Gjestekommentar: EU - inspirasjonskilde for Norge

Ikke bare i Norge opplever vi usikkerhet mht. den økonomiske utviklingen. EU har nettopp nedjustert sitt vekstanslag for 2003 til bare 0,4% - og samtidig opplever flere land store spenninger fordi den økonomiske veksten er så lav at regjeringene tvinges til å kutte i velferdsgoder. Motoren i europeisk økonomi, Tyskland, har nettopp iverksatt uvanlig kraftige innstramningstiltak, og i Frankrike er det sosial uro fordi inntektene ikke strekker til for å sikre fremtidige pensjoner.

Årsaken til det som fortoner seg som en krise, er et resultat av at EU-landene over lengre tid har hatt en dårlig utvikling økonomisk. Konkurranseevnen er kraftig svekket pga. et for høyt kostnadsnivå. Industrien flyttes til lavkostland, innovasjon og omstillinger går for langsomt, veksten uteblir og arbeidsløsheten øker igjen.

Hva gjør så EU? I år 2000 lanserte EU sin Lisboastrategi - som er en visjonær 10-årsplan - som har som mål å gjøre EUs industri til den mest konkurransekraftige, kunnskapsbaserte økonomi innen år 2010. Planen, som støttes av alle 15 EU-lands statssjefer, skal sikre innovasjon og nyskaping. Ambisiøse delmål er satt om økning i forskning og utvikling, og fornyet satsing på utdanning. Entreprenørskap skal oppmuntres og regelverk skal forenkles. Samtidig skal det gjøres et krafttak for å gjennomføre ideen om et reelt indre marked. En ny treårsstrategi skal drive tilbake de tendensene man ser til ny proteksjonisme blant EU-landene - og man ønsker fortgang på nye viktige områder som skatte- og avgifts-harmonering.

EU bruker nye metoder for å stimulere til at målene skal nås. Man benchmarker - fremhever de gode land og viser hvilke som sakker akterut. EU har også lansert uformelle, nye koordineringsmetoder for nettopp å stimulere til offensiv innovasjonspolitikk.

EU-lederne sammenligner Europa med USA, og de må konstatere at EU i det siste 10-året har sakket akterut, - sakte, men sikkert. EU er i forhold til USA en «lavvekstfelle», - og det er den Lisboastrategien og den nye indre-marked-satsingen skal nedkjempe.

Denne satsingen i EU er uhyre viktig for Norge. Fortsatt er det slik at av 70% av vår samhandel går til EU - vi samhandler for 800 milliarder kr årlig, - eller mer enn vårt statsbudsjett. Det er derfor svært viktig at EU kommer ut av sin krise og kan oppnå reell vekst igjen. Vi må bruke EUs strategi som målestokk for egen innsats for å få til helt nødvendig nyskaping. NHO bruker derfor Lisboastrategien for alt den er verdt for å få regjerningen til å legge frem en helhetlig, offensiv innovasjonspolitikk, som er minst likeså ambisiøs som EUs. Vi bruker den også for å vise hvordan statssjefene støtter opp om Lisboastategien.

I EU forstår man alvoret - og spørsmålet vi stiller oss i NHO er om vi i Norge klarer å fokusere vekst, nyskaping og omstilling når vi har oljeformuen som ligger der som en fristende sovepute. Forstår våre politikere alvoret?

«Skrekkscenariet» dersom vi nå ikke får til en kraftfull satsing i Norge på innovasjon og nyskaping, er at vi mister den tilvekst EU-landene skaper ved å satse på sin human kapital.

Da vil vi raskt oppleve at disse landene får et robust, ikke-oljeavhengig næringsliv, som opplever en vekst som raskt vil overstige verdien av hva vi kan høste fra oljesektoren. Og i tillegg vil vi kunne komme til å se at disse landene utvikler et fremtidsrettet, kunnskapsbasert næringsliv mens nedbyggingen av industrien i Norge fortsetter, fordi vi ikke klarer å skape nye virksomheter og arbeidsplasser når tradisjonell, arbeidsintensiv industri i Norge pga. høyt kostnadsnivå og for liten omstillingsevne uunngåelig må nedlegges.

Jon Vea er leder for internasjonal avdeling i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). I perioden 1990-92 arbeidet han som rådgiver for den norske delegasjonen til EU. Han har tidligere også arbeidet for Norges Eksportråd, Industridepartementet og Utenriksdepartementet.