Gjestekommentar: Verdiskapning og privat eierskap

Når våre politikere i disse dager diskuterer tiltak for å øke verdiskapningen og sysselsettingen, er det gjerne med industrien som referanseramme. Man glemmer at over 60 prosent av verdiskapingen i økonomien skjer i tjenesteytende sektor. Bruttoproduktet i tjenesteytende næringer som andel av total verdiskaping har steget fra 57 prosent i 1980 til 61 prosent i 2002. Industrien har redusert sin andel fra 16 prosent til 10 prosent i den samme perioden.

HSH er opptatt av at den totale verdiskapningen i AS Norge må være så høy at vi sikrer et høyt velstandsnivå. Da kan man ikke se bort fra tjenesteytende næringer. En sektororientert næringspolitikk kan føre til at næringer med lav verdiskapning blir overfokusert og tilføres kapital og arbeidskraft som kunne kastet mer av seg i andre sektorer.

Stortingsproposisjon nr. 51 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv, som Stortinget nå har behandlet, omhandler de næringspolitiske virkemidlene gjennom SND og Forskningsrådet. De direkte virkemidlene er imidlertid bare av begrenset betydning for næringslivet og arbeidsplassene i forhold til de generelle rammebetingelsene. Produktiviteten har de siste femten årene vært desidert høyest i de deler av tjenesteytende sektor, som har privat eierskap. Dette til tross for at de næringspolitiske virkemidlene nesten ikke har vært innrettet mot privat tjenesteyting. For næringlivet sett under ett er de generelle rammebetingelsene mye viktigere, ikke minst skattepolitikken.

En av de viktigste rammebetingelsene det er verdt å gjøre noe med nå er formuesskatten, som hindrer kapitaloppbygging og investeringer i bedriftene med privat, gjerne aktivt eierskap. Formuesskatten rammer kapitaltilgangen til bedriftene, den er svært høy i Norge sammenlignet med andre land - nærmest særnorsk - og den virker diskriminerende overfor private investorer, i og med at staten, kommunene, utlendinger og norske institusjonelle eiere slipper unna.

Formuesskatten kan betraktes som en ekstraskatt på tilbakeholdt overskudd, som er den viktigste kapitalkilden for næringslivet totalt sett, og særlig for småbedriftene. Formuesskatten har således en svært uheldig effekt på bedriftenes evne til langsiktig finansiering og dermed mulighet for ekspansjon. Når underskogen av små og mellomstore bedrifter ikke har investeringskapital, begrenser det mulighetene til å øke sysselsettingen.

HSH er blant de mange organisasjoner i næringslivet som i disse dager har behandlet Skatteutvalgets innstilling (NOU 2003:9). HSH mener det er viktig å redusere marginalskatten på lønnsinntekt, slik utvalget foreslår, men marginalskattesatser på om lag 48 prosent er fortsatt for høyt. HSH mener utvalget burde gått bredere til verks og sett på mulighetene for å finansiere én felles skattesats for arbeid og kapital innenfor mandatets ramme mot å tette igjen mange av hullene i inntektsbeskatningen, bedriftsbeskatningen og avgiftssystemet.

HSH advarer sterkt mot innstramninger i delingsmodellen. Dagens kildemodell har vært betraktet som svært urettferdig blant våre medlemmer, og vi er klart positive til en overgang til en eller annen form for uttaks- eller utbyttemodell, selv om det gjenstår flere spørsmål til den modellen som foreslås. En uttaksmodell vil bidra til at bedriftene i større grad kan bygge opp egenkapital i bedriften. Vi anser det imidlertid som uheldig at utvalgets forslag kun gjelder aksjeselskaper, og at personlig næringsdrivende og deltakerlignede selskaper fortsatt vil være underlagt delingsmodellen. HSH advarer også mot en ytterligere skjerpelse av arveavgiften, som fører til at mange familiebedrifter selges, gjerne til sentraleide kjeder - utenlandske eller norske.

Til sammen virker formuesskatten, delingsmodellen og arveavgiften så tyngende for private eiere at det blir vanskelig å bygge opp et privat eierskap av betydning i Norge. Dette svekker også grunnlaget for verdiskapningen og sysselsettingen. Derfor er rammebetingelsene for privat eierskap HSHs oppgave nr.1.

Vibeke Hammer Madsen er administrerende direktør i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon. Madsen er tidligere partner i PA Consulting og har også jobbet som personalsjef i Statoil og organisasjonssjef i Kommunenes Sentralforbund. Hun har utdannet radiograf og har vært leder for Norsk Radiografforbund.