En illusjon av vekst
KOMMENTAR: Mange finansanalytikere mener nå tydeligvis at bunnen er passert.
At man får kraftige rekyler i en nedgangsperiode er på ingen måte uventet. Slike rekyler kan vare i mange måneder før man igjen går på en ny nedtur.
De kan også plutselig snu til kraftig nedtur.
Desperate?
Mange har tapt mye penger på finanskrisen og leter nok etter mulighet til å tjene pengene raskt tilbake.
Det er fristene å kaste seg på når flere analytikere hyler i kor om at bunnen i aksjemarkedet garantert er passert og at himmelen snart er skyfri. Det er imidlertid verdt å merke seg at de fleste analytikere som nå skriker kjøp gjør dette etter at vi alt har fått en betydelig rekyl.
Når Oslo Børs lå rundt 200 var nesten alle blitt pessimister.
Nå når børsen har klatret til 280 nivået er stadig flere trolig blitt overoptimister? Det er ikke måte på hvor raskt vi vil komme oss ut av finanskrisen.
Vel, jeg håper de har rett, men det er mye som tyder på at man her bør være varsom.
Et bjørnrally
Jeg er redd den raske oppgangen vi har hatt i aksjemarkedet kun er et bjørnemarkedsrally.
Det er mye som tyder på at den realøkonomiske nedturen langt fra er over.
Arbeidsledigheten øker verden over, også i Norge. Om det aller siste arbeidsledighetstallet skulle være noe høyere eller lavere enn det analytikernes forventinger er nærmest meningsløs informasjon som kan
kalles støy i den store sammenheng.
Saken er at arbeidsledigheten de siste månedene har økt i så å si hele verden.
Neppe bunn i eiendom
Økt arbeidsledighet har sjelden vært bra for boligmarkedet.
I Norge er også en rekke bedrifter i ferd med å kutte ytterligere ned på kostnader. Antall konkurser er også økende.
Historisk vet vi også at de fleste nedganger i eiendomsmarkedet varer minst noen år. Norge er
trolig bedre rustet økonomisk til å motstå kriser enn noen gang tidligere, men samtidig bør man da ha i bakhodet at den økonomiske krisen virker langt mer alvorlig enn den vi hadde etter krakket i 1987. Den gang falt jo eiendomsmarkedet betydelig over flere år.
Går vi enda lengre tilbake i tid har det vært langt større krakk i det norske eiendomsmarkedet.
Det er nok mer naturlig å anta at det har sittet en del kjøpere på gjerdet som endelig følte de fikk en god pris etter at markedet hadde falt litt. Disse har nå kommet inn og gitt et lite løft i eiendomsprisene.
Jeg tror fortsatt eiendomsmarkedet skal ned minst 20 til 30 prosent fra toppen.
Dette betyr naturligvis ikke at det ikke vil finnes noen gode eiendoms investeringer. Det er alltid unntak fra regelen. En hver eiendom er unik. Har man pengene og finner drømmehuset så er man nødvendigvis heller ikke ute etter å tjene på investeringen, men snarere ute etter å nyte det å ha en egen bolig, spesielt om man liker male og vedlikeholdsarbeid om sommeren da.
Det gjelder imidlertid å unngå å ta opp for mye lån.
Lave renter nå betyr ikke at det er noen garanti for lave renter i fremtiden.
Tar pulsen på USA
Arbeidsledighetstall og statistikk er noe man bør følge med på, men i tilegg kan det være fruktbart å reise litt rundt å prøve å føle økonomien på pulsen.
Jeg var akkurat på en rundtur i flere stater i USA. Flere mindre byer og tettsteder hvor det hadde vært voldsom vekst under kredittboblen hadde nå fått kraftig tilbakeslag.
Hvor det for bare for ett år siden var gater fylt av osende liv rundt koselige kafeer og butikker var det nå i enkelte tilfeller dukket opp spøkelsesgater. Nesten alt av butikker og kafeer var lagt ned i løpet
av bare noen måneder.
Slikt vil ikke snu til oppgang over natta, og det har ringvirkninger.
Disse jobbene kommer ikke tilbake i morgen, neste uke eller neste måned. Mange som leier ut foretningslokaler vil gå på en smell, de finner rett og slett ikke leietakere.
Dette kan gi en ny tapsbølge for bankene.
Dette gjelder naturligvis ikke alle byer og gater, det dreier seg i hovedsak om tettsteder som lå litt i bakevja for 10 til 15 år siden, som så fikk en kraftig vekst basert på lånefinansierte investeringer under låneboblen.
Tar tid å snu store skip
I flere land hvor økonomien er helt skakkjørt vil man heller ikke plutselig kunne komme tilbake til der man var, de må først vise at de kan tilbakebetale mye av gjelden de er syltet ned i.
Land som har stor gjeld i utenlandsk valuta har et seriøst problem som ikke vil forsvinne av seg selv.
Selv om rentene verden over er lave er det ikke bare å gi mer lån til de som alt har problemer med å betjene avdragene på sine utestående lån.
Det er enormt med fokus på at renten nå er så lav, men man må ikke glemme at avdragene også skal betales på et eller annet tidspunkt.
Hvordan skal mange land og bedrifter med gjeld til langt over pipa plutselig tjene masse penger til å betale ned på sin gjeld i et marked hvor de fleste nå reduserer sin etterspørsel snarere fremfor å økt den?
En illusjon av vekst
Om sentralbanker og myndigheter verden over pøser på med nok penger ved å la den elektroniske seddelpressen gå kan man naturligvis skape en illusjon av at problemene nå snart er løst.
Det er vanskelig å måle om det er vekst eller nedgang når målestokken de fleste bruker kun er penger.
Pengemengden og dermed verdien av penger kan endre seg raskt.
Prøv å måle en meter med en målestokk hvor målenheten endrer seg hele tiden.
Espen Gaarder Haug er utdannet diplomøkonom fra Handelshøyskolen BI, har doktorgrad fra NTNU og har jobbet 17 år som aktiv forvalter og researcher hos blant andre JPMorgan Chase, Chase Manhattan Bank og Den Norske Bank. Han har også vært aktiv forvalter i multimilliardfondene Amaranth og Paloma.
Haug har skrevet flere bøker om derivater og kvantitativ finans. Blant annet The Complete Guide To Option Pricing Formulas som av mange regnes som selve "bibelen" innen derivathandel.
Han står også bak finanstegneserien The Collector som har oppnådd kult-status i de finansielle miljøene på Wall Street og i City of London.
