Gjestekom.: Bedre eksportbedrifter

Nyere forskningsresultater rundt bedrifters internasjonalisering kan spissformuleres på følgende måte: Enten har en nyetablert bedrift fokus på internasjonale markeder fra etablering, eller så vil den aldri oppnå annet enn marginalt eksportsalg. Konsekvensen er at en nasjons eksportpotensial ligger i to bedriftsgrupper: nyetablerte med internasjonal fokus og konkurransekraft («Born Globals») samt etablerte, eldre eksportbedrifter.

Dette er en del av bakgrunnen for at Mark Vaile, Minister of Trade i Australia, høsten 2002 presenterte en konkret ambisjon om å «boost the number of start-ups going global» med 1800. Med et tidsperspektiv på fem år, har en i Australia også pekt på de tiltak som er nødvendige for å nå denne målsetningen om flere nyetableringer med et internasjonalt markedspotensial. I en rekke land ser en nå hvordan det bevisst arbeides for å realisere denne type målsetninger og noen hovedtrender i denne sammenheng er tydelige.

Canada kan tjene som eksempel på de land som legger stor vekt på å samordne elementer i det offentlige virkemiddelapparat (Team Canada Inc.) dels for koordinering innad og ikke minst for å gjøre det tilbud som finnes lettere tilgjengelig for bedriftene. I en norsk sammenheng mangler det ikke på intensjoner om økt samarbeid mellom NFR (forskning), SND (kommersialisering) og Norges Eksportråd (internasjonalisering) – men spesielt når det gjelder koblingen mellom NFR og de to andre synes det å være vanskelig å finne mekanismer og arbeidsformer som fungerer.

Den andre hovedtrenden er at det velges sektorer som det fokuseres særskilt på. I slike satsinger inkluderes ofte ulike bransjeorganisasjoner og bedriftsrepresentanter aktivt. Samtidig ser en regionale satsinger med sterk fokus. I Odense arbeider en f.eks. aktivt med næringsutvikling rettet mot en spesifikk del av molekulær biologi: «proteom-analysis». Ambisjonen er å framstå som det naturlige geografiske sentrum for investeringer innen dette feltet. En forskningspark, universitetsmiljøet, det regionale sykehus, eksisterende bedrifter og kommunen gjør dette som en sterkt målrettet, integrert aktivitet.

En tredje hovedtendens er at den rolle universiteter og forskningsstiftelser spiller har økende betydning. Dette gjelder både som kilde til etablering av ekstremt spesialiserte bedrifter med betydelig markedspotensial, men også som kunnskapskilde for slike bedrifter i deres videre utvikling. I Norden er Oulu det mest kjente eksempelet. I tilknytning til universitetsmiljøet har en her tre forskningsparker (Technopolis, Medipolis og Micropolis) med mer enn 200 bedrifter tilknyttet.

En fjerde hovedtendens er økt vekt på nyetablerte bedrifter i de organisasjoner som tilsvarer Norges Eksportråd. I evalueringen av Eksportrådets SMB-program fra 2001, ble det påpekt at høyteknologibedriftene gjennomgående var mindre tilfreds med de tjenester som ble utført enn andre bedrifter. Dette er ikke noe særskilt norsk forhold. Avanserte, spesialiserte bedrifter vil både være krevende kunder, samtidig som spesialiseringsgrad og produktkompleksitet medfører betydelige utfordringer mht. å tilfredsstille de krav som stilles. Gjennom opprettelse av «Entreprenørskapsprogrammet» fra 2002, fokuserer en i større grad enn tidligere på nye kunnskapsbaserte bedrifter, men det er fremdeles behov for å vurdere hvorvidt arbeidsformer og innhold i de tjenester som tilbys er egnet for «Born Globals». Eksempelvis ser en både fra Sverige og Spania hvordan utdanningssystemet, Eksportråd og bedrifter samarbeider om trainee-opplegg direkte knyttet til enkeltbedrifters behov.

En femte hovedtendens er økt forståelse av den betydning et velfungerende kapitalmarked har for utvikling av nye, kunnskapsbaserte bedrifter. I en norsk sammenheng er dette av spesiell interesse. Internasjonale kapitaltilbydere som venture-selskaper finner i praksis Norge lite interessant. Dels på grunn av næringsstruktur og svak forskningsinnsats som gir liten tilgang på gode prosjekter, dels på grunn av oppfatninger av økonomisk klima og rammebetingelser for næringsvirksomhet. Dette reduserer tilgang på kapital for det enkelte prosjekt, men det medfører også at f.eks. norske private investorer og venture-selskaper har begrensede muligheter for exit, dvs. å selge seg ut av sine engasjementer. Den åpenbare konsekvens er at deres mulighet for å gå inn i nye prosjekter reduseres.

Dersom det skal gis noen enkle anbefalinger for politikkutforming rettet mot nye, kunnskapsbaserte bedrifter – synes tre forhold grunnleggende: For det første en vektlegging av å skape samfunnsmessig forståelse for den betydning etablering av og vekst i nye, kunnskapsbaserte bedrifter har for Norge på kort og lang sikt. Dette er et sentralt punkt i det arbeid som gjøres i Australia, og synes åpenbart relevant også i Norge. Det andre er formulering av konkrete, etterprøvbare mål og utforming av virkemidler og prioriteringer med sikte på å realisere disse. Dersom en f.eks. ønsker å legge til rette for 150 nye norske bedrifter innen medisinsk teknologi, ville forskningsmessig fokus på informasjonsteknologi og mikroelektronikk være nærliggende, med klare prioriteringer også av hvilke geografiske områder som har det tilstrekkelige potensial for å bidra til etablering av slike bedrifter.

Den tredje anbefaling er å tone ned prinsipper om næringsnøytralitet i innovasjonspolitikken. I en situasjon der Norge mangler industrielle lokomotiver innen sentrale vekstbransjer, har en råvarebasert næringsstruktur, har svakere forskningsinnsats enn OECD-snittet og et økonomisk klima som ikke oppfattes som særskilt gunstig for eksportindustrien – er det betydelig behov for bransjefokuserte satsinger der eksisterende bedrifter, FoU-miljøene og virkemiddelapparatet samarbeider mot konkrete mål. På bedriftsnivå er den brutale virkelighet at en i økende grad må foreta valg og spesialisere seg. Dersom en ikke gjør dette også på nasjonalt nivå, vil en svekke muligheten for å utvikle produkter og tjenester med den nødvendige internasjonale konkurransekraft.

Øystein Moen er førsteamanuensis ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (NTNU) og forfatter av «Born Global».