Gjestekom.: Euro for alle?

Bør vi vrake kronen til fordel for euro? Svein Longva, sjefen i Statistisk sentralbyrå, tenkte høyt her om dagen. Kanskje burde vi utrede om det er praktisk mulig å innføre euro her til lands, som en medisin mot hollandsk syke?1) Bakgrunnen for Longvas bekymring er den samme som har gjort mange andre urolig den siste tiden: Kronen er nå så sterk at vår konkurranseutsatte industri er kommet i en lei skvis.

Til tross for at vi har innført et nytt pengepolitisk opplegg for bare halvannet år siden, med innføringen av inflasjonsmål og den mye debatterte «handlingsregelen», er det allerede mange som mener politikken ikke virker etter hensikten. Riktignok var det meningen at en sterkere kronekurs skulle olje (sic!) overgangen til mer tjenesteproduksjon på bekostning av konkurranseutsatt industri, men mange mener nå at kronen er blitt for sterk, presset på eksportindustrien er blitt for kraftig nå når konsekvensene begynner å materialisere seg.

Det kan tenkes flere alternative måter å få innført euro i Norge. Vi kunne for eksempel melde oss inn i EU. Men foreløpig debatterer politikerne kun om vi skal ha en debatt om dette, og de fleste virker til og med avvisende til å debattere om vi skal ha en debatt om å ha en debatt om EU-medlemskap. De stadige problemene med valutakursen og utsiktene til lavere renter vil kanskje vise seg å ha mørnet noen flere hvis det ble avholdt avstemning i dag, men i det store og hele virker ikke entusiasmen blant folk flest for EU-medlemskap særlig større enn i 1994.

Så har vi alternativet med fastkurs for kronen. Vi har forsøkt forskjellige varianter av dette opp gjennom årene, og er det en ting erfaringene med fastkurssystemer har vist, hjemme eller i utlandet, er det at de før eller siden sprekker. I et fastkurssystem må vi ha samme rentenivå som den valutaen kronen er knyttet opp mot, og siden Norge ofte kan være i en annen konjunkturfase enn Euroland, vil vi risikere å få helt feil rente i forhold til det den økonomiske situasjonen faktisk krever. Det så vi for eksempel i 1997 da Norges Bank satte renten kraftig ned for å stabilisere kronen. Slike skjevheter vil ha en tendens til å øke presset på valutakursen i tillegg til at feil rentesetting i seg selv er uheldig for økonomien og en spekulasjonsbølge vil lett få hele opplegget til å krakelere.

Et tredje alternativ som har vært diskutert er å innføre et seddelfond, en løsning som mest leder assosiasjonene i retning av land som Argentina hvor valutakursen virkelig har vært et problem - om enn av andre årsaker enn her i landet. Idéen bak et seddelfond er at man ikke kan utstede mer penger enn man til enhver tid har dekning for i utenlandsk valuta. Skulle det oppstå spekulasjon mot valutaen, kan sentralbanken om nødvendig kjøpe hver eneste krone i markedet. Økonomiprofessor Steinar Holden har for øvrig påpekt at dette kan Norges Bank gjøre i dag, om det bare var dette det sto på. I så måte er det ikke noen egentlig forskjell i praksis på et seddelfond og en sentralbank med dype lommer som backer et fastkurssystem - det er kostnadene ved å forsvare valutakursen som er problemet og ikke evnen til å gjøre det.

Kanskje finnes det andre og bedre løsninger men sannsynligvis må euroentusiastene avvente et EU-medlemskap. For dem som ikke har tålmodighet til å vente så lenge kan man forsøke å få til et personlig ØMU-medlemskap.2) Sentralbanksjef Svein Gjedrem har ved flere anledninger sagt at vi må belage oss på et rentenivå godt over det i utlandet i flere år fremover. Mange har vært fristet av et rentenivå langt lavere enn vårt og tatt opp boliglån i utlandet. Ikke bare har det vært lavere renter å hente på valutalån, i tillegg har den kraftige styrkingen av kronen spist godt av hovedstolen. Ulempen er selvsagt risikoen for å tape penger big time dersom kronen skulle svekke seg. Mye av årsaken til at renten er lavere ligger i en usikret valutarisiko så det er ikke så lukrativt som mange tror når man regner inn dette. Men for noen finnes det en løsning, dvs. de kan sikre valutarisikoen uten at vinningen går opp i spinningen. De som arbeider i bransjer som har inntektene helt eller delvis i euro kan kanskje få til en ordning. Mange norske bedrifter, for eksempel fiskeeksportører, har betydelige inntekter i euro og vil kunne redusere sin valutarisiko dersom de også kan få lempet noen av sine utgifter over i samme valuta. For en lønnsmottaker som har tatt opp lån i euro kan det være hendig å få utbetalt akkurat nok euro til å betale boliglånet hver måned: Da kan han sove rolig uansett hva som skjer med valutakursen. På den måten vil arbeidsgiveren redusere sin valutarisiko samtidig som risikoen knyttet til boliglånet i euro forsvinner.

1 Hollandsk syke brukes vanligvis om en situasjon hvor store valutainntekter leder til innenlandsk overforbruk, tap av konkurranseevne og skvis for konkurranseutsatt industri. Navnet skriver seg fra problemene som oppsto i Nederland i kjølvannet av et kalas finansiert av gassinntekter på 60-70 tallet.

2 En idè jeg ikke har unnfanget selv, men som blant annet sirkulerer på Internett (hvor ellers!)

John Eriksen arbeider som makroøkonomisk analytiker i First Securities.