En økonomisk demon
KOMMENTAR: Nylig besluttet Norges Bank, som forventet, å holde styringsrenten på 5,75 prosent. Den økonomiske situasjonen i verden er alvorlig, og problemene begynner å merkes her hjemme.
Derfor trenger Svein Gjedrem & co mer tid til å samle inn data, og prøve å fastslå noen langsiktige trender, før man gjør et såpass drastisk tiltak som det er å endre renten.
Opp eller ned?
De fleste økonomene her i landet har en klar oppfatning av hvordan renten i Norge bør utvikle seg. Man er stort sett enige om at den skal jekkes opp et hakk i løpet av høsten, for så å senkes betydelig i løpet av 2009.
Det er i hovedsak fire argumenter som brukes for å overbevise sentralbanken om at renten snart må ned igjen.
For det første er veksten i verdensøkonomien i ferd med bremse kraftig opp. Veksten i norsk økonomi flater ut. I tillegg kommer forventninger om lavere rente i utlandet, samt forventninger om lavere oljepris.
Det er derimot bare ett argument for at renten skal opp. Men det veier til gjengjeld ganske tungt.
Stor usikkerhet
Argumentet er stigende inflasjon.
Norges Bank har som mål å holde prisstigningen (inflasjonen) under 2,5 prosent på årsbasis. Men inflasjonen i Norge nærmer seg nå 4 prosent.
Derfor har Gjedrem økt renten to ganger så langt i år, og signalisert at han kommer til å øke den enda mer om prisene fortsetter å stige.
I sin siste rapport skriver Norges Bank at renten trolig vil ligge på dagens nivå, eller kanskje noe høyere, mot slutten av 2009.
Men prognosene varierer fra 3 til 8 prosent, alt etter hvordan økonomien, og i første rekke prisene, utvikler seg.
Krefter i sving
For at styringsrenten skal komme ned mot 3-tallet, må prisveksten ned under 2 prosent igjen. Vi må ha et kraftig fall i råvareprisene, et kraftig tilbakeslag i både norsk og internasjonal økonomi, eller kronekursen må styrke seg unormalt mye.
Vi kan nok komme til å se et betydelig fall i den økonomiske veksten, men det skal mye til for å utløse massive rentekutt fra Norges Bank.
Det er dessverre flere faktorer som peker i retning av en rente på 8 prosent.
I første rekke stigene prisene på råvarer og energi. Disse svinger voldsomt for tiden, men holder en oppadgående trend.
Lønningene er på vei opp flere steder i verden, spesielt i vekstområder som Asia. Her i Norge spår Statistisk Sentralbyrå en lønnsvekst på 6,2 prosent i år. Det er høyere en både Norges Bank og Finansdepartementet legger til grunn i sine beregninger.
Og ikke minst vil forventninger om tiltagende inflasjon føre til press på prisene.
Sterke forventninger
Ifølge Norges Bank ligger den underliggende inflasjonen i øyeblikket rundt 3,5 prosent. DnB NOR forventer den vil stige til 3,9 mot slutten av året.
Også i EU og USA stiger prisene kraftig og inflasjonen nærmer seg historisk høye nivåer på 4 prosent. Både ECB og FED har signalisert renteøkning.
I Kina er inflasjonstakten kommet opp på rekordhøye 10 prosent. Dette vekker særlig stor uro fordi inflasjonen i dag er global - den smitter.
Kina-effekten
Billige importerte varer fra Kina har vært en vesentlig årsak til den lave inflasjonen vi har hatt de siste 10 årene. Men det er forandret.
Økt velstand gir økt etterspørsel. Boligprisene i Kina stiger med cirka 10 prosent årlig og lønningene skyter i været.
Hvor Kina har hatt en inflasjonsdempende påvirkning de siste 10 årene, vil Kina ha en inflasjonsdrivende påvirkning de neste 10, mener blant andre Royal Bank of Scotland.
Ifølge amerikanske målinger øker prisen på importerte kinesiske varer med 0,3 prosent hver måned.
Økonomisk demon
Kommer inflasjonen ut av kontroll kan hele økonomien komme ut av kontroll. Spesielt hvis det skjer samtidig med fallende økonomisk vekst.
Det har skjedd før; på 30-tallet under depresjonen, og på 70-tallet under oljekrisen. I slike situasjoner er renten ubrukelig som prisstyringsmekanisme.
Tidligere sentralbanksjef i USA, Alan Greenspan, skriver i sin bok "The Age of Turbulence" at fallende produktivitet og stigende lønninger internasjonalt vil drive prisene oppover de neste 25 årene. Han mener den amerikanske sentralbanken må øke renten til minst 10 prosent i årene fremover for å holde inflasjonen i sjakk.
Intet valg
Norske eksperter hevder at fallende økonomisk vekst vil føre til at inflasjonen avtar og dermed gi mulighet for rentekutt. Det vil tiden vise.
Norges Bank besitter noe av den høyeste kompetansen på økonomi som finnes her i landet.
Sentralbanken er fullstendig klar over hvilken lumsk økonomisk demon de står overfor, og konsekvensene av å ikke stoppe den i tide.
Derfor vil Svein Gjedrem gjøre det han må gjøre når den tid kommer, enten det er å kutte eller øke renten. Han har i realiteten ikke noe valg.
