Du allmektige bank!

KOMMENTAR: Finanskrisen har allerede forandret verden. New York er ikke lenger verdens finanssentrum, de tradisjonelle investeringsbankene finnes ikke lenger og et multimilliard dollar stort marked for kredittderivater er lagt øde.
Som jeg har påpekt før er vi vitne til en revolusjon i finanssektoren. Den startet lenge før dagens finanskrisen oppstod.
Den startet allerede på 90-tallet da den forrige finanskrisen resulterte i en sammenslåing av de største bankene i Norge og dannelsen av én nasjonal storbank - DnB NOR.
Lignende bankfusjoner ble også gjennomført i andre land, og ekspertene kaller dette for den første av tre faser i en slags darwinistisk utvikling.

Superbanker

Den globaliserte verden, med økt internasjonal konkurranse, har skapt et behov for store banker som kan finansiere store prosjekter verden over.
Dannelsen av nasjonale storbanker var det første steget.
Vi er nå i gang med det andre; dannelsen av regionale storbanker. I Europa kjemper UBS, Unicredit, HSBC, Santander, BNP Paribas, Credit Agricole og Sociètè Gènèrale om å bli Europas største bank.
I den nordiske regionen står kampen mellom Swedbank, Skandinaviska Enskilda Banken, Nordea, Danske Bank og DnB NOR.
I USA står det mellom Bank of America, JPMorgan Chase og Citigroup.
Ifølge trendforskere vil tredje fase bli etableringen av gigantiske globale superbanker.

Katalysator

Finanskrisen, som har sendt den ene banken eller den andre over ende, virker som en katalysator i denne prosessen.
Den amerikanske sentralbanken regner med at rundt 700 amerikanske banker vil forsvinne som følge av krisen. Mange vil bli avviklet, men mange vil også bli kjøpt opp av de gjenværende storbankene.
Det samme mønsteret ser vi for eksempel i England, Tyskland, Frankrike, Danmark og i flere land som prøver å rydde opp i finanskaoset.

Mektige

Ved flere av redningsaksjonene har nasjonale myndigheter kommet inn på eiersiden.
Det statlige eierskapet i bankvesenet vil trolig bli enda større etter hvert som enda flere banker må reddes. Konsekvensen vil trolig bli et tettere forhold mellom regjeringer og banker der maktbalansen mellom myndighetene og bankvesenet jevnes ut. Bankene vil med andre ord ikke bare bli større, men også mektigere.
Da kan det bli harde dragkamper om hvilke offentlige og private prosjekter som skal få finansiering fremover.
En rekke banker har også fått kapital fra statlige investeringsfond i Midt-Østen og Asia. Disse fondene blant bankenes største aksjonærer, men hevder de kun vil være passive eiere. Det kan likevel skifte fort. Og Citigroup kan hurtig bli en filial av Abu Dhabi Commercial Bank.
En slik fusjon kan bli det første steget i retning mot en global superbank.

Børsene dør

Dr. Patrick Dixon, som er ansett for å være Europas ledende fremtidsforsker, spår at de tradisjonelle børsene i London og Frankfurt, samt alle nasjonale børser i regionen vil forsvinne og erstattes av en felles europeisk børs.
Denne prosessen kan være overstått på under fem år, ifølge Dixon.
Hans argument er at handel over internett vil øke og føre til en kraftig fremvekst av elektroniske markeder. Årsaken er at store multinasjonale banker og industribedrifter i en globalisert verden ønsker aksjene sine notert flere steder slik at handelen kan foregå døgnet rundt på tvers av tidssonene.
Teknologien er der. Nasjonal stolthet og gammeldagse holdninger bremser.
Flere internasjonale banker og finansforetak har allerede begynt å samarbeide om nye felles plattformer for elektronisk handel med verdipapirer. Den banken som først får etablert en fullverdig elektronisk børs vil trolig bli fremtidens vinner.

Hull vil fylles

Den nye finansverdenen vil også få ett nytt sett med spilleregler. Regler som gjør at tidligere populære produkter som for eksempel kredittderivater vil forsvinne.
Men innovasjonen i finansnæringen stopper ikke opp for det. Vi vil oppleve en ny eksplosjon av fikse finansielle spare- og forsikringsprodukter, ikke så kompliserte som de gamle, og vil bli handlet i et regulert marked med innsyn og sikkerhet.
De tradisjonelle investeringsbankene som i stor grad har finansiert det private næringslivet etterlater også et hull som må fylles.
Men her står hedgefond og private equity-selskaper klar til å steppe inn. De har penger, de har kompetanse og særlig private equity-bransjen er kjent for sine evner til å gjøre skakk-kjørte bedrifter om til pengemaskiner.

Den allmektige bank

Bank- og finanskrisen vil også føre til en ny runde i debatten om sentralbankenes rolle.
Ikke minst hvis den amerikanske skulle feile i sitt forsøk på å forhindre det økonomiske sammenbruddet som truer verden.
Færre og større sentralbanker har ligget i kortene siden den europeiske sentralbanken ble opprettet i 1998. Større finansiell stabilitet er argumentet. Noen vil hevde at nasjonale sentralbanker som for eksempel Norges Bank hadde fungert like godt som et tilsyn under Finansdepartementet.
Det er sentralbankene som kontrollerer verdens største marked; pengemarkedet.
De er bankenes "råvareprodusenter" og bestemmer tilførselen av penger som igjen påvirker prisen, eller renten.
I realiteten styres det hele av et par, tre sentralbanker. Det vil si en håndfull personer.
Snakk om markedsmakt!
Om vi til slutt ender opp med en sentralbank og fire, fem superbanker er usikkert. Og når det eventuelt skjer ligger langt frem i tid. Men trenden er klar. Pilene peker i samme retning; mot en stor global og allmektig bank.

Artikkelen er hentet fra siste utgave av Ukeavisen Ledelse.