EU vil bli din venn
EUs nye parlament i Brussel er et praktbygg, men er vanskelig å få tak på. Det er som om de folkevalgte europeerne ikke helt har klart å bestemme seg for om de skal fremstå som mektige eller ydmyke. For det bygges ikke lenger struttende mektige parlamentsbygninger som Riksdagen i Berlin eller Parlamentet i London. Folkets kårne skal nå tjene sine velgere. Det er også den nye trenden i EU.
Men kamp om makt er det fortsatt i Europa-hovedstaden Brussel. Akkurat nå står de 25 medlemslandene overfor en periode der svært mye kan endre seg raskt i det politiske landskapet.
Ti nye medlemsland fra utvidelsen i 2004 er i ferd med å bli integrert. Fra neste år kommer to til - Romania og Bulgaria. Deretter er det trolig slutt til 2010. EU trenger noen år med indretjeneste. De må finne ut hvordan de skal styre samarbeidet som snart omfatter 500 millioner mennesker.
For mange nordmenn er bildet av EUs institusjoner fortsatt et enormt byråkrati. I norske radioreklamer spøkes det med den skumle «EU-kontrollen» av biler. Selv om det er en helt vanlig norsk sikkerhetsinspeksjon. Det er fortsatt mange politiske stemmesankere som ønsker å spre myten om at EU er ute etter å ta deg - den lille forbruker og bedrift. Men det bor ikke lenger et stort EU-troll i Brussel. I dag er EU et politisk verksted der det bobler av ideer, forslag og visjoner for et bedre Europa.
I dag er det kampen mot byråkrati som er Brussels fremste mål. Siden grunnsteinen for det europeiske fellesskap ble lagt med Roma-traktaten i 1957, har byråkratiet i Brussel produsert rundt 80.000 sider med lover og regler. Når EU feirer sin 50-årsdag i Berlin i mars neste år, vil det tyske formannskapet ha «bort med byråkrati» som sitt fremste mål.
I løpet av det tyske formannskapet neste år vil politikerne også forsøke å løse det som er EUs største problem akkurat nå, hvordan giganten skal styres. Den planlagte EU-grunnloven er lagt på is etter at folkeavstemninger i Frankrike og Nederland ga et folkelig nei. Dermed har EU et styringsapparat for 15 land i en organisasjon med snart 27 medlemmer. Det går ikke, over tid.
Først etter presidentvalget i Frankrike i mai, vil det bli mulig å gjøre noe med dette. Den avtroppende president Jaques Chirac er den siste av de gamle EU-ledere. Hans mange tåketaler dreide seg ofte om europeiske visjoner, men hans realpolitikk handlet oftest om bevaring av EUs franske landbrukspolitikk. Men tiden der en nasjon kunne tvinge sin mening på resten er over.
Den tyske kansleren Angela Merkel er EUs nye stjerne. Hun er den første «øst-europeeren» som er leder i et toneangivende EU-land. Hennes oppvekst i et kommunistisk land (den tyske kommuniststaten DDR) har gitt henne en helt annen bakgrunn enn de fleste vestlige ledere. Merkels verden brøt sammen da Berlin-muren falt i 1989 - ikke minst fordi den østtyske kommuniststaten druknet i sitt eget absurde byråkrati. Hun har lært mye av det.
I det nye Brussel er det også slutt på de store ordene om at Europa skal ta igjen USA økonomisk og spille en mektigere rolle i verden. Flaggsakene nå er de nære ting som kjemikalieforordning, lavere gebyrer på grenseoverskridende bruk av mobiler, mindre avgifter på kredittkort og harmonisering av avgifter på biler og alkohol. EU vil være forbrukernes venn og næringslivets hjelper.
Det får nesten absurde uttrykk, som da næringsministere fra 25 EU-land nylig møttes for å gjøre om noen gamle forpakningsregler fra 1970-årene.
- Jeg er svært glad og lykkelig, sa industrikommissær Gunther Verheugen, som om han var en idrettshelt. Enda det ministrene ble enige om, var så nøkterne ting som å åpne for nye pakkestørrelser for kaffe, melk, pasta og sukker. Verheugen snakket med innlevelse om småhusholdningenes problemer med å måtte kjøpe sukker kun i kilopakninger ... Men for EU var hendelsen historisk. Det var starten på avbyråkratiseringen.
Den nye ydmykheten i EU-systemet er et resultat av meningsmålinger som ble gjort etter folkeavstemningene i Nederland og Frankrike i fjor. Borgerne i EU ville ha ledere som tenker på dem. De vil ta opp problemer som gjelder små bedrifter, små familier og små land. Og de små er store samlet sett. 95 prosent av EUs bedrifter er små eller mellomstore (SMB). Nesten 70 prosent av EUs husholdninger består av en eller to personer. 17 av de 25 medlemslandene har en befolkning på 10 millioner eller mindre.
I jakten på nye idealer ser EU-kommisjonen stadig oftere til Norden. Finlands vellykkede utdanningspolitikk, Danmarks fleksible arbeidsmarked, Estlands modige skatteforenkling, Sveriges langsiktige industribygging og Norges forenklende avbyråkratisering er populære studieobjekter. Norske løsninger som «Rett Inn» eller selvangivelse på SMS er EU-systemets nye drøm.
Men bedrifter og borgere i EU er også blitt flinkere til å bruke makten i lovsystemet som er bygget rundt det indre marked. De klager til EU-domstolen slik EØS-nordmenn klager inn bomringer, spilleautomatforbud og alkoholsalg for EØS-domstolen. Det aktiviserer borgerne når de ser at systemet virker.
EUs nye makt gjør at medlemslandenes regjeringer nå oftere fremstår som bremseklossene. De minst reformerte EU-landene, som Frankrike, Spania og Italia, har en sterk offentlig sektor der de ansatte forsøker å verne sine privilegier. Den politiske uroen i østeuropeiske land som Polen, Ungarn, Litauen og Slovakia er også tegn på at EUs politikk nå får økonomiske og politiske følger. Selv de lovpriste nordiske land kan få det tøft med å forsvare sin egenrådige politikk på bil- og alkoholavgifter.
Politisk sett er det nå ytre venstre og ytre høyre som er mest skeptisk til nye EU. De vil i fremtiden bruke EU-parlamentet og hjemlige nasjonalforsamlinger for alt de er verdt til å bevare sine velgeres privilegier. Reformer av postvesen, liberalisering av jernbaner og omlegging av landbrukspolitikk er noen av de hete temaene som kommer de neste årene.
For Europas nynasjonalistiske og gammelsosialistiske politikere er det nemlig én ting som er verre enn det fryktede byråkratimonsteret i Brussel. Det er at EUs borgere faktisk skal begynne å like Brussel-byråkratiet - i alle fall litt mer enn sine egne politikere.
Men kamp om makt er det fortsatt i Europa-hovedstaden Brussel. Akkurat nå står de 25 medlemslandene overfor en periode der svært mye kan endre seg raskt i det politiske landskapet.
Ti nye medlemsland fra utvidelsen i 2004 er i ferd med å bli integrert. Fra neste år kommer to til - Romania og Bulgaria. Deretter er det trolig slutt til 2010. EU trenger noen år med indretjeneste. De må finne ut hvordan de skal styre samarbeidet som snart omfatter 500 millioner mennesker.
Saken fortsetter under annonsen
For mange nordmenn er bildet av EUs institusjoner fortsatt et enormt byråkrati. I norske radioreklamer spøkes det med den skumle «EU-kontrollen» av biler. Selv om det er en helt vanlig norsk sikkerhetsinspeksjon. Det er fortsatt mange politiske stemmesankere som ønsker å spre myten om at EU er ute etter å ta deg - den lille forbruker og bedrift. Men det bor ikke lenger et stort EU-troll i Brussel. I dag er EU et politisk verksted der det bobler av ideer, forslag og visjoner for et bedre Europa.
I dag er det kampen mot byråkrati som er Brussels fremste mål. Siden grunnsteinen for det europeiske fellesskap ble lagt med Roma-traktaten i 1957, har byråkratiet i Brussel produsert rundt 80.000 sider med lover og regler. Når EU feirer sin 50-årsdag i Berlin i mars neste år, vil det tyske formannskapet ha «bort med byråkrati» som sitt fremste mål.
Saken fortsetter under annonsen
I løpet av det tyske formannskapet neste år vil politikerne også forsøke å løse det som er EUs største problem akkurat nå, hvordan giganten skal styres. Den planlagte EU-grunnloven er lagt på is etter at folkeavstemninger i Frankrike og Nederland ga et folkelig nei. Dermed har EU et styringsapparat for 15 land i en organisasjon med snart 27 medlemmer. Det går ikke, over tid.
Først etter presidentvalget i Frankrike i mai, vil det bli mulig å gjøre noe med dette. Den avtroppende president Jaques Chirac er den siste av de gamle EU-ledere. Hans mange tåketaler dreide seg ofte om europeiske visjoner, men hans realpolitikk handlet oftest om bevaring av EUs franske landbrukspolitikk. Men tiden der en nasjon kunne tvinge sin mening på resten er over.
Saken fortsetter under annonsen
I det nye Brussel er det også slutt på de store ordene om at Europa skal ta igjen USA økonomisk og spille en mektigere rolle i verden. Flaggsakene nå er de nære ting som kjemikalieforordning, lavere gebyrer på grenseoverskridende bruk av mobiler, mindre avgifter på kredittkort og harmonisering av avgifter på biler og alkohol. EU vil være forbrukernes venn og næringslivets hjelper.
Det får nesten absurde uttrykk, som da næringsministere fra 25 EU-land nylig møttes for å gjøre om noen gamle forpakningsregler fra 1970-årene.
Saken fortsetter under annonsen
- Jeg er svært glad og lykkelig, sa industrikommissær Gunther Verheugen, som om han var en idrettshelt. Enda det ministrene ble enige om, var så nøkterne ting som å åpne for nye pakkestørrelser for kaffe, melk, pasta og sukker. Verheugen snakket med innlevelse om småhusholdningenes problemer med å måtte kjøpe sukker kun i kilopakninger ... Men for EU var hendelsen historisk. Det var starten på avbyråkratiseringen.
Den nye ydmykheten i EU-systemet er et resultat av meningsmålinger som ble gjort etter folkeavstemningene i Nederland og Frankrike i fjor. Borgerne i EU ville ha ledere som tenker på dem. De vil ta opp problemer som gjelder små bedrifter, små familier og små land. Og de små er store samlet sett. 95 prosent av EUs bedrifter er små eller mellomstore (SMB). Nesten 70 prosent av EUs husholdninger består av en eller to personer. 17 av de 25 medlemslandene har en befolkning på 10 millioner eller mindre.
Saken fortsetter under annonsen
I jakten på nye idealer ser EU-kommisjonen stadig oftere til Norden. Finlands vellykkede utdanningspolitikk, Danmarks fleksible arbeidsmarked, Estlands modige skatteforenkling, Sveriges langsiktige industribygging og Norges forenklende avbyråkratisering er populære studieobjekter. Norske løsninger som «Rett Inn» eller selvangivelse på SMS er EU-systemets nye drøm.
Men bedrifter og borgere i EU er også blitt flinkere til å bruke makten i lovsystemet som er bygget rundt det indre marked. De klager til EU-domstolen slik EØS-nordmenn klager inn bomringer, spilleautomatforbud og alkoholsalg for EØS-domstolen. Det aktiviserer borgerne når de ser at systemet virker.
EUs nye makt gjør at medlemslandenes regjeringer nå oftere fremstår som bremseklossene. De minst reformerte EU-landene, som Frankrike, Spania og Italia, har en sterk offentlig sektor der de ansatte forsøker å verne sine privilegier. Den politiske uroen i østeuropeiske land som Polen, Ungarn, Litauen og Slovakia er også tegn på at EUs politikk nå får økonomiske og politiske følger. Selv de lovpriste nordiske land kan få det tøft med å forsvare sin egenrådige politikk på bil- og alkoholavgifter.
Politisk sett er det nå ytre venstre og ytre høyre som er mest skeptisk til nye EU. De vil i fremtiden bruke EU-parlamentet og hjemlige nasjonalforsamlinger for alt de er verdt til å bevare sine velgeres privilegier. Reformer av postvesen, liberalisering av jernbaner og omlegging av landbrukspolitikk er noen av de hete temaene som kommer de neste årene.
For Europas nynasjonalistiske og gammelsosialistiske politikere er det nemlig én ting som er verre enn det fryktede byråkratimonsteret i Brussel. Det er at EUs borgere faktisk skal begynne å like Brussel-byråkratiet - i alle fall litt mer enn sine egne politikere.
