Europa akkurat nå: Ferje til fremtiden
Ferjeturen fra tyske Rostock til danske Gedser er kort og kjedelig. De slitne båtene byr de reisende på fet dansk mat, kraftig svart kaffe og vaklende plaststoler. Utenom turistsesongen er det lite trafikk her. Noen dansker på handletur, noen polske håndverkere på vei til jobber i Skandinavia og noen tyske lastebilsjåfører på vei hjem fra levering i København.
Det er lite som tyder på at denne ferjen forbinder noen av ytterpunktene i Europas økonomiske politikk. Men ferden fra den fattigste tyske regionen i sør til den rikeste danske regionen i nord er en studie i hva som har vært riktig og galt i europeisk økonomisk politikk det siste tiåret.
København-regionen er en av Europas vinnere. I Øresund-regionen med København og Malmø bor det nå over tre millioner mennesker. Veksten drives av fremtidsbransjer som informasjonsteknologi, bioteknologi og logistikk.
Det tidligere Øst-Tyskland er en av taperne i Europa. Hos de knappe to millioner innbyggerne i den tyske delstaten Mecklenburg-Vorpommern er arbeidsledigheten nær 25 prosent. Byene har mistet 10-12 prosent av sin befolkning. Mange arbeidstakere pendler til byer i vest. Noen drar til nabolandet Polen der velstanden er lavere, men optimismen i alle fall er større. Det skjer til tross for at hundrevis av milliarder av tyske mark og euro er pumpet inn i økonomien etter den tyske gjenforeningen i 1989.
Hva har skjedd? Både Tyskland og Danmark hadde store økonomiske problemer på 1980-tallet. Men mens danskene tok sin «kartoffel-kur» og reformerte sin velferdsstat for å beholde den, trodde tyskerne at de kunne beholde sine sosiale goder uten reformer. Da Muren falt for 15 år siden var danskene allerede i reformstrid. Tyskerne snakket om det. Etter gjenforeningen ble landet en fjerdedel større i befolkning og areal. Men den tidligere kommuniststaten DDR var bankerott og trengte hjelp. Tyske politikere i gjenforeningsrus var ikke i stand til å fortelle sine velgere at de måtte stramme inn livremma. I dag bruker de nesten 70 prosent av statsbudsjettet til å betale renter, ledighetstrygd og pensjoner til en stadig mer aldrende, arbeidsløs og subsidiert befolkning.
Tyskland er Europas syke mann. Det er over fem millioner arbeidsledige - omtrent like mange som det er innbyggere i Danmark. Det er knapt offisiell økonomisk vekst. Eksportøkonomien går godt, men den innenlandske etterspørselen har vært svak i ti år. Det er et av de få land i Europa der den svarte økonomien vokser - et klart tegn på at noe er galt med hvordan arbeidsmarkedet er organisert. Problemet er bare at med en nasjonal ledighet på 12 prosent er det enda mer upopulært med reformer som gjør det lettere å si opp folk. Det er vanskeligere å få folk til å betale mer for helse og trygdegoder. Tyskerne får angst når de frykter å miste sin sosiale status i arbeidslivet.
Dette får konsekvenser for hele Europa. Den tyske økonomien utgjør en tredel av euro-økonomien og har med sine ni naboland tradisjonelt vært den europeiske økonomiens lokomotiv. Men nå er det i EUs randland økonomien vokser mest. Spania, Irland, Storbritannia, Finland, Skandinavia og Østerrike og Øst-Europa er land som har gjennomført reformer og høstet godene. Tyskland er sammen med Italia og Frankrike de økonomiske bremseklossene i EU. Problemet er bare at disse tre landene utgjør to tredeler av euro-økonomien. Bremser de, går det saktere for alle.
For fem år siden besluttet EU-landenes daværende ledere den såkalte Lisboa-strategien. Den skulle gjøre EU til verdens mest konkurransedyktige og mest dynamiske økonomi i 2010. Før påske møttes EUs ledere på nytt for å gjøre opp status, og konkluderte stillferdig med at de store planene var blitt til støv. USA og Kina leder an i verdensøkonomien. Europa stagnerer.
Mer handlekraft, færre grandiose visjoner og en liten ferjetur til Danmark kunne kanskje fått europeiske ledere på bedre tanker.
Fra innsiden:
ØRs Dag Yngland tar tempen på EU.
