Europa akkurat nå: Rike, røffe Russland
På veien fra flyplassen til Moskva sentrum står et minnesmerke fra den store fedrelandskrigen. Helt hit, like utenfor den russiske hovedstaden, kom Adolf Hitlers tropper under den annen verdenskrig. Det var siste gang en europeisk stormakt forsøkte å innta Russland med makt.
Den tyske diktatoren måtte gi opp der den franske keiser Napoleon og svenskekongen Karl 12. hadde tapt før ham. De undervurderte alle Russlands endeløshet og enorme ressurser av natur og mennesker.
I Russland har man aldri glemt de vestlige stormaktenes tørst etter russiske rikdommer. I tsar-tiden ble tilgang til naturressurser brukt som politisk lokke- og pressmiddel overfor europeiske banker og industriselskap. Skiftende militære og politiske allianser avgjorde under 1800-tallets industrialisering om det var tyske, franske eller britiske kapitalister som var inne - eller ute.
Selv da Russland var forkledt som kommunistiske Sovjetunionen, var det ivrige forsøk på handel fra kapitalistene i vest.
Russerne er blitt minnet om sine verdier det siste tiåret da vestlige kapitalister løp ned dørene hos russiske myndigheter. Deres dilemma er som tidligere å finne en balanse mellom å hente vestlig hjelp for å fremme sin egen økonomiske utvikling og samtidig ha kontroll over prosessen. Russland vil bli stormakt igjen. Men de vil helst ikke vise at de ennå ikke er det.
RIK PÅ OLJEKRISE
For Russland er rikt. Det har 40 prosent av verdens naturgassreserver, over 20 prosent av kullreservene, 25 prosent av tømmeret og 20-30 prosent av viktige mineraler som nikkel, platina, jern og tinn.
De siste fem årene har russerne tjent seg rike på Vestens tørst etter olje. Selv om landet «bare» har åtte prosent av verdens oljeressurser, har det fått en nøkkelrolle som en alternativ leverandør til de politisk ustabile landene i Midtøsten.
Høye olje- og gasspriser har de siste fem årene dratt Russland ut av fattigdommen etter rubelkrisen og den økonomiske kollapsen i 1998. Landet betaler nå ned sin utenlandsgjeld fortere enn vestlige kreditorer er interessert i å få sine penger.
En årlig vekst på fem-syv prosent de siste fem-seks årene har halvert arbeidsledigheten til nær syv prosent og brakt velstand til stadig nye grupper av borgere. Velstanden har gjort Russland stadig mer interessant for vestlig industri og handel.
TILBAKE TIL KONSUMISMEN
Her finnes ikke bare Europas største nasjonale marked målt i antall innbyggere (142 millioner mennesker). Men det er et marked med stadig stigende levestandard og en type konsumtørst som er stillet i de fleste andre europeiske land. I Russland bygges det fortsatt jernbane og veier, det bygges baderom og kjøkken for første gang - og det er stadig nye grupper som får smaken på laks og champagne.
I millionbyene Moskva og St. Petersburg er det nå en middelklasse med inntekt og forbruk på høyde med andre europeiske storbyer. Og mens vestlige forbrukere blir stadig eldre og mer konsumtrette, opptrer russerne som de rene ny-konsumister. Det er ikke tilfeldig at IKEA-gründeren Ingvar Kamprad har utnevnt Russland til et av møbelkjedens viktigste markeder fremover.
MAKT OG AVMAKT
Men Russlands vekst er fortsatt sårbar. Velstanden er avhengig av energi- og råstoffer. 60 prosent av landets energieksport går til EU. Det utgjør en tredel av eksporten.
På den annen side er EU like avhengig av Russland. 50 prosent av gassimporten til EU kommer fra Russland, og 30 prosent av oljeimporten.
Da Russland ved årsskiftet stengte gasskranene for Ukraina, angivelig på grunn av strid om betaling, fikk leveransestoppen også konsekvenser for flere EU-land. Russland viste sine stormaktsmuskler overfor de mindre naboene, men rammet dermed også sin viktigste partner - EU.
Å være så mye stormakt hadde ikke Russland råd til, og etter et par dager fløt gassen som før. Russerne kunne ikke risikere å miste tilliten som leverandør i viktige EU-land som Tyskland og Italia.
For Russland trenger EU like mye som EU trenger Russland. De to er hverandres beste kunder og investorer. President Putin på sin side trenger å vise makt. Han er svekket etter hjemlige kriser som Beslan-massakren, innblandingen i Ukraina-valget og striden om oljeselskapet Yukos. En sterk politiker er fortsatt populært i russisk politikk, og i 2007 og 2008 er det valg på parlament og president.
NORSKE PROBLEMER
Utenforlandet Norge er en alternativ «prügelknabe». Utenfor EU og med et anstrengt forhold til dagens USA-regjering står Norge nokså alene med sine store ambisjoner i Nord-områdene. Men det er få andre som synes synd på rike nordmenn i striden om fisk eller kampen om energiressurser med «fattige russere». Det gjør ikke situasjonen lettere at det russiske markedet er blitt stadig viktigere for norske bedrifter i alt fra medier til fisk. Samtidig er Norge som handelspartner relativt lite viktig for Russland.
Bli ikke overrasket over nye fiskesprell, mer Telenor-trøbbel i Vimpelcom eller langpining av Hydro og Statoil som investorer på Shtokman-feltet. Overfor Norge kan russerne fortsatt tillate seg å spille vriompeis.
Den tyske diktatoren måtte gi opp der den franske keiser Napoleon og svenskekongen Karl 12. hadde tapt før ham. De undervurderte alle Russlands endeløshet og enorme ressurser av natur og mennesker.
I Russland har man aldri glemt de vestlige stormaktenes tørst etter russiske rikdommer. I tsar-tiden ble tilgang til naturressurser brukt som politisk lokke- og pressmiddel overfor europeiske banker og industriselskap. Skiftende militære og politiske allianser avgjorde under 1800-tallets industrialisering om det var tyske, franske eller britiske kapitalister som var inne - eller ute.
Saken fortsetter under annonsen
Selv da Russland var forkledt som kommunistiske Sovjetunionen, var det ivrige forsøk på handel fra kapitalistene i vest.
Russerne er blitt minnet om sine verdier det siste tiåret da vestlige kapitalister løp ned dørene hos russiske myndigheter. Deres dilemma er som tidligere å finne en balanse mellom å hente vestlig hjelp for å fremme sin egen økonomiske utvikling og samtidig ha kontroll over prosessen. Russland vil bli stormakt igjen. Men de vil helst ikke vise at de ennå ikke er det.
Saken fortsetter under annonsen
RIK PÅ OLJEKRISE
For Russland er rikt. Det har 40 prosent av verdens naturgassreserver, over 20 prosent av kullreservene, 25 prosent av tømmeret og 20-30 prosent av viktige mineraler som nikkel, platina, jern og tinn.
Saken fortsetter under annonsen
Høye olje- og gasspriser har de siste fem årene dratt Russland ut av fattigdommen etter rubelkrisen og den økonomiske kollapsen i 1998. Landet betaler nå ned sin utenlandsgjeld fortere enn vestlige kreditorer er interessert i å få sine penger.
En årlig vekst på fem-syv prosent de siste fem-seks årene har halvert arbeidsledigheten til nær syv prosent og brakt velstand til stadig nye grupper av borgere. Velstanden har gjort Russland stadig mer interessant for vestlig industri og handel.
Saken fortsetter under annonsen
TILBAKE TIL KONSUMISMEN
Her finnes ikke bare Europas største nasjonale marked målt i antall innbyggere (142 millioner mennesker). Men det er et marked med stadig stigende levestandard og en type konsumtørst som er stillet i de fleste andre europeiske land. I Russland bygges det fortsatt jernbane og veier, det bygges baderom og kjøkken for første gang - og det er stadig nye grupper som får smaken på laks og champagne.
Saken fortsetter under annonsen
I millionbyene Moskva og St. Petersburg er det nå en middelklasse med inntekt og forbruk på høyde med andre europeiske storbyer. Og mens vestlige forbrukere blir stadig eldre og mer konsumtrette, opptrer russerne som de rene ny-konsumister. Det er ikke tilfeldig at IKEA-gründeren Ingvar Kamprad har utnevnt Russland til et av møbelkjedens viktigste markeder fremover.
MAKT OG AVMAKT
Men Russlands vekst er fortsatt sårbar. Velstanden er avhengig av energi- og råstoffer. 60 prosent av landets energieksport går til EU. Det utgjør en tredel av eksporten.
På den annen side er EU like avhengig av Russland. 50 prosent av gassimporten til EU kommer fra Russland, og 30 prosent av oljeimporten.
Da Russland ved årsskiftet stengte gasskranene for Ukraina, angivelig på grunn av strid om betaling, fikk leveransestoppen også konsekvenser for flere EU-land. Russland viste sine stormaktsmuskler overfor de mindre naboene, men rammet dermed også sin viktigste partner - EU.
Å være så mye stormakt hadde ikke Russland råd til, og etter et par dager fløt gassen som før. Russerne kunne ikke risikere å miste tilliten som leverandør i viktige EU-land som Tyskland og Italia.
For Russland trenger EU like mye som EU trenger Russland. De to er hverandres beste kunder og investorer. President Putin på sin side trenger å vise makt. Han er svekket etter hjemlige kriser som Beslan-massakren, innblandingen i Ukraina-valget og striden om oljeselskapet Yukos. En sterk politiker er fortsatt populært i russisk politikk, og i 2007 og 2008 er det valg på parlament og president.
NORSKE PROBLEMER
Utenforlandet Norge er en alternativ «prügelknabe». Utenfor EU og med et anstrengt forhold til dagens USA-regjering står Norge nokså alene med sine store ambisjoner i Nord-områdene. Men det er få andre som synes synd på rike nordmenn i striden om fisk eller kampen om energiressurser med «fattige russere». Det gjør ikke situasjonen lettere at det russiske markedet er blitt stadig viktigere for norske bedrifter i alt fra medier til fisk. Samtidig er Norge som handelspartner relativt lite viktig for Russland.
Bli ikke overrasket over nye fiskesprell, mer Telenor-trøbbel i Vimpelcom eller langpining av Hydro og Statoil som investorer på Shtokman-feltet. Overfor Norge kan russerne fortsatt tillate seg å spille vriompeis.
