Giske tråkket feil

Det er 16 måneder siden styret i Statkraft ba om åtte milliarder mer i egenkapital og at staten begrenser seg til å ta ut i overkant av femti prosent av utbytte og ikke nærmere hundre prosent som er vanlig. Statkraft vil satse nærmere 90 milliarder kroner internasjonalt innen fornybar energi fram til 2015. De er overbevist om at dette vil være en god investering, ja faktisk gi en bedre avkastning enn det oljefondet gir. Men en slik storsatsing krever økt egenkapital og en mer beskjeden utbyttepolitikk.

På et seminar i går sa styreleder Arvid Grundekjøn, en pragmatisk og sindig sørlending, ifra om at 16 måneder er for lang tid. Og enda verre er det at de ikke har fått beskjed om når de vil får et svar. Næringsdepartementet "jobber med saken". Det er alt de får vite.

Forsiktig kritikk

Vi hørte ikke Grundekjøns foredrag. Det Dagens Næringsliv i dag refererer må kalles forsiktig kritikk. Men for Trond Giske gikk han over streken. Giske var på seminaret for å dele ut prisen "Årets styreleder".

-Jeg forstår at det å være styreleder kan være en krevende oppgave, men dialogen med eierne bør helst ikke foregå pressen, sa Giske fra talerstolen før han delte ut prisen. Etterpå sa Giske til pressen at han var overrasket og at han ikke kjenner til andre selskaper hvor styreleder går ut offentlig mot eier.

Giske vil ikke si når Statkraft vil gi et svar. Han peker på at man er i en krevende politisk prosess og at saken må vurderes grundig siden der her er snakk om å bruke offentlige midler i prosjekter det vil være risiko knyttet til.

Mens gresset tror

Det er helt riktig som Giske sier, det er ikke vanlig at en styreleder kritiserer eieren. Når det skjer, bør Giske lytte, for da har Statkraft et viktig anliggende. Styrelederen taler på vegne av et av våre selskaper med et enormt vekstpotensial innen fornybar energi. Statkraft mener de er på vei inn i en "mens gresset gror, dør kua"-situasjon. De trenger avklaring. De må jobbe ut fra klare strategier. 16 måneder for et selskap i et marked der det skjer mye, er en liten evighet.

Giske har imponert som næringsminister. Han er en døråpner av rang, engasjementet er stort, kunnskaper tilegner han seg raskere enn andre og han har gjennomslagskraft. Nå settes han på prøve som eier. Utfordringen er å forstå hvordan store bedrifter må ledes.

I går tråkket Giske feil. Han skulle nøyd seg med å si at han forstår Statkrafts utålmodighet. Han skulle minnet om regelen om at eiere og styreledere snakker sammen på kammerset, men at alle regler han unntak.

Istedenfor kan dette ende opp som en sak der Giske pukker på sin makt. I slutten av denne måneden blir det klart hvem som skal sitte i styret fremover. Dagens Næringsliv spekulerer i at Grundekjøn får sparken. Terje Vareberg, tidligere styreleder i Statkraft, fikk sparken for seks år siden, etter at han ved flere anledninger hadde kritisert at staten tok ut nær sagt alt utbytte hvert år i stedet for å la en del bli igjen for å styrke selskapets egenkapital. Hvis Grundekjøn nå sparkes, vil det bli oppfattet som en straff fra Giske fordi han er blitt kritisert for ikke å jobbe raskt nok.

Giske er opptatt av makt og han bruker den på en glupere måte enn de rødgrønne næringslivsministeren før ham. Men han løser ikke utfordringen fra Statkraft med en "jeg bestemmer"-holdning. Her spørres det etter Giskes kompetanse. Er han i stand til å opptre som en kompetent og handlekraftig eier?

Intern uenighet

Vi forstår saken er vanskelig. Det er garantert intern uenighet. Istedenfor å la det bli taust som i graven i 16 måneder og ikke si noe om når det blir tatt en avgjørelse, kunne han i det minste skåret igjennom og sagt at staten ikke vil ta mer enn 75 prosent av overskuddet i utbytte. Det er da noe.

Det er tendenser til at staten halvt bevisst, halvt ubevisst bidrar til at t det utvikles en lydighetskultur i etater og statlige virksomheter. Regjeringen må tåle å høre hva sjefer for Posten, Statkraft, NSB, Jernbaneverket og store statlige etater mener. Det kan ikke være slik at de alle henvises til kammerset. Det kan ikke være slik at alle må passe seg for ikke si noe den ansvarlige statsråd ikke liker å høre.

Den debattglade Trond Giske bør vise større raushet enn av viste i går. Han bør tåle langt mer fra sine undersåtter enn det Grundekjøn vartet opp med i sitt foredrag. Vinnere tåler kritikk. Det er tapere som rir prinsipper om lydighet og forsiktighet.