Fryktet og hatet

Publisert: 3. juli 2002 kl 15.29
Oppdatert: 23. mai 2016 kl 22.12

Norge har underskudd på kapitalister. Derfor kan de få som har akkumulert noen hundre millioner kroner eller mer, ganske lett ta over styringen i enkeltbedrifter. De kan skalte og valte med småaksjonærer, passive pengeforvaltere, ledelse og ansatte - og hele samfunn.

Hvis de vil.

Denne makten er i stor grad ny. Vi er ikke vant til at handlekraftige nye og utålmodige penger bestemmer så mye. Derfor er vi så opptatt av dem. Derfor skal og må vi følge med dem. For de former våre samfunn mer enn de kanskje selv er klar over?

Stemmer de mange honnørordene om langsiktighet og samfunnsansvar?

Øystein Stray Spetalen er en av de mest markerte, nye kapitalistene. Ikke fordi han har trukket bestemt i trådene i de store nasjonale dramaene vi har opplevd siden Blystad-angrepet på Kosmos midt på 80-tallet: Orkla, Kværner, Storebrand/Kreditkassen. Men fordi han i et meget tydelig språk uttrykker idéer og handlinger som profilerer denne nye standen:

Med selvtilfreds mine gikk han nylig i bresjen for opprøret mot Kværners tidligere ledelse. Påstandene om hans evner til å manipulere aksjekurser til det beste for seg selv, er gjentatte. Meglerstanden han en gang tilhørte, avfeier han nærmest som en samling idioter.

- Aksjemeglere er til for å spre møkka, sa han i et intervju med ØR i fjor. «Shipping er ikke basert på brain power», var en annen iøynefallende «oneliner».

Saken fortsetter under annonsen

Her er en mann som ikke nøler med å svinge den verbale pisken. Han er tydelig så det holder, og det bidrar også til at han er en av de mest interessante nye offentlige debattantene i dette landet.

I dette nummeret ser vi på hva det betyr å ha Øystein Stray Spetalen som langsiktig eier. Våre spørsmål var mange til hans fem år i VIF: Hvordan farer han frem med stoltheten på Oslo Øst, identitetsskaperen for mer enn en bydel? Hva skjer med ledelse, bedriftskultur og klubbdemokratiet når en relativt ung «selfmade man» buldrer inn?

Har han respekt for minoritetsaksjonærene? Blir enkle regler fra arbeidslivet holdt i hevd? Er han en som bygger opp lagmoralen?

Skal vi dømme etter de mange personene som har bidratt med sine erfaringer, er han både fryktet og hatet. Spetalens handlekraftige framferd i Vålerenga har skapt mange skjebner. Han tar så mange snarveier og taler i så overtydelige ordelag at folk har fått problemer i ettertid. Store problemer.

De føler seg mobbet, overkjørt, ja, de står for første gang frem på rekke og rad og vitner om den rene trakassering.

Aksjonærdemokrati synes også å være et fremmedord i Spetalens Vålerenga. Her undergraver han selve fundamentet for aksjemarkedet som effektiv kapitalinndriver.

«Når man tror at «jeg er verdensmester og alle andre tullinger», da er man veldig, veldig nær konkurs», sa han i fjorårets ØR-intervju. Dessverre ser det ikke ut som hans respekt for aksjemarkedet gjelder bedriftene han eier. Vår reportasje forteller om en person som er farlig nær å se på alle andre som udugelige tullinger.

Saken fortsetter under annonsen

Det er dårlig nytt for oss alle.