Er bedriftslederne tjukke i hue?

Alt er psykologi. Vil du kjøpe når det er billig, eller vil du kjøpe når det er dyrt? Dumt spørsmål? Tja. De fleste vil vel si at det er lurt å kjøpe noe når prisene er lave, for så å selge når prisene er høye. Dette gjelder oss alle. Slik tenker de fleste av oss, enten det gjelder å kjøpe leilighet eller hus, eller det gjelder å putte pengene i aksjefond. Kjøp når det er billig. Selg når det er dyrt.

Men hva skjer? Svaret er ubehagelig for oss alle: Vi gjør akkurat det motsatte. Det var så å si ingen som ville kjøpe aksjefond da hovedindeksen stod i 97 poeng tidlig på året i 2003. Der og da var det høyst forståelig. Verden så mildt sagt utrygg ut. Avisene var fulle av artikler om hvordan den amerikanske drømmen brast og hvordan verdensøkonomien så ut til å gå inn i en dyp depresjon. Dommedagsprofetene stod i kø for å spre profetier som kunne skremme fanden på flat mark. Øystein Stray Spetalen, Svein Haga og mange flere konkurrerte om å være mest svartsynt.

Og ikke noe galt i det. Verden så faktisk ikke bra ut. Men profetene og de fleste andre tok feil, blant annet fordi at de glemte én ting: Prisen på aksjemarkedet. For det var jo en åpenbar grunn til at hovedindeksen falt ned til ekstremt lave nivåer. Det lå all verdens bekymring i kursene. Svartedauen var rett og slett langt på vei priset inn. Som den alltid er når nok mennesker tror at verden er på vei utfor et stup.

Og hva skjer da? Jo, mange selger seg ut av aksjemarkedet av ren frykt. Og dette gjelder ikke bare amatørene. De fleste profesjonelle investorene gjør akkurat de samme feilene. De blir psyket ned når ting ser ille nok ut. Da forlater de tanken som de vet er riktig: Når det er billig, skal du kjøpe. De få som faktisk går mot strømmen tjener penger. Fordi de har psyke til det.

Feilen blir dobbel når vi ser på hvilke tidspunkter de fleste av oss går inn i aksjemarkedet. I første kvartal 2003 var det svært få som kjøpte. Men langt flere gikk blytungt inn i markedet høsten 2000. Da var nemlig optimismen på topp. Arbeidsledigheten var lav. Bedriftene tjente penger som gress. Og svært mange av oss kjente en amatør som hadde tjent millioner på en eller annen it-aksje. Da gikk vi inn. Nordmenn har aldri tegnet så mye i aksjefond som da. Og proffene var ikke stort bedre. Man glemte at alt det positive var priset inn i markedet for lengst. Man kjøpte mest når aksjemarkedet var som dyrest. Man ble psyket opp og kjøpte når det var dyrt.

Mange privatpersoner har tatt konsekvensen og viser nå mindre interesse for sparing i aksjer. Men proffene holder på. Børsen har gått mer enn 150 prosent på to år, men er antakelig fortsatt ikke dyr. Den kommer imidlertid til å bli det. Og på veien opp vil stadig flere kjøpe seg inn. Slik er psykologien.

Bedriftslederne og styremedlemmene er selvsagt ikke et hår bedre. En bedrift vil heller kjøpe opp konkurrenten sin på en solfylt dag enn når det er ruskevær. Selv om prisen er dobbelt så høy. Det er først etter at børsen har steget mye og lenge at oppkjøpene av bedrifter tar av. Hver gang. Og mens fjoråret var beskjedent i så måte, vil det komme mye oppkjøp i år. Og kanskje enda flere neste år. Til en høyere pris. For det er med bedrifter som det er med folk. Vi liker å selge når det er billig og kjøpe når det er dyrt. Bedriftsstyrene og folk flest gjør det sånn. Man er ikke nødvendigvis tjukk i hue. Man blir bare revet med. For alt er psykologi.