Europa akkurat nå: Boikott for en passe pris
Det var høsten 1880 at eiendomsforpakteren Boycott ble «boikottet» av landarbeiderne i den irske regionen Mayo. Bøndene protesterte mot de høye prisene de måtte betale for å leie jord fra adelen. Aksjonsformen skulle være et alternativ til de voldelige sammenstøtene mellom bønder og jordeiere som ofte fant sted i Irland på den tiden.
Boikotten var et påfunn fra The Irish Land League - en politisk organisasjon som bokstavelig talt sloss for de irske småbøndene mot de engelske myndighetene som da styrte landet.
Effekten var lammende. Ingen i nabolaget hjalp kaptein Boycott med å få avlingen i hus. På krambua ville ingen handle med ham. Selv postmannen nektet å komme.
Ordet «boycott» ble fanget opp av London-avisen The Times og det ble brakt inn i det politiske språket som en betegnelse på en aksjon for å presse frem handling - bokstavelig talt - ved å ikke gjøre noe.
BOIKOTTENS REGLER
I 2006 er boikott kommet på moten igjen. Det startet da Russland ved årsskiftet ville boikotte sin gasskunde Ukraina. Det ble ingen vellykket boikott. Den slo tilbake på russerne, fordi den fikk andre kunder i det rikere og mektigere EU til å stille spørsmål ved om Russland fortsatt var en troverdig energileverandør.
Snart fløt gassen igjen mellom Russland og kundene. Russerne hadde glemt en viktig boikottregel. Det er den antatt svake som skal boikotte. Når den sterkeste driver boikott, blir det fort sett på som et overgrep. Da frykter andre at det skal skje med dem.
De som boikotter må også stå samlet. Det fikk SVs finansminister Kristin Halvorsen erfare da hun ville ha Norge til å boikotte israelske varer på grunn av behandlingen av palestinerne. Hun måtte trekke forslaget tilbake etter press fra statsminister Jens Stoltenberg. For Israel har også venner og en norsk boikott kunne fort utløst reaksjoner mot Norge.
KAMP OM SVARTE-PER
De siste ukene har muslimske aktivister brent danske og norske flagg og ambassader etter at aviser i de to landene hadde avbildet profeten Muhammed på uærbødig vis. Religiøse og politiske ledere i muslimske land har også oppfordret til boikott av danske og norske varer.
Næringslivet engster seg selvfølgelig for ansatte og for kontrakter. En av den muslimske verdens viktige religiøse ledere, stormuftien i Jerusalem, innrømmet åpent at Danmark ble et offer for aksjoner fordi det er et lite land som ikke betyr så mye for den arabiske verden. Men så lett er det ikke å boikotte selv et lite land.
Dansk næringsliv eksporterer for 14 milliarder danske kroner til Midtøsten. Men så langt er det først og fremst meierikonsernet Arla som har fått smake muslimsk vrede og blitt kastet ut av en del butikker.
EUs kommisær for handel, Peter Mandelson, har erklært at en boikott av Danmark ville være en boikott av EU. EU ville om nødvendig forfølge saken i Verdens Handelsorganisasjon (WTO), der blant annet Saudi-Arabia etter flere års venting omsider ble medlem ved årsskiftet. Stadig tettere internasjonale forpliktelser gjør altså at boikott har sine klare begrensinger. De arabiske landene kan klare seg uten handel med Danmark, men ikke uten EU.
SLAPP UNNA MED HVAL
Norge har opplevd boikottrusler på grunn av hvalfangst siden 1994, men truslene har hatt liten virkning, viser undersøkelser gjort av Norges Handelshøyskole. På grunn av tollbarrierer i EU selges lite bearbeidet fisk som norsk, og det er vanskelig å boikotte bulkvare. Turistnæringen har slått seg på hvalsafari og opplever tyske turister som vil spise «hemmelig hvalkjøtt».
Aksjonen mot oljeselskapet Shell i 1995 var derimot en vellykket boikott. Men det skyldes at «fienden» Shell hadde et produkt det var lett for forbrukerne å finne og å bytte ut. Dessuten gjorde Shell-ledelsen sitt beste for å fremstå som kalde, kyniske kapitalister. Brent Spar er blitt stående som skoleeksempelet på hvordan en som blir boikottet ikke skal oppføre seg. Shell-ledelsen hadde rett, men tapte i media. Greenpeace tok feil og vant i media. Det var ikke giftstoffer eller oljerester i Brent Spar.
Det er neppe tilfeldig at det er de som oppfattes som rike og arrogante som oftest utsettes for boikottrusler. En googling av ordet boycott gir over 25 millioner treff. Gjett hvem som topper listen? Det er boikott plateindustrien, boikott Microsoft, boikott Bush og boikott Nike. Først på femteplass kommer et forslag rettet mot boikott spam.
PRØVER MED FISK
De virkelige boikottaksjonene foregår i dag som handelspolitikk. Det føler i hvert fall mange norske fiskeoppdrettere. De slåss mot krav om minstepris i i EU, straffetoll i USA og veterinærkontroller i Russland. Til nå har Norge blitt portrettert som den store, mektige produsenten som markedsherjer med små fiskere fra Skottland, Irland og Chile.
Utenriksminister Jonas Gahr Støres planer om å ta laksestriden med EU inn for WTO er i så måte et dyktig spill. For hvis Norge skulle få medhold i handelsorganisasjonen, er det EU som blir brennmerket som den mektige og arrogante.
BOYCOTTS TABBE
Irene har neppe glemt hvorfor det gikk galt for kaptein Boycott. For å stanse boikotten, hentet han 50 medlemmer av den protestantiske Orange-ordenen for å høste avlingene. De ble eskortert av 1000 engelske soldater og politifolk. Hele aksjonen kostet mer enn avlingen var verdt og han fremsto som en mektig og arrogant i kamp mot de svake.
Hadde han levd i dag og hatt en god medierådgiver, ville kaptein Boycott trolig tatt oppstilling på en øde irsk strand med sin siste sau og en trofast hund og sagt noe sånn som:
- Det er vondt å kjempe mot alle. Ingen ønsker vel å være alene.
Slik kunne han ha fått folket på sin side. Men da hadde vi ikke hatt ordet boikott.
Boikotten var et påfunn fra The Irish Land League - en politisk organisasjon som bokstavelig talt sloss for de irske småbøndene mot de engelske myndighetene som da styrte landet.
Effekten var lammende. Ingen i nabolaget hjalp kaptein Boycott med å få avlingen i hus. På krambua ville ingen handle med ham. Selv postmannen nektet å komme.
Saken fortsetter under annonsen
Ordet «boycott» ble fanget opp av London-avisen The Times og det ble brakt inn i det politiske språket som en betegnelse på en aksjon for å presse frem handling - bokstavelig talt - ved å ikke gjøre noe.
BOIKOTTENS REGLER
Saken fortsetter under annonsen
I 2006 er boikott kommet på moten igjen. Det startet da Russland ved årsskiftet ville boikotte sin gasskunde Ukraina. Det ble ingen vellykket boikott. Den slo tilbake på russerne, fordi den fikk andre kunder i det rikere og mektigere EU til å stille spørsmål ved om Russland fortsatt var en troverdig energileverandør.
Snart fløt gassen igjen mellom Russland og kundene. Russerne hadde glemt en viktig boikottregel. Det er den antatt svake som skal boikotte. Når den sterkeste driver boikott, blir det fort sett på som et overgrep. Da frykter andre at det skal skje med dem.
Saken fortsetter under annonsen
KAMP OM SVARTE-PER
De siste ukene har muslimske aktivister brent danske og norske flagg og ambassader etter at aviser i de to landene hadde avbildet profeten Muhammed på uærbødig vis. Religiøse og politiske ledere i muslimske land har også oppfordret til boikott av danske og norske varer.
Saken fortsetter under annonsen
Næringslivet engster seg selvfølgelig for ansatte og for kontrakter. En av den muslimske verdens viktige religiøse ledere, stormuftien i Jerusalem, innrømmet åpent at Danmark ble et offer for aksjoner fordi det er et lite land som ikke betyr så mye for den arabiske verden. Men så lett er det ikke å boikotte selv et lite land.
Dansk næringsliv eksporterer for 14 milliarder danske kroner til Midtøsten. Men så langt er det først og fremst meierikonsernet Arla som har fått smake muslimsk vrede og blitt kastet ut av en del butikker.
Saken fortsetter under annonsen
EUs kommisær for handel, Peter Mandelson, har erklært at en boikott av Danmark ville være en boikott av EU. EU ville om nødvendig forfølge saken i Verdens Handelsorganisasjon (WTO), der blant annet Saudi-Arabia etter flere års venting omsider ble medlem ved årsskiftet. Stadig tettere internasjonale forpliktelser gjør altså at boikott har sine klare begrensinger. De arabiske landene kan klare seg uten handel med Danmark, men ikke uten EU.
SLAPP UNNA MED HVAL
Norge har opplevd boikottrusler på grunn av hvalfangst siden 1994, men truslene har hatt liten virkning, viser undersøkelser gjort av Norges Handelshøyskole. På grunn av tollbarrierer i EU selges lite bearbeidet fisk som norsk, og det er vanskelig å boikotte bulkvare. Turistnæringen har slått seg på hvalsafari og opplever tyske turister som vil spise «hemmelig hvalkjøtt».
Aksjonen mot oljeselskapet Shell i 1995 var derimot en vellykket boikott. Men det skyldes at «fienden» Shell hadde et produkt det var lett for forbrukerne å finne og å bytte ut. Dessuten gjorde Shell-ledelsen sitt beste for å fremstå som kalde, kyniske kapitalister. Brent Spar er blitt stående som skoleeksempelet på hvordan en som blir boikottet ikke skal oppføre seg. Shell-ledelsen hadde rett, men tapte i media. Greenpeace tok feil og vant i media. Det var ikke giftstoffer eller oljerester i Brent Spar.
Det er neppe tilfeldig at det er de som oppfattes som rike og arrogante som oftest utsettes for boikottrusler. En googling av ordet boycott gir over 25 millioner treff. Gjett hvem som topper listen? Det er boikott plateindustrien, boikott Microsoft, boikott Bush og boikott Nike. Først på femteplass kommer et forslag rettet mot boikott spam.
PRØVER MED FISK
De virkelige boikottaksjonene foregår i dag som handelspolitikk. Det føler i hvert fall mange norske fiskeoppdrettere. De slåss mot krav om minstepris i i EU, straffetoll i USA og veterinærkontroller i Russland. Til nå har Norge blitt portrettert som den store, mektige produsenten som markedsherjer med små fiskere fra Skottland, Irland og Chile.
Utenriksminister Jonas Gahr Støres planer om å ta laksestriden med EU inn for WTO er i så måte et dyktig spill. For hvis Norge skulle få medhold i handelsorganisasjonen, er det EU som blir brennmerket som den mektige og arrogante.
BOYCOTTS TABBE
Irene har neppe glemt hvorfor det gikk galt for kaptein Boycott. For å stanse boikotten, hentet han 50 medlemmer av den protestantiske Orange-ordenen for å høste avlingene. De ble eskortert av 1000 engelske soldater og politifolk. Hele aksjonen kostet mer enn avlingen var verdt og han fremsto som en mektig og arrogant i kamp mot de svake.
Hadde han levd i dag og hatt en god medierådgiver, ville kaptein Boycott trolig tatt oppstilling på en øde irsk strand med sin siste sau og en trofast hund og sagt noe sånn som:
- Det er vondt å kjempe mot alle. Ingen ønsker vel å være alene.
Slik kunne han ha fått folket på sin side. Men da hadde vi ikke hatt ordet boikott.
