Europa akkurat nå: Det savnede borgerskap

Det bruser i ballkjolene og det knirker i svarte sko når ballsesongen åpner i Sentral-Europa. Det er ikke bare den klassiske nyttårskonserten som kommer fra Wien.

Hele vinteren svinger de seg - de rike og vakre borgerne langs elven Donau. Det går i vals og polonese når det gode borgerskap feirer seg selv i det som for trauste nordboere kan virke som gammeldagse og pompøse tradisjoner. Men for mange er det dypt savnede ritualer.

På det mest eksklusive av dem alle, Opernball i Wien, debuterer sønner og døtre av det gode borgerskap fortsatt i det gode selskap - som i de gjorde i det habsburgske keiserriket. Kjendispressen skriver seg varm om hvem som kommer og går. Selv Hollywood-stjerner og britiske kongelige flyes inn for å kaste litt ekstra glans.

KONGRESSEN DANSET FØRST

Kongressen danser, het det allerede under Wienerkongressen i 1814-1815. Det var under de langdryge forhandlingene her at den sentraleuropeiske ballkulturen startet for alvor. Den gangen var det Napoleonskrigene europeiske politikere skulle rydde opp i, men forhandlerne skal visstnok ha brukt like mye av tiden på moro med ball og kostymer.

I Wien, Praha og Budapest har det vært danset siden - med korte pauser etter kriger og katastrofer. Den borgerlige ballkulturen fortsatte selv da det habsburgske keiserriket falt i grus i 1918.

I de deler av Habsburg-riket som etter den annen verdenskrig falt under kommunismens jernteppe var danseskolene det ribbede borgerskapets siste skanse. Å sende barna på slike kurs i borgerlig dannelse ble et lite borgerlig opprør mot sosialismens enhetstanker. Slik det å spille gitar og la håret gro ble et opprør mot den borgerlige kapitalismen i vest.

PÅ CAFE IGJEN

Da Berlin-Muren falt og kapitalismens vendte tilbake var det de habsburgerske landene som raskest fant veien tilbake til vekst og velstand. De hadde en fortsatt en kjerne av borgerskap i sine byer.

I dag er de vakre kafeene og ballhusene i gamle habsburgske storbyer som Krakow, Zagreb, Praha og Budapest kommet til heder og verdighet igjen. Turistene strømmer til fra hele Europa.

Her møtes idag det nye borgerskapet fra 90-tallets boomøkonomi når de ikke stråler fra kjendisbladene. Men det er en ny type borgerskap. De hersker ikke lenger over krig og kirke på vegne av livegne bønder, men strever med å komme til topps innen kommers, kultur, politikk eller sport. Det moderne borgerskap befinner seg både til høyre og venstre på den politiske aksen. Det avgjørende er at de har visjoner om samfunnet som går utover egen kortsiktige vinning eller politisk kontroll.

EU-HULL PÅ BALKAN

Bevisste borgere er viktige for et utviklet samfunn, fordi de skaper en alternativ maktgruppe til statsmakten. De gjør det vanskeligere for diktatorer og mafiaøkonomi å få fotfeste. Maktkonsentrasjonen under kommunismen har gjort korrupsjon og kompisøkonomi til de største problemene i overgangen til demokrati.

I land som Tsjekkia og Ungarn har den økonomiske og politiske overgangen til demokrati og markedsøkonomi gått lettere enn i land der borgerskapet var svakt eller var utradert som i Romania eller Albania.

Verst er det i dag der borgerskapet er reist - som på Balkan. Etter at Østerrike overtok EU-formannskapet fra nyttår vil nettopp Balkan igjen bli et tema. Den tyske regjeringssjefen Wolfgang Schüssel spilte en nøkkelrolle i å få nabolandet Kroatia definert som kandidatland for EU ifjor.

Det er sterke bånd fra Wien til landene langs den kulturelle og kommersielle livsnerven Donau. Etter at 10 nye land i øst og sør i Europa ble med i 2004 er det klart for Bulgaria og Romania neste år eller i 2008. Neste medlem kan bli Kroatia eller Makedonia.

EU STYRER

Men i restene av det gamle Jugoslavia med Serbia og Montenegro, Bosnia og Hercegovina, Kosovo og Albania har det gode borgerskap ofte reist vekk. De jobber i Vesten - vekk fra krig, etnisk hat og økonomisk trøstesløshet. Utfordringen må bli å få det gode balkanske borgerskap hjem igjen. Balkan har økonomisk potensiale - for turisme, energi og som transportkorridor mellom Sentral-Europa og Tyrkia.

Men her i området er det nå EU som spiller rollen som vaktmann, megler og investor og alle de andre rollene som borgerskapet normalt har.

I desember 2004 overtok EU politi- og sikkerhetsrollen i Bosnia-Hercegovinia fra militæralliansen NATO. EUs representanter har de siste 10 årene investert over 56 milliarder kroner på Balkan-landene for å hindre videre oppløsning.

Balkan er EUs neste store prøve etter østutvidelsen i 2004. Mislykkes de med å modernise og demokratisere landene på Balkan risikerer Europa å få et sort hull med revansjesugne nasjonalister og kriminelle bander - omringet av EU-land på alle kanter - og bare et par timers kjøretur vekk fra Wien-fiffens praktfulle parkett.