En ærlig sak
KOMMENTAR: Flere økonomer fikk hakeslepp da Obama la frem forslaget til statsbudsjett for 2009 og 2010.
Budsjettet for 2009 har en ramme på 3600 milliarder dollar. Den nye presidenten vil bruke enorme summer på å stimulere økonomien og legger opp til et underskudd i årets budsjett på 1750 milliarder dollar.
Det tilsvarer 12 prosent av USAs brutto nasjonalprodukt, og er det største budsjettunderskuddet som er foreslått siden etter Andre Verdenskrig i 1945.
Økningen i underskuddet tilfører USA mer gjeld i en smell enn alt det som nasjonen har lånt i siden 1798.
Bare underskuddet i Obamas 2009-busjett er større en alle budsjettene til Bill Clinton i perioden mellom 1996 til 1999.
Og presidenten antyder også at det kan bli aktuelt å øke underskuddet ytterligere.
Skremmende
Obamas reaksjon på den økonomiske krisen mangler sidestykke i historien, og han beverger seg inn i ukjent territorium hva angår økonomisk politikk.
2009-budsjettet har en ramme på 3600 milliarder dollar, og Obama legger opp til et budsjett på 3500 milliarder i 2010.
Ingen vet hva de politiske og økonomiske konsekvensene av dette vil bli.
I makroøkonomisk sammenheng er det skremmende. Det er faktisk gode grunner til at EU har regler for at budsjettunderskudd ikke skal overstige 3 prosent av BNP.
Obamas kritikere frykter tilliten til amerikansk økonomi vil svekkes på grunn av den voldsomme økningen i gjelden, noe som kan svekke dollarkursen og føre til høyere risikopremie på de nye lån USA må ta opp.
Og ultimativt en fullstendig kollaps i verdens største økonomi.
Tar stor risiko
Det er ingen tvil om at Obama tar en stor risiko ved å foreslå det han nå gjør.
Andre eksperter peker på at budsjettforslaget består at 90 prosent sosialpolitikk og 10 prosent økonomisk politikk, og er konstruert for å stimulere økonomien med forskjellige støtteordninger i stedet for skatteletter - spesielt til næringslivet - som kan gi bedre økonomisk vekst og mer jobbskaping.
Selv noen av Obamas demokratiske meningsfeller er usikker på om kvantespranget i offentlig forbruk er den rette vei å gå.
- Dette er et veldig ambisiøst dokument, sier den demokratiske representanten Eric Cantor.
- Jeg er bekymret for at vi bommer på det som er første prioritet - økonomien, sier han.
Dokumentert oppskrift
Selv om Obama nå tar det offentlige forbruket til nye og ukjente høyder, er det dokumentert at økt offentlig forbruk er det som gir den sterkeste effekten i økonomien.
Kritikerne hevder at Obamas plan vil koste 275 000 dollar for hver jobb som skapes.
Det er vås. Regnestykket fremkommer ved å dele stimuleringsbeløpet på det antall jobber som blir skapt på ett år.
Men offentlige investeringer fortsetter å skape jobber i flere år fremover. Den faktiske kostnaden per jobb i Obama-planen er trolig nærmere 100 000 dollar, og netto kostnadene bare 60 000 hvis man tar med at en sterkere økonomi vil gi høyere skatteinntekter for staten.
Det siste alternativ
For den politiske høyresiden er lavere skatter nærmest en mirakelkur for det meste, og mener det vil være mye bedre enn å øke det offentlige forbruket.
Det er en gammel fastgrodd tankegang som hører fortiden til.
Det blir det samme som å foreslå å legge ned flytrafikkledelsen fordi det også blir finansiert av skattebetalerne (flypassasjerene).
De fleste av oss vil nok heller betale den ekstra skatten for å være sikker på å unngå å krasje i 3000 meters høyde.
Dessuten vil en stor del av skatteletter mest sannsynlig bli spart, og ikke investert.
I tillegg er det dem som mener sentralbankens pengepolitikk er et bedre virkemiddel enn finanspolitiske tiltak i kampen mot en resesjon.
Hallo! Hvor mange kuler tror du Ben Bernanke har igjen i sitt våpenarsenal? Renten er nå 0 prosent.
En større finanspolitisk pakke er faktisk det eneste alternativet USA har igjen for å redde landets - og verdens - økonomi fra å bryte sammen.
Vanskelige valg
Det som egentlig er det største spørsmålet knyttet til Obamas økonomiske planer, er at han samtidig lover å halvere underskuddet på statsbudsjettet innen 2013, men uten å være konkret på hvordan det skal gjøres.
Det kan bare gjøres på to måter; enten stramme inn det offentlige forbruket eller å øke skattene.
Han gir dermed klar beskjed om at amerikanerne må ta noen svært vanskelige valg i de neste to årene.
Obamas budsjett er det mest ærlige budsjett forslag som er lagt frem i USA på mange år. Utgiftene til krigene i blant annet Irak og Afghanistan har tidligere vært skjult i budsjettene.
Dette budsjettet viser hva som faktisk må til for å komme seg ut av den situasjonen landet har rotet seg opp i, og presidenten gjør det klart at det jan komme til å koste enda mer.
Sannheten kan såre, den kan såre dypt, og Obama vil porsjonere den ut i mindre biter. Men det er modig gjort å stille en diagnose som ingen ønsker å høre.
En ærlig sak
At han lover å halvere underskuddet innen 2013 er et tatisk grap i forhold til gjenvalget i 2012. Han er da også en politiker.
At han lar noen viktige spørsmål stå ubesvart kan man ikke klandre han for i den situasjonen USA befinner seg i. Det er ikke mulig å tenke veldig lagsiktig i den økonomiske tåkeheimen verden befinner seg i akkurat nå.
Obamas budsjettforslag er et modig, ambisiøst og ærlig forsøk på å gjøre forandringer og skape nytt håp.
Ærlighet er det første kapittelet i boken om visdom, sa USAs tredje president Thomas Jefferson som var den som formulerte den amerikanske uavhengighetserklæriningen.
Barack Obama har vist klokskap i valgkampen og viser nå ærlighet i presidentjobben.
Vi får håpe han lykkes - både for USAs del og resten av verden.
