Espen Haug: - Dopet aksjemarked

I markedet ligger det nå innbakt forventing om at sentralbanksjef Ben Bernanke vil kutte renten med 0,25 prosentpoeng 31. oktober.

Det ser ut som det er mange som kjøper aksjer på dette.

Samtidig øker frykten for fallende dollar og at en pågående likviditetsinjeksjon på sikt vil kunne være med på å skape inflasjon. Med bakgrunn i dette har gullprisen steget relativt kraftig og ligger i skrivende stund på over 790 dollar per unse.

Hvem tar feil; gull eller aksjer?

Alan Greenspan utalte i 1993 at gullprisen ofte var en indikator på forventninger om fremtidig inflasjon.

Flere forskningsstudier bekrefter dette. Gull har historisk - siden 1970 tallet - over lengre tidsperioder typisk gått ned i pris når aksjer går opp og motsatt, eller i det minste hatt svært liten samvariasjon. De siste årene har både aksjer og gull steget betydelig samtidig.

Spørsmålet er derfor hvilket marked som tar feil. Er det gullmarkedet som tar feil, det vil si at det faktisk ikke kommer til å bli inflasjon av betydning. Eller har gull rett og vi vil kunne se fallende aksjekurser? Bildet er naturligvis mer komplekst enn dette. Økt gullpris reflekterer også den stadig svakere dollaren, samt "flight to quality" med tanke på vedvarende kredittproblemer.

Tegn til Inflasjon?

Inflasjonen har kommet opp i Kina i de siste månedene og Kinas nye eksportvare kan komme til å bli inflasjon.

Skyhøy oljepris vil trolig ikke hjelpe med tanke på inflasjon. Også prisen på kull har eksplodert. Kina og andre stor eksportører av sluttprodukter er storforbrukere av energi, og dette vil på sikt måtte slå ut i prisen på mange produkter.

Hveteprisene på Chicagobørsen har eksplodert de siste månedene og steget med godt over 60 prosent siden mai. Også prisen på mange andre matvarer av betydning har steget kraftig i mange land. Mange økonomer velger og ignorerer matvareprisene, men økende matvarepriser i land som Kina vil kunne bety at lønningene på sikt må betydelig opp.

Mange industrimetaller handles også på historisk høye nivåer, selv om noen også har falt i pris i det siste. Økningen i mange råvarepriser vil trolig på sikt måtte slå over i økt pris på sluttprodukter, men det er en viss treghet her.

Således er det mulig sentralbankene ikke har fanget opp det som nå er i ferd med å skje. Eller velger de å delvis ignorere inflasjonsfaren på grunn av kredittkrisen?

Fed kan få redusert handlefrihet

Dersom vi får inflasjon vil Bernanke og Fed på sikt ha begrensninger i hvor mye han kan kutte renten.

En mulighet er naturligvis at problemene i kredittmarkedet på sikt kan dempe realøkonomien så kraftig at etterspørselen etter varer faller markant. Dette vil naturligvis kunne gi lav inflasjon og således forsvare lavere renter. I et slikt scenario vil mange bedrifter gjøre det dårligere og aksjemarkedet kan således komme til å falle betydelig.

I et slikt scenario vil trolig FED, og muligens også ECB og andre sentrallabanker, pøse på med likviditet for å holde hjulene i gang. Dette kan i seg selv være inflasjonsdrivende. På sikt kan vi således i verste fall få stagflasjon; det vil si, nedgang i økonomien samtidig med inflasjon.

Dopet på smertestillende?

Aksjemarkedet virker på mange måter dopet i en lykkerus på forventninger om ytterligere rentekutt.

Med bortimot toppnoteringer for mange aksjeindekser må vi jo kunne si at aksjemarkedet anser kreditt problemene som løst, og at de vurderer inflasjonen som under kontroll. Det store spørsmålet er om innsprøyting av mer likviditet faktisk har løst de underliggende problemene, eller om det kun virker som kortsiktig smertestillende som kun har skjøvet problemene fremover i tid?

Aksjemarkedet virker meget sårbart i flere langt sannsynlige scenarioer, men det vil trolig ta tid før man får bekreftet hva som faktisk skjer med verdensøkonomien.

Les kommentaren "Nærmer vi oss bristepunktet?" av Espen Gaarder Haug i neste utgave av bladet Økonomisk Rapport.