Europa akkurat nå: Til tjeneste, kanskje ...
Det er lett å bestille en kaffe i Europa. Den kommer så sant du kan si noe som ligner på kaffe. Cafe, kava, kaffe går bra enten du er på en fransk fortauskafe, i en balkansk basar eller i en norsk naturperle.
For alle kelnere forstår hva du mener. Men allerede ved øl, beer, cerveza eller pivo begynner problemene. Språk er den største hindringen for et indre europeisk tjenestemarked. Det skaper frykt for det fremmede og angst for det nye.
For europeere er blitt forsiktige folk. En gang var de sjøfarere og handelsfolk som krysset hav for å handle med nye verdensdeler. Nå ser de ut til å trives best hjemme. Bare knappe to prosent av de 453 millioner EU-borgerne bor og arbeider i et annet europeisk land enn det de kommer fra.
Til sammenligning har hver tredje EU-borger flyttet innenfor sitt eget land. 66 prosent av EU-borgerne kunne tenke seg å flytte fra sin hjemregion for å få jobb. Men bare 25 prosent kunne tenke seg å flytte til et annet EU-land for å gjøre det samme, viser en fersk undersøkelse som Europa-kommisjonen gjorde blant 24 000 EU-borgere i 2005.
Migrasjonsnivået mellom landene i Europa er det samme som for 30 år siden. Den gangen var det søreuropeiske gjestearbeidere som vandret til Tyskland, Be-Ne-Lux og Norden for å tjene sin daglige pasta til seg og familien. Nå er det østeuropeiske tjenesteytere som drar vestover til boomland som Storbritannia, Irland, Spania og Sverige. For pengene de tjener, kjøper de biler, renoverer hus og drar på ferie. Dermed drar de i gang en velkommen etterspørsel og skaper arbeidsplasser i det gamle Europa.
Likevel har titusener av fagorganiserte de siste ukene gått i tog og demonstrert mot EUs tjenestedirektiv som skal åpne og regulere den nye arbeidsflyten. De frykter at den polske rørlegger skal stå klar med rørtanga for å overta jobbene til gamle-EUs håndverkere.
Det er en forståelig interessekamp med et truende tema som kan oppildne medlemmene. Men noe overvurdert sett i lys av hvor store problemer det faktisk er med å få europeiske arbeidstakere til å flytte på seg. Selv Sverige - med åpne arbeidsgrenser og fire nye EU-land som naboer - fikk bare 5261 nye borgere fra EUs nye medlemsland i 2005.
Europa-kommisjonen har erklært 2006 som året for mobilitet blant arbeidstakere, og har forsøkt å finne ut hva som kan lokke til mer flytting på tvers av grensene. Bakgrunnen er den håpløse situasjonen med 19 millioner arbeidsløse i EU. Europa-kommisjonen håper å skape 2,5 millioner nye arbeidsplasser med friere flyt av tjenester.
For i dag bor ikke de arbeidsløse der jobbene er, men i områder der industri- og landbruksarbeidsplassene en gang var. Tall fra EUs statistikkontor Eurostat viser at 59 prosent av dem som bryter opp fra sin hjemregion for å søke arbeid finner det de søker innen et år. For dem som søker i hjemregionen, er det bare 35 prosent som lykkes.
Størst er sjansen for å finne jobb innen tjenesteytende næringer. Tjenester står for fire femdeler av jobbskapingen i vekstøkonomiene Storbritannia og Skandinavia. I de mindre liberaliserte fastlandsøkonomiene Tyskland, Frankrike og Italia er denne andelen opptil 10 prosent lavere.
For å bedre evnen til å utøve tjenester i flere land, har Europa-kommisjonen satt som mål at europeiske skoleelever skal kunne minst to fremmedspråk. Men det er langt frem. I dag kan bare halvparten av alle europeere et fremmedspråk.
Språk er en nøkkelfunksjon i tjenester. En vare kan nøye seg med en innholdsdeklarasjon. En kelner eller en rørlegger må kunne spørre og forklare seg om kundens behov.
Europeerne klamrer seg OGSÅ til jobben. Hele 36 prosent har hatt den samme arbeidsplassen i mer enn 10 år. I gjennomsnitt blir europeeren 10,6 år i jobben, mens en amerikaner til sammenligning holder ut i 6,5 år. Fast jobb er trygt og godt, men det bremser fleksibiliteten og nyskapningen.
I Europa er det Storbritannia og de skandinaviske landene som ligner mest på USA i jobbmønster. I Storbritannia, Sverige og Danmark har hver arbeidstaker i snitt seks jobber gjennom livet. Gjennomsnittseuropeeren har bare fire jobber i livet, mens jobbskiftene i Østerrike, Slovakia, Ungarn, Slovenia, Malta og Italia er enda sjeldnere.
Jo, lenger sør og øst man kommer i Europa, jo mindre mobile blir arbeidstakerne. Mens 50 prosent av polakker og luxemburgere kunne tenke seg å jobbe i et annet EU-land er andelen i Østerrike og Ungarn bare 25 prosent.
Sverige og Danmark har den høyeste andelen innbyggere med en positiv innstilling til arbeidsmobilitet med henholdsvis 79 og 72 prosent. Minst positive er folk i Hellas (33 prosent).
Men det kan man kanskje forstå en sommerlig ettermiddag på en gresk øy. Hit kommer jo likevel folk fra hele Europa for å nyte tjenester rundt sol, sjø og søt vin.
Kanskje er det nettopp Europas særegne kultur og natur som utgjør den største sjansen for en utvikling av tjenestesektoren. I Eurobarometer-undersøkelsen nevner 53 prosent reisefrihet og arbeidsfrihet som det mest positive de forbinder med EU - før både penger (felles euro - 44 prosent) og fred (36 prosent).
Billigflyene har allerede revolusjonert turistindustrien og hvordan vi ferierer. Millioner av travle mennesker tar sine hvileperioder langs Middelhavets strender, i Alpenes skiheiser og i kontinentale storbyer. Ingen steder i verden kan man skifte miljø, kultur og språk raskere og oftere enn i Europa.
Den tidligere tyske kansleren Helmut Kohl forsøkte i sin tid å skremme sine velgere med at samfunnet var i ferd med å bli en fritidspark. Men kanskje deler av Europa bør bli nettopp det.
La arbeidskrevende industri flytte til Kina og la amerikanerne bygge bombefly. Livsnytelse og luksus er allerede europeernes fremste konkurransefortrinn innen varer. Tyske biler, fransk kosmetikk, italienske sko, finske mobiltelefoner og norsk laks er allerede markedsledere.
Så hvorfor ikke gjøre det samme med tjenester? Amerikanere strømmer allerede til Middelhavet for å lære om det gode liv på fransk, spansk eller italiensk. I Alpene er det helseklinikker for velferdssultne pasienter fra Midtøsten og Russland. Millioner av kulturlystne kinesere og japanere trekkes hvert år til verdens største samling av slott og teatre mellom Madrid og Moskva.
Oppadstrebende asiater og overarbeidede amerikanere kan le av «Gamle Europa». Men de misunner oss også mye. Vi forstår riktignok ikke hva vi sier til hverandre, men er det et sted man kan leve av å drikke kaffe hos hverandre, så er det her.
For alle kelnere forstår hva du mener. Men allerede ved øl, beer, cerveza eller pivo begynner problemene. Språk er den største hindringen for et indre europeisk tjenestemarked. Det skaper frykt for det fremmede og angst for det nye.
For europeere er blitt forsiktige folk. En gang var de sjøfarere og handelsfolk som krysset hav for å handle med nye verdensdeler. Nå ser de ut til å trives best hjemme. Bare knappe to prosent av de 453 millioner EU-borgerne bor og arbeider i et annet europeisk land enn det de kommer fra.
Saken fortsetter under annonsen
Til sammenligning har hver tredje EU-borger flyttet innenfor sitt eget land. 66 prosent av EU-borgerne kunne tenke seg å flytte fra sin hjemregion for å få jobb. Men bare 25 prosent kunne tenke seg å flytte til et annet EU-land for å gjøre det samme, viser en fersk undersøkelse som Europa-kommisjonen gjorde blant 24 000 EU-borgere i 2005.
Migrasjonsnivået mellom landene i Europa er det samme som for 30 år siden. Den gangen var det søreuropeiske gjestearbeidere som vandret til Tyskland, Be-Ne-Lux og Norden for å tjene sin daglige pasta til seg og familien. Nå er det østeuropeiske tjenesteytere som drar vestover til boomland som Storbritannia, Irland, Spania og Sverige. For pengene de tjener, kjøper de biler, renoverer hus og drar på ferie. Dermed drar de i gang en velkommen etterspørsel og skaper arbeidsplasser i det gamle Europa.
Saken fortsetter under annonsen
Det er en forståelig interessekamp med et truende tema som kan oppildne medlemmene. Men noe overvurdert sett i lys av hvor store problemer det faktisk er med å få europeiske arbeidstakere til å flytte på seg. Selv Sverige - med åpne arbeidsgrenser og fire nye EU-land som naboer - fikk bare 5261 nye borgere fra EUs nye medlemsland i 2005.
Europa-kommisjonen har erklært 2006 som året for mobilitet blant arbeidstakere, og har forsøkt å finne ut hva som kan lokke til mer flytting på tvers av grensene. Bakgrunnen er den håpløse situasjonen med 19 millioner arbeidsløse i EU. Europa-kommisjonen håper å skape 2,5 millioner nye arbeidsplasser med friere flyt av tjenester.
Saken fortsetter under annonsen
For i dag bor ikke de arbeidsløse der jobbene er, men i områder der industri- og landbruksarbeidsplassene en gang var. Tall fra EUs statistikkontor Eurostat viser at 59 prosent av dem som bryter opp fra sin hjemregion for å søke arbeid finner det de søker innen et år. For dem som søker i hjemregionen, er det bare 35 prosent som lykkes.
Størst er sjansen for å finne jobb innen tjenesteytende næringer. Tjenester står for fire femdeler av jobbskapingen i vekstøkonomiene Storbritannia og Skandinavia. I de mindre liberaliserte fastlandsøkonomiene Tyskland, Frankrike og Italia er denne andelen opptil 10 prosent lavere.
Saken fortsetter under annonsen
For å bedre evnen til å utøve tjenester i flere land, har Europa-kommisjonen satt som mål at europeiske skoleelever skal kunne minst to fremmedspråk. Men det er langt frem. I dag kan bare halvparten av alle europeere et fremmedspråk.
Språk er en nøkkelfunksjon i tjenester. En vare kan nøye seg med en innholdsdeklarasjon. En kelner eller en rørlegger må kunne spørre og forklare seg om kundens behov.
Saken fortsetter under annonsen
I Europa er det Storbritannia og de skandinaviske landene som ligner mest på USA i jobbmønster. I Storbritannia, Sverige og Danmark har hver arbeidstaker i snitt seks jobber gjennom livet. Gjennomsnittseuropeeren har bare fire jobber i livet, mens jobbskiftene i Østerrike, Slovakia, Ungarn, Slovenia, Malta og Italia er enda sjeldnere.
Jo, lenger sør og øst man kommer i Europa, jo mindre mobile blir arbeidstakerne. Mens 50 prosent av polakker og luxemburgere kunne tenke seg å jobbe i et annet EU-land er andelen i Østerrike og Ungarn bare 25 prosent.
Sverige og Danmark har den høyeste andelen innbyggere med en positiv innstilling til arbeidsmobilitet med henholdsvis 79 og 72 prosent. Minst positive er folk i Hellas (33 prosent).
Men det kan man kanskje forstå en sommerlig ettermiddag på en gresk øy. Hit kommer jo likevel folk fra hele Europa for å nyte tjenester rundt sol, sjø og søt vin.
Kanskje er det nettopp Europas særegne kultur og natur som utgjør den største sjansen for en utvikling av tjenestesektoren. I Eurobarometer-undersøkelsen nevner 53 prosent reisefrihet og arbeidsfrihet som det mest positive de forbinder med EU - før både penger (felles euro - 44 prosent) og fred (36 prosent).
Billigflyene har allerede revolusjonert turistindustrien og hvordan vi ferierer. Millioner av travle mennesker tar sine hvileperioder langs Middelhavets strender, i Alpenes skiheiser og i kontinentale storbyer. Ingen steder i verden kan man skifte miljø, kultur og språk raskere og oftere enn i Europa.
Den tidligere tyske kansleren Helmut Kohl forsøkte i sin tid å skremme sine velgere med at samfunnet var i ferd med å bli en fritidspark. Men kanskje deler av Europa bør bli nettopp det.
La arbeidskrevende industri flytte til Kina og la amerikanerne bygge bombefly. Livsnytelse og luksus er allerede europeernes fremste konkurransefortrinn innen varer. Tyske biler, fransk kosmetikk, italienske sko, finske mobiltelefoner og norsk laks er allerede markedsledere.
Så hvorfor ikke gjøre det samme med tjenester? Amerikanere strømmer allerede til Middelhavet for å lære om det gode liv på fransk, spansk eller italiensk. I Alpene er det helseklinikker for velferdssultne pasienter fra Midtøsten og Russland. Millioner av kulturlystne kinesere og japanere trekkes hvert år til verdens største samling av slott og teatre mellom Madrid og Moskva.
Oppadstrebende asiater og overarbeidede amerikanere kan le av «Gamle Europa». Men de misunner oss også mye. Vi forstår riktignok ikke hva vi sier til hverandre, men er det et sted man kan leve av å drikke kaffe hos hverandre, så er det her.
