Gjestekommentar: Politisk økonomi

I USA er all oppmerksomhet nå rettet mot arbeidsmarkedet. Det som skjer der vil bestemme når den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve, eller Fed) vil begynne å heve renten igjen. Når renteoppgangen kommer i USA vil det påvirke renteutviklingen i andre land og dollarkursen. Arbeidsmarkedet ser også ut til å få avgjørende betydning for om Bush eller Kerry vinner presidentvalget til høsten.

Den amerikanske regjering har gjort alt for å få til en økonomisk oppgang i god tid før presidentvalget i november. Over statsbudsjettet er det satt inn store skattelettelser og utgiftsøkninger for å stimulere økonomien. Regjeringen har også fått god hjelp av Fed som har kjørt styringsrenten ned til 1 prosent. Resultatet er kraftig vekst i produksjonen, men tilsynelatende uten at sysselsettingen øker. Kerry og demokratene hamrer løs med at 2,3 millioner arbeidsplasser er tapt i industrien siden Bush overtok i Det hvite hus. «Outsourcing» (dvs flytting av arbeidsplasser til land som India, Kina og Mexico) er det nye politiske banneordet. Temperaturen i den politiske debatt om disse spørsmål dempes ikke av at stater hvor det er knappe marginer mellom hvem som vil vinne av Bush eller Kerry også er stater hvor industrisysselsettingen har vært mest truet.

Amerikansk arbeidsmarkedsstatistikk gir egentlig et blandet bilde av om sysselsettingen er i bedring eller ikke. Det er to hovedkilder for data om hvordan sysselsettingen utvikler seg. Den mest brukte er «non-farm payrol», dvs data over antall lønnstagere utenom landbruket. Dataene baseres på innrapportering fra et representativt utvalg bedrifter. I figuren er utviklingen i denne indikatoren representert med den blå kurven kalt «Lønnstagere utenom landbruke». Figuren viser hvordan antallet lønnsmottagere nådde en topp i 2000, falt i 2001 og 2002, og så vidt har begynt å vende opp de siste månedene.

Den andre kilden er data for total arbeidsstyrke og arbeidsledige. Dette er tall som lages på grunnlag av innrapportering fra et representativt utvalg husholdninger. De spørres om de er i arbeid, er arbeidssøkende osv. Det tilsvarer hvordan Statisk sentralbyrå henter inn data til den norske Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). Denne statistikken viser høyere tall for sysselsetting i USA enn «non-farm payroll». Det er fordi landbruket er med og fordi tallene også omfatter selvstendige næringsdrivende. «Husholdningdataene» vises i figuren i den rød kurven, kalt «Personer i arbeid totalt».

I løpet av 1990-årene ble differansen mellom de to kurven gradvis redusert. Det er forøvrig en tendens som også gjaldt før 1990. Det tyder på en overgang av personer fra landbruket og fra selvstendig næringsdrivende til lønnsmottagergruppen. Fra og med år 2000 har avstanden mellom de to kurvene begynt å øke igjen. «Husholdningsdataene» har faktisk vist en jevnt vekst i sysselsettingen siden begynnelsen av 2002.

Ikke overraskende er den amerikanske regjering ved finansdepartementet (Department of Treasury) opptatt av å fremheve «husholdningsdataenes» mer positive utvikling. De mener mye tyder på at antall selvstendig næringsdrivende er økende. Det skjer blant ved at bedrifter kutter ned på antall lønnstagere for så å hyre mange tilbake igjen som kontraktører. Kontraktører er definert som selvstendig næringsdrivende. Det gir bedriftene større fleksibilitet, og fritar dem for sosiale kostnader. For også i USA eksploderer kostnader til pensjoner og sykeforsikringsforsikring. Mange bedrifter har i det siste opplevd en økning i sosiale kostnader på både 20 og 30 prosent på et år.

Selv om «personer i arbeid totalt» heller ikke viser noe spektakulær vekst, gir tallene et vesentlig mer positivt bilde av utviklingen i arbeidsmarkedet enn det dataene for antall lønnstagere utenom landbruket gjør. Selv om Treasury ikke er helt upartisk, skal en ikke se bort fra at Bush risikerer å tape presidentvalget fordi opinionen og finansmarkedene fokuserer på feil dataserie. Demokratene vil nok i tilfellet se på det som en takk for sist. Etter deres oppfatning «stjal» Bush seieren i 2000.

Steinar Juel er sjeføkonom i Nordea og fast makrokommentator i Økonomisk Rapport.