Finansministeren: Amoralsk og fingerklippet

Finansminister Per-Kristian Foss ligger fingerklippet igjen etter at Stortingets finanskomité har behandlet hans ønsker om hvordan et nytt skattesystem bør se ut. Vi har vært tvilsomme til finansministerens forsøk på å få dette Storting til å vedta aksjeskatt, mens neste Storting (etter kommende Stortingsvalg) som motpost skal avvikle eller redusere formuesskatten. Det endte med at de folkevalgte gjorde det klart for ministeren at det er flertall for ny aksjeskatt, og ikke noe mer. Vi får håpe at Foss gjennom dette forspillet i Stortinget i det minste har klart å få i gang en prosess som gjør at formuesskatten, som er så negativ for næringsutviklingen, etter hvert blir fjernet.

Økonomisk Rapport har tidligere avdekket hvordan mangelen på overgangsordninger lurer investorer og bedrifter inn i en skattefelle fordi nye regler skal gjelde uten et eneste sekunds forvarsel, slik at de skattereglene investorer og bedrifter forholdt seg til da de foretok sine transaksjoner ikke gjelder. Vi er fortørnet over at Foss på denne måten vil gi ekstra skatt til aktører i næringslivet fordi de har stolt på at Norges lover gjelder. Det er vilkårligheten som bestemmer hvem som rammes. Dette er slett politikk. Det falt finansministernes politiske rådgiver, Kaj-Martin Georgsen, tungt for brystet da vi sist tok opp dette i våre spalter. I et innlegg i forrige ØR skrev han at vår påstand om at vilkårlighetene rammer høy og lav sier mer om «nivået på Økonomisk Rapport enn om Samarbeidsregjeringen». Deretter kom han med en selvgod oppramsing av en rekke ting som er bra for næringslivet og som han påstår regjeringen har æren for. Foss’ rådgiver begrunner mangelen på forvarsel om regelendringer som følger: «Hadde vi ikke gitt endringene øyeblikkelig virkning, ville det invitert til betydelige tilpasningsmuligheter og forstyrrelser i aksjemarkedet».

Vi noterer oss at vi har en finansminister fra Høyre som synes det er bedre å ramme folk og bedrifter vilkårlig og å la hele næringslivet leve i mange måneder, kanskje i over et år, uten å vite hva slags regler som skal gjelde enn å innføre overgangsordninger. Det som blir vedtatt en gang i fremtiden skal etter Foss’ ønske ha virkning tilbake til 26. mars i år. Vi trodde hensikten med regler er at man skal tilpasse seg dem, og det hadde gått an å kontrollere tilpasningen ved hjelp av overgangsregler. Georgsens påstand om at tilpasningsmuligheter hadde gitt forstyrrelser i aksjemarkedet er tullprat.

Representanter for Høyre er ikke ærlige når de uten blygsel skryter det nye skattesystemet opp i skyene og når de påstår at systemet er godt mottatt i næringslivet. Landets største næringsorganisasjon har rast mot forslaget til Foss, og skatteeks-
perter har slaktet sider av forslaget. Vi anbefaler lesing av Ole Gjems-Ostads skattekommentar på side 34 i dette bladet, der han blant annet beskriver hvor papirkrevende det nye skattesystemet vil bli. Til tross for dette, tror vi likevel at det nye systemet vil bli bedre enn det gamle. Men i denne sammenheng er vi mest opptatt av at finansministeren gir blaffen i alle som rammes uvilkårlig og at han undergraver tilliten til at Norge noen gang får en regjering som vil gi næringslivet stabile rammebetingelser.

Foss sin rådgiver mener det hadde vært en fordel hvis Økonomisk Rapport i «større grad hadde bygget på seriøs analyse og større innsikt i hva Regjeringen faktisk står for». Slike usakelige formuleringer er en hersketeknikk som halvgamle menn før i tiden pleide å bruke overfor innsiktsfulle, kvinnelige motdebattanter i mangel av bedre svar. Nå lever altså praksisen videre hos Foss’ unge og relativt uerfarne politiske rådgiver. Vårt råd til hans sjef er å korrigere åpenbare feil når de blir avdekket, og å ikke ofre moralen til fordel for politisk taktikkeri. Vi lover leserne våre å følge med, og vi er mer opptatt av politikkens virkninger enn av innadvendt og amoralsk taktikkeri i regjeringsbygninger og Storting.