Godt nytt år!
2009 startet omtrent like dramatisk som 2008 sluttet.
Det vil si; etter det tradisjonelle nyttårsrallyet på bakgrunn av påtroppennde president Barack Obamas løfter om en enorm krisepakke på rundt 800 milliarder dollar begynte usikkerheten å spre seg igjen i midten av januar.
Da kom de første tegnene på at den økonomiske krisen hadde nådd realøkonomien.
Flere ikke-finansielle selskaper sender ut negative resultatvarsler, og arbeidsledigheten begynner å stige faretruende.
Krisen var i ferd med å skifte farge.
På randen av sammenbrud
14.januar kommer den første bekreftelsen på at tilstanden i finanssektoren er enda verre enn de fleste har regnet med.
Deutche Bank melder om et tap på 45 milliarder kroner i siste kvartal. Britiske HSBC trenger ytterligere 200 millarder kroner for å overleve, og Barcalys sparker 2100 ansatte.
Europeiske bankaksjer stuper, og på Oslo Børs ramler DnB NOR over 10 prosent.
Deretter følger den ene bomben etter den andre. Frykten er tilbake - enda sterkere enn før.
Tilliten til bankvesenet er nå fullstendig pulverisert.
Analysesjef Stig Myrseth i Orion Securities skriver i sin morgenrapport 19,januar at "økonomien er ute av kontroll"
19.januar konstanterer Myrseth at det bare er et spørsmål om tid før hele det globale bankvesenet er konkurs.
Historisk aksjon
Den koordinerte internasjonale redningsoperasjonen som nå følger har verden aldri sett maken til.
Med Obama på plass i det hvite hus, krisemøte mellom G7-landene og krisepakker både her og der begynner mange å tro at det verste er over - i hvert fall for finansforetakene.
- Dette er det største økonomisk terningkast verden har sett, sa direktør Justin Urquhart Stewart hos Seven Investment Management.
- Gambler med verdensøkonomien.
13.februar når finanskrisen toppen.
Banken som i 2007 var rangert som verdens sikreste bank - Wells Fargo - melder om et tap som er langt større enn hva markedet hadde forventet og opplyser at den har et kapitalbehov som er tre ganger større enn man først hadde regnet med.
Øst-Europa: - Verre enn Asia-krisen.
19,februar faller aksjemarkedet til det laveste nivået på seks år.
23.februar er det amerikanske aksjemarkedet tilbake på nivået fra 1997.
Historisk sentralbanksjef
Det er rundt dette tidspuktet den amerikanske sentralbanken, med styreformann Ben Bernanke i spissen, legger planene for det som skal bli den heftigste oppturen på børsen siden 30-tallet.
I siste halvdel av mars når markedet bunnen.
Ikke bare det; aksjemarkedet gjør en total helomvending anført av de sønderknuste finansinstitusjonene.
Plutselig legger bankene frem sine beste kvartalstall noensinne.
Aksjene til AIG - verdens største forsikringsselskap - som gikk overende med et brak, og har kostet amerikanske skattebetalere cirka 200 milliarder dollar, stiger i perioden mars til september over 300 prosent.
Folk begynner å bli mistenksomme, investorene vet ikke helt hva som foregår, frustrasjon og raseri tiltar i styrke.
Den grønneste våren i manns minne
I mai begynner sentralbankenes intervensjon i markedet å få konsekvenser for valutakursene og flere uttykker bekymring for bivirkningene av den voldsomme finansielle stimulansen.
Samtidig begynner forskjellige makroøkonomiske tall å vise en påfallende sterk bedring.
Et nytt økonomisk begrep dukker opp: "grønne skudd".
For mange blir det hele bare mer og mer mystisk.
10.august må USAs finansminister Timothy Geithner be Kongressen om lov til å øke underskuddet på statsbudsjettet mer enn det som er tillatt etter loven.
Ifølge Geithner er tilstanden "kritisk" for amerikansk økonomi.
Men aksjemarkedet fortsetter opp - stadig uten at noen helt forstår hvorfor.
Riktignok med noen svingninger innimellom som er minst like vanskelig å forklare.
Det synes som om markedet har mistet kontakten med den økonomiske virkeligheten.
Hvem er det egentlig som kjøper amerikanske verdipapirer? Med hvem sine penger? Hvorfor vil ikke FED opplyse hvilke banker som har fått låne penger? Eller hvor mye? Og hvem er egentlig "Big Head"?
Fra fest til farse
I løpet av høsten er utviklingen i finansmarkedene nærmest latterlig.
Verdens reservevaluta - amerikanske dollar - er nesten ingenting verdt.
Perifere valutaer som man knapt har hørt om er plutselig kurssatt 10 ganger mer enn hva de burde være, fundamentalt sett.
Gullprisen går til nivåer man ikke kunne forestille seg for et par år siden og aksjekursene er tilbake på toppnivå med de automatiske handelssystemene som (nesten) eneste aktører.
Forresten; er det noen som husker en bank som het Lehman Brothers?
Årets personer
Sentralbanksjef Ben Bernanke blir kåret til årets person av TIME Magazine, mens Financial Times utpeker Goldman Sachs-sjefen Lloyd Blankfein.
Begge har absolutt gjort seg bemerket i løpet av året,
Grilles om markedsmanipulasjon.
Men egentlig er vi vel bare kommet oss tilbake der vi var like før krisen startet høsten 2007.
Forskjellen er at markedet nå er avhengig av statlig subsidiering for å fungere.
Og det er heller ikke helt sikkert at resesjonen er over.
I tillegg har vi fått et nytt problem å hanskes med.
Det gjør 2010 til et enda mer spennende år.
Her er noen av analysene vi har presentert så langt:
Antal E. Fekete - San Francisco School of Economics
David Rosenberg - Gluskin Sheff
Tiårets beste investeringsråd
Den kjente kommentatoren John "Bob" Farrell har formulert "The 10 rules of investing".
Det er trolig noen av den beste rådene som noensinne er gitt.
For eksempel råd nummer ni: "Når alle ekspertene er enige, vil trolig det motsatte skje"
Her er alle Farrells 10 investeringsråd.
Lykke til i 2010!
"The 10 rules of investing"
