En prinsipiell pengeseddel
KOMMENTAR: I forbindelse med regjeringens reviderte handlingsplan mot økonomisk kriminalitet foreslår leder for Skattekrim øst, Jan-Erik Kristiansen, flere tiltak som han mener kan hindre og forebygge økonomisk kriminalitet og svarte transaksjoner.
Kristiansen vil vite hvem som bruker penger på hva, og hvor mye.
Eller "strengere kontroll til kontantomsetning og kasseapparater", som han selv formulerer det.
Urealistisk
De fleste som har jobbet i en butikk vet at kasseapparatet er det enkleste å manipulere. Det er bare å slå inn for mye, eller for lite, alt ettersom.
Det er bare ved å analysere regnskapene (med tilhørende bilag), og studere forholdet mellom inntekter og utgifter, at man kan avsløre skatt- og avgiftsunndragelser, tapping av overskudd eller mulig hvitvasking av penger.
Men selv da er det vanskelig å fange de virkelig store fiskene som vanligvis har penger nok til å engasjere de dyktigste og mest kreative regnskapsførerne.
Vil forby kontanter
For å få kontroll med kontantomsetningen foreslår Kristiansen også, mer eller mindre, å forby kontanter.
Skattekrimsjefen mener det bør innføres forbud mot bruk av kontanter i transaksjoner mellom næringsdrivende for beløper fra fem til ti tusen kroner og oppover.
I tillegg vil han fjerne tusenlappen.
Tanken bak forslaget er å tvinge privatfolk og næringsdrivende til å droppe kontanter og i stedet bruke kort eller andre betalingsmetoder som etterlater elektroniske spor i banksystemet, slik at mistenkelige pengeoverføringer blir mer synlige.
Men kriminelle har for lengst funnet måter å skjule sine elektroniske spor på.
Moderne kriminalitet
For eksempel kan dagens kriminelle enkelt laste ned et gratis betalingsprogram på internett og opprette en "elektronisk lommebok". Det fungerer som en bankkonto på nett, og krever bare en gyldig email adresse.
Penger kan dermed overføres anonymt til eller fra hvilken som helst vanlig bankkonto eller "elektronisk lommebok", hvor som helst i verden, fra hvilken som helst pc eller mobiltelefon.
Det finnes også gratis krypteringsprogrammer som kan brukes til å gjøre data som sendes over nettet utilgjengelig for andre.
Å se hva som er svarte og hva som er hvite penger i det usynlige cyberspace-markedet, eller finne ut hvem som er avsender og mottaker, kan være praktisk talt umulig.
Om tusenlappene forsvinner, og det nærmest blir ulovlig å bruke kontanter, er det underordnet i forhold til kriminell aktivitet og ulovlige transaksjoner.
I kriminelle miljøer kan alt av verdi brukes som betalingsmiddel. Smykker, elektronikk, biler, båt, hus, osv.
Gammel gjeld kan også gjøres opp med en knust kneskål eller et par brukkne fingre, for den saks skyld
Om svarte penger skal overføres elektronisk, finnes det et hav av muligheter.
Elektronisk betalingsjungel
Skattekrimsjef Kristiansen sier han vil ha bedre kontroll med valuta inn og ut av landet.
Det globale markedet for elektroniske betalingstjenester vokser med om lag 10 prosent i året, ifølge The Electronic Payments Association, NACHA.
NACHA står for tilsynet med The Automated Clearing House, ACH, et av de største betalingsnettverkene i verden.
I 2007 ble det fortatt 18 000 milliarder transaksjoner gjennom ACH til en verdi av cirka 242 000 milliarder kroner. I 2010 forventer NACHA at antall elektroniske pengeoverføringer øker til 25 milliarder, og beløpene som sendes gjennom systemet vil være på til sammen cirka 350 000 milliarder kroner.
NACHA representerer mer enn 11 000 bank- og finansselskaper og 19 regionale avdelinger. Hundrevis av forskjellige betalingssystemer er knyttet sammen, og tusenvis av nettbutikker, kortselskaper og andre webtjenester bruker ACH i forbindelse med sine elektroniske betalingsløsninger.
I tillegg er mobiltelefonselskapene i ferd med å utvikle betalingstjenester over telefon. Ifølge en fersk undersøkelse fra Juniper Research vil pengeoverføringer via mobiltelefon overstige 2100 milliarder kroner innen 2013.
De fleste elektroniske betalingstjeneste som tilbys på internett har en øvre grense for hvor store transaksjoner kan være, og de fleste er underlagt lover som forplikter dem til å melde fra til myndighetene om mistenkelige pengeoverføringer. Større banker og kredittkortselskaper har også rapporteringsplikt, men ingen begrensning på transaksjonsbeløpene. Men realiteten er at mistenkelige transaksjoner nesten aldri blir rapportert.
Dessuten tilbyr enkelte nettbaserte betalingsserviceselskaper også "Offshore Banking Account". Disse selskapene er registrert i skatteparadiser og land som har de strengeste finansielle personvernlovene i verden, og hvor myndighetene bare kan få innsyn i kontoforhold etter at en kunde er dømt for å ha gjort noe ikke skattemessig kriminelt.
Når myndighetene utformer en nye handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet må de legge til grunn at både økonomien og kriminaliteten er global, og at nasjonale tiltak har svært begrenset effekt.
Pengenes prinsipp
Som andre har påpekt innebærer forslaget til skattekrimsjef Kristiansen om økt kontroll med pengebruk og kortbruk en invasjon av folks privatliv.
Noe som i høyeste grad er prinsipielt betenkelig.
Det er også betenkelig å tvinge folk til å bruke kort i en tid hvor identitetstyveri og annen kortrelatert kriminalitet øker i et rasende tempo.
I 2007 fikk amerikanske bankkunder tappet sine kontoer for mer enn 10 milliarder kroner, mens næringslivet mistet over 20 milliarder. Problemet vokser i hele verden.
Rentene ved bruk kortkreditt er skyhøye, i tillegg trekker banken noen prosent hver gang du bruker kortet.
Dessuten viser undersøkelser at folk bruker i gjennomsnitt 18 prosent mer penger når de handler med kort, sammenlignet med dem som bruker kontanter.
Økt kortbruk vil også på sikt øke mengede elektroniske penger. Penger som bare er tall i en computer. Skulle internettet bryte sammen en dag, eller banken blir utsatt for et massivt hackerangrep, eller eventuelt komme i fare for å gå konkurs, kan du bare håpe at det er noen hundrelapper igjen av sparepengene dine når du omsider når frem til skranken.
Forbudet mot å bruke kontanter blant næringsdrivende vil først og fremst ramme småbedrifter som ikke har mulighet til å kredittsjekke sine kunder, og har behov oppgjør så snart jobben er gjort eller varen levert.
Og tusenlappen trenger vi - om ikke til annet enn til å gjemme i madrassen.
Hadde folk hatt mer penger i madrassen og færre kredittkort hadde kanskje utlånsboblen og finanskrisen ikke vokst seg så stor og dramatisk som den har.
Det er uansett et demokratisk prinsipp å selv kunne bestemme over egne penger. Uten at noen skal komtrollere hva du bruker dem til.
