En oljekanin fra Jens
Ivar Hippe, redaktør i Økonomisk RapportFor øyeblikket er det tøffere å selge Frp enn eurokjøtt, men trøsten for Carl I er at velgerne frykter gale kuer mer enn gale mennesker. Et halvt år før valget er det altfor tidlig å avskrive landets eneste radikale opposisjonsparti, og det rir regjeringspartiet som en mare nå som valgstrategien meisles ut.
Klarer partiet å ødelegge seg selv? Eller må Jens Stoltenberg trekke en oljekanin opp av hatten?
Sentralbanksjef Svein Gjedrem ga nylig intet varsel om at det bedrives noen form for nytenkning i maktens korridorer. Det ble tvert imot sagt nei så det runget i speilsalen på Bankplassen i den årvisse talen, som i form og innhold er det fjerneste man kan komme et frieri til folket. Pengene kan bli vår undergang! Tordnet en sentralbanksjef, så oppildnet av sin egen bannbulle at han dristet seg til en popularisering med brodd mot storkapitalister som Jens P. og Fred. Olsen: Dans ikke rundt gullkalven!
Her skulle det slås tilbake mot tilløpene til uenighet langt inn i rekkene av regimetro, norske økonomer.
Men trolig kommer denne motoffensiven for sent. Nå dreier heller debatten seg om hvordan og hvor mye vi skal bruke. Det er uheldig at et av landets tyngste økonomiske analysemiljøer ikke bruker sine ressurser til å jobbe med hvordan oljepengene best kan benyttes for å skape verdier på sikt. Hvordan de kan brukes på utdanning, import og opplæring av arbeidskraft, innføring av høyteknologisk utstyr til helse, bare for å nevne noe i farten.
Bare fordi man ser det som sin viktigste oppgave å forhindre nasjonale katastrofer, bør ikke nettopp dette være et hinder for å tenke og utrede konstruktive tanker i en situasjon med unik, økonomisk handlefrihet.
Verre enn at Norges Bank stuller med sitt defensive verdensbilde, er det at statsministeren nikket med sitt hode jamnt og trutt. Det mener jeg å ha registrert. Spørsmålet er om det bare var samfunnsøkonomen som moret seg eller om det også var politiske støtteerklæringer vi var vitne til?
Kanskje var det begge deler, og siden vår unge statsminister ikke er noen opportunist, ligger det an til et gjensyn med de siste års hardkjør i skatte- og avgiftspolitikken. Til tross for at staten ikke har nubbesjans til å bruke alle pengene som fosser inn i statskassa.
I så tilfelle får Frp en mulighet til å flørte med velgerne igjen, selv om samtlige medier nå mener partiet burde være like utslått som finsk langrenn. Stadig flere velgere skjønner at man «ikke må øke skattene for å tilby (dårlige) offentlige tjenester». Og for å låne fra vår gjestekommentator forrige gang, Øystein Noreng: «Det norske folk lever under evne».
Dette blir et hett tema i valgkampen, og det blir storsalg fra Frp på oljemilliarder. Skal vi tippe dem over 20 prosent? Jeg tror at Jens Stoltenberg må trekke minst en oljekanin opp av hatten for å holde seg på rette siden av 35-tallet i valgnatten. Han bør lytte til andre enn sentralbanksjefen!
Det fortjener vi og Jens. For han elsker å styre landet - og med nettopp sin faglige skepsis kan han være rette mannen til å starte utviklingen av olje-Norge.
Klarer partiet å ødelegge seg selv? Eller må Jens Stoltenberg trekke en oljekanin opp av hatten?
Sentralbanksjef Svein Gjedrem ga nylig intet varsel om at det bedrives noen form for nytenkning i maktens korridorer. Det ble tvert imot sagt nei så det runget i speilsalen på Bankplassen i den årvisse talen, som i form og innhold er det fjerneste man kan komme et frieri til folket. Pengene kan bli vår undergang! Tordnet en sentralbanksjef, så oppildnet av sin egen bannbulle at han dristet seg til en popularisering med brodd mot storkapitalister som Jens P. og Fred. Olsen: Dans ikke rundt gullkalven!
Her skulle det slås tilbake mot tilløpene til uenighet langt inn i rekkene av regimetro, norske økonomer.
Saken fortsetter under annonsen
Men trolig kommer denne motoffensiven for sent. Nå dreier heller debatten seg om hvordan og hvor mye vi skal bruke. Det er uheldig at et av landets tyngste økonomiske analysemiljøer ikke bruker sine ressurser til å jobbe med hvordan oljepengene best kan benyttes for å skape verdier på sikt. Hvordan de kan brukes på utdanning, import og opplæring av arbeidskraft, innføring av høyteknologisk utstyr til helse, bare for å nevne noe i farten.
Bare fordi man ser det som sin viktigste oppgave å forhindre nasjonale katastrofer, bør ikke nettopp dette være et hinder for å tenke og utrede konstruktive tanker i en situasjon med unik, økonomisk handlefrihet.
Verre enn at Norges Bank stuller med sitt defensive verdensbilde, er det at statsministeren nikket med sitt hode jamnt og trutt. Det mener jeg å ha registrert. Spørsmålet er om det bare var samfunnsøkonomen som moret seg eller om det også var politiske støtteerklæringer vi var vitne til?
Saken fortsetter under annonsen
I så tilfelle får Frp en mulighet til å flørte med velgerne igjen, selv om samtlige medier nå mener partiet burde være like utslått som finsk langrenn. Stadig flere velgere skjønner at man «ikke må øke skattene for å tilby (dårlige) offentlige tjenester». Og for å låne fra vår gjestekommentator forrige gang, Øystein Noreng: «Det norske folk lever under evne».
Dette blir et hett tema i valgkampen, og det blir storsalg fra Frp på oljemilliarder. Skal vi tippe dem over 20 prosent? Jeg tror at Jens Stoltenberg må trekke minst en oljekanin opp av hatten for å holde seg på rette siden av 35-tallet i valgnatten. Han bør lytte til andre enn sentralbanksjefen!
Det fortjener vi og Jens. For han elsker å styre landet - og med nettopp sin faglige skepsis kan han være rette mannen til å starte utviklingen av olje-Norge.
Saken fortsetter under annonsen
