Dyre og dårlige råd

Meglerhusene fikk etter alt å dømme rekordoverskudd i fjor, blant annet fordi de er dyrest i Norden (se side 28). De som kjøpte tjenestene imidlertid, har levd i en marerittaktig verden det siste året. Deres magre trøst får være at den nye økonomien nå vurderes mer kritisk, for det var i IT-teknologiens møte med Internettet at den siste spekulasjonsboblen hentet sin næring.
Først og fremst har den nye edrueligheten ført til at finansmiljøenes nye knep for å tegne rosenrøde verdener, utfordres av flere:

- Opsjoner til ledere og ansatte ble lenge sett på som nærmest kostnadsfrie for aksjonærene i tillegg til at de økte inntjeningen. Begge mytene er nå stukket hull på av forskere.

- Kreativ bokføring har generelt tegnet et falskt bilde av Internett-selskapene. Særlig har goodwill-godskrivninger ved bedriftsoppkjøp grovt overvurdert egenkapitalsituasjonen i viktige selskaper.

- Gjenkjøp av egne aksjer har vært 90-tallets gjennomgangsmelodi. Nye resultater setter spørsmålstegn ved om dette bidrar til den ønskede kursoppgangen - og uansett er det dyrt for de gjenværende aksjonærene.

- At IT-teknologien hadde endret økonomiens funksjonsmåte på en grunnleggende måte, er det nå stadig færre som tror. Og aksjonærene har helt sikkert tapt troen på at informasjonsteknologien på varig basis sikrer dem høyere avkastning.

Totalen er blitt et falskt, overoptimistisk bilde av viktige bedrifter og en tro på at sykliske svingninger i samfunnsøkonomien var en saga blott. Nå skulle det bare gå oppover! Den siste tids debatt om hvor offpiste USAs økonomi er, viser at det er foruroligende når kraftig økt gjeldsbyrde i bedrifter og husholdninger, skjules av et oversolgt aksjemarked. Betyr gjeldsopphopingen at de raske rentesenkningene ikke får folk til å bruke penger og heller satser på sparing for første gang på flere år? Er svaret ja, kan det bli en tung nedtur (se også makroanalysen på side på 98 for evt. konsekvensen for Norge).
Kanskje mest overraskende er det imidlertid at et av den nye økonomiens sikreste kort, kraftige produktivitetsforbedringer, plutselig ikke lenger er så bankers. Produktivitetsveksten i fjerde kvartal i fjor falt til 2,4 prosent i USA - ett år tidligere var tilsvarende tall åtte prosent.
Likevel er det noe som står igjen av den nye økonomien. De sykliske bølgedalene er blitt krappere, slik at vi kan håpe på kortere nedturer. Viktigere er trolig en konklusjon i Financial Times: "etterkrigstidens inflasjonsæra synes å være over".
For verdipapirforetakene og bankene er også den nye økonomiens ankerfeste, Internettet, en klar beskjed om at salg av finansielle tjenester må skje med mindre marginer. Alle banker merker det nå på pungen, men ennå har altså ikke aksjepusherne fått føle pisken.
Likevel er det bare et tidsspørsmål før dette påvirker både nysalg av aksjer og annenhåndsmarkedet, får vi håpe. Vi kan ikke leve med å ha de dyreste meglerne, som attpåtil har brutt med ordtaket om at det bare er de gode rådene som er dyre.