemt mengde bruk av nasjonens skog, sjø eller luft.
Økofondene styres av forvaltere som er lovpålagt å ivareta eiernes - befolkningens og fremtidens generasjoners - interesser.
Økofondforvalterens oppgave blir å selge minst mulig økopapirer til høyest mulig pris.
På den måten kan jordens naturressurser kontrolleres og bevares, og vi får inntekter som kan brukes på bedre livskvalitet og finansiering av helsevesenet.
Myndighetene kan stimulere markedet ved støtte bedrifter som produserer fornybar energi (vindkraft, vannkraft, solenergi), bilprodusenter som utvikler el-biler, og sørge for en infrastruktur som sikrer at energien som produseres blir fordelt.
Det vil skape mange arbeidsplasser.
Bedrifter med forurensende utslipp blir nødt til å kjøpe økopapirer som dekker den mengden natur de skader.
Økofondene kontrollerer tilbudssiden og dermed prisen, og de miljøskadelige virksomhetene blir mindre lønnsomme.
Pengene som fondet tjener kan investeres i nye grønne prosjekter og utvide det grønne markedet.
Grønn etikk
Etter kapitalistiske prinsipper skal et marked bare ha en oppgave; å skape mest mulig verdier.
I det grønne markedet er verdiene definert som livskvalitet eller levestandard.
Selskaper får lov å produsere hva de vil, bare det gir mest mulig livskvalitet for minst mulig resurser.
Alkohol- og tobakkindustrien kan ikke vurderes i et moralsk perspektiv, bare i et økologisk perspektiv på linje med andre. For noen er det faktisk god livskvalitet å nyte en sigar og en Cognac etter middagen.
Heller ikke våpenindustrien kan diskrimineres fordi våpen kan være beskyttelse mot reduksjon av livskvalitet eller levestandard.
Etikk og moral er viktig, men det er ikke markedsaktørene som skal definere det.
Det må myndighetene gjøre med generelle lover, regler og normer.
Offentlig tilsyn og kontroll er nødvendig. Men verken myndigheter eller private selskaper representerer interessene til fremtidens generasjoner.
Derfor bør tilsynet være et uavhengig organ med et klart mandat.
Grønne illusjoner
En grønn økonomi bygget på kapitalistiske prinsipper er mulig.
Men slike fundamentale forandringer vil ta tid, og kreve global samordning.
USAs påtroppende president, Barack Obama, sier han vil stimulere økonomien med 700 milliarder dollar som i hovedsak skal brukes til miljøprosjekter og energibesparelser.
- Ren energi blir fundamentet i gjenoppbyggingen av amerikansk økonomi, sier en av rådgiverne til Obama.
Obama er en demokratisk liberalist som tror på det frie marked. Samtidig er han pragmatiker og gjør det han tror er best, uansett ideologi.
Kritikerne mener hans grønne økonomiske plan er en illusjon.
Det sa også mange om John F. Kennedys plan om å sende et bemannet romskip til månen. Åtte år etter plantet Neil Armstrong bena på planetens overflate mens verden stirret forbløffet på tv-skjermene.
En grønn kapitalistisk økonomi kan synes som en illusjon akkurat nå.
Men om noen år kan det være en realitet. Vi beveger oss i hvert fall i den retning.
