Espen Haug: Valutakrise

Publisert: 23. oktober 2008 kl 14.12
Oppdatert: 23. mai 2016 kl 22.12

I forbindelse med finanskrisen har valutaen i flere land svekket seg dramatisk de siste månedene.
Islandske kronen har mer eller mindre kollapset, en rekke utenlandske banker nekter rett og slett å omsette islandske kroner.
Den norske kronen har svekket seg dramatisk siste ukene, og spesielt siste dagene. Når valutaen svekker seg mister bedrifter og innbyggere internasjonal kjøpekraft. Det er imidlertid også positive effekter av en svekkelse i valutakursen, eksportbedrifter blir typisk mer konkurransedyktige.

Investorer rømmer

Det er stort sett land som har hatt meget høy rente som har blitt "straffet" hardt i valutamarkedet senere tid.
Når det fortsatt var gode tider ble mange internasjonale investorer tiltrukket av de høye rentene samt ofte raskt stigende aksjekurser i de samme landene.
Plutselig har det gått opp for mange investorer at de høye rentene i enkelte land kun var betaling for å ta mye risiko. Nå rømmer internasjonale investorer de samme landene. Og det vil nok kunne ta lang tid før de kommer tilbake.

Stater i fare

Spesielt utsatt er små land som har stor gjeld i utenlandsk valuta, direkte eller indirekte gjennom sitt banksystem.
Om et land har gjeld i sin egen valuta kan landet alltids klare å betjene gjelden med
renter ved å trykke opp mer penger i sin egen valuta (la den elektroniske seddelpressen gå), men de kan ikke trykke andre lands valuta.
I dagens pengesystem kan en stat teknisk sett trykke opp (direkte eller indirekte) sin egen valuta i de mengder som staten finner nødvendig. Naturligvis med fare for uønskede effekter som for eksempel stor inflasjon eller svekket valutakurs på sikt osv. USA har enormt mye gjeld, men all gjelden er i egen valuta. USA er også i en særstilling ettersom deres valuta fortsatt er verdensvaluta nr 1.
Om et land derimot har gjeld i utenlandsk valuta og ikke kan skaffe nok utenlandsk valuta til veie for å betale gjeld pluss renter har man et stort problem.
Et land som ikke klarer og betale gjeld i utenlandsk valuta kan da nærmest gå teknisk konkurs. Island er et eksempel på dette. For Island sitt tilfelle var det spesielt deprivate bankene i landet som hadde stor gjeld i utenlandsk valuta som selv den islandske staten ikke har mulighet for å dekke uten hjelp fra utlandet. Varestrømmene til landet er i ferde med å stoppe helt opp. Noe som vil kunne vedvare inntil Island klarer å komme seg på beina igjen og skape tillit til valutaen og økonomien, og som kan ta mange måneder om ikke mange år avhengig av hvor mye eller lite hjelp de får fra utlandet.
Noe tilsvarende skjedde med Russland i 1998 når de ikke klarte å betale sin gjeld i utenlandsk valuta. Resultatet ble plutselig stopp på tilførsel av varer fra utlandet, tomme butikkhyller og matmangel osv. I etterkant fikk Russland ekstremt høy inflasjon, noe som nå trolig vil komme til å skje også på Island om de ikke får tilstrekelig hjelp fra andre land snarest.

Norske kroner

Den norske kronen har svekket seg mye og raskt. Det er nok en serie av årsaker til dette.
Dollaren har styrket seg kraftig mot en rekke valutaer. Mange investorer hadde lånt penger i dollar og investert i land med høyere vekst samt høyere renter, deriblant Norge.
Norge er ekstremt konjunkturavhengig. Nå som verdensøkonomien er på vei inn i resesjon og oljeprisen har falt betydelig vil flere norske næringer komme til å bli rammet. Mange Internasjonale investorer har trolig rømt sine investeringer i Norge. En medvirkende årsak på toppen av dette kan det være at vi har norske bedrifter med store innskudd i norske banker.
Siden kun 2 millioner er garantert av staten kan disse ha flyttet pengene sine ut til utlandet hvor de i enkelte tilfeller kan få garanti for alle sparepengene sine.

Saken fortsetter under annonsen

Norges Bank

Norske myndigheter har vært både trege og lite handlekraftige når det gjelder å stabiliser det finansielle systemet. Spesielt når det gjelder kronekursen ville man vel kunne forvente at Norges Bank var mer aktive til å motvirke at man får så store kursbevegelser over så kort tid. På Norges Bank sine forsider på nettet står det jo:

"Vi skal fremme finansiell stabilitet, og bidra til robuste og effektive betalingssystemer."

Å la kronen svekke seg så mye i løpet av kort tid henger ikke helt på greip med dette synes jeg.
Det er greit at krona mot dollar går fra seks til langt over syv for en dollar , men det kan stilles spørsmålstegn ved hvor raskt man bør la noe slikt skje. Så hurtig og stor bevegelse som vi nå har sett kan komme som et sjokk på mange aktører, de har nesten ikke fått tid til å omstille seg.
Det kan derfor diskuteres om Norges Bank burde ha vært inne med direkte stabiliseringstiltak for kronekursen.
Regjeringens treghet og delvis mangel på handling rundt en finansielle redningspakken er nok heller ikke betryggende for investorer og bedrifter.

Kan være kritisk

Det som nå har skjedd med krona kan være kritisk for folk og bedrifter som har tatt opp lån i utlandet med tanke på å få lave renter og som har inntekt i kroner som de skal benytte til å betale tilbake.
Også importbedrifter kan få en smell om de ikke har tatt høyde for betydelig
svingninger i kronekursen. Krona har gått fra fem kroner mot en dollar til godt over syv kroner. Og den siste bevegelsen fra seks kroner til over syv kroner for en dollar var svært rask og kan nesten betegnes som et mini krakk i krona.

Bør ikke overdramatiseres

Saken fortsetter under annonsen

Situasjonen rundt krona bør ikke overdramatiseres for landet som helhet. Det er ikke mange år siden det var over ni kroner for en dollar.
Dagens valutakurs kan i et slikt perspektiv anses som ganske så normal. Hvor raskt krona har svekket seg er imidlertid ganske så dramatisk.
For mange eksportbedrifter er svekkelse av krona typisk en stor fordel, det blir da rimeligere for utlendinger å kjøpe norske varer.
Totalt vil trolig norsk eksport allikevel komme til å falle betydelig.
I en resesjon er litt avslag i prisen (grunnet svekkelse i krona) typisk ikke godt nok til å kompensere fult ut for fall i salg grunnet nedgangstid i verdensøkonomien, men ja svakere krone hjelper helt klart en rekke eksportbedrifter.

Godt skodd

Norsk stat har heldigvis ikke noe gjeld i utlandet, de har netto fordringer. Betydelig gjeld i utalandske valutaer har imidlertid trolig flere av de norsk banker og bedrifter. Heldigvis ikke i samme dimensjoner som på Island , relativt sett i forhold til for eksempel bruttonasjonal produkt.
Hovedfaren med tanke på videre svekkelse av den norske kronen er global resesjon hvor etterspørselen og prisen etter olje skulle falle dramatisk fra dagens nivåer som jo allerede ligger langt under oljeprisen vi hadde for noen måneder siden.
Ytterligere betydelig fall i kronen kan på ingen måte utelukkes, men det er også en rekke scenarioer hvor kronen kan styrke seg. Og spå kronekursen i tiden fremover er nesten umulig, men man bør innse at det er fare for enorme svingninger både den ene og andre veien fremover.
Med store pengepolitiske tiltak i en rekke land kan man være ganske så sikker på at det vil bli store svingninger i en rekke valutaer i en god stund fremover.
Det er en global økonomisk krise vi nå er godt inne i.
Realøkonomien vil nesten garantert få en kraftig smell i en rekke land, deriblant i Norge. Boligprisene vil trolig falle betydelig fra nåværende nivåer. Ekstrem turbulens i alt fra aksjer, råvarer til valuta gjør at investorene, de som fortsatt har noe å investere med, vil kreve enda høyere forventet avkastning for å gå inn i prosjekter.
Dette vil gjøre det enda vanskeligere for bedrifter å skaffe ny kapital, eller erstatte lån som kommer til forfall.

Espen Gaarder Haug er utdannet diplomøkonom fra Handelshøyskolen BI, har doktorgrad fra NTNU og har jobbet 17 år som aktiv forvalter og researcher hos blant andre JPMorgan Chase, Chase Manhattan Bank og Den Norske Bank. Han har også vært aktiv forvalter i multimilliardfondene Amaranth og Paloma.

Haug har skrevet flere bøker om derivater og kvantitativ finans. Blant annet The Complete Guide To Option Pricing Formulas som av mange regnes som selve "bibelen" innen derivathandel.

Han står også bak finanstegneserien The Collector som har oppnådd kult-status i de finansielle miljøene på Wall Street og i City of London.

Saken fortsetter under annonsen

Les flere av Espen Gaarder Haugs kommentarer her.