Dollarglis og oljepris
Det virker som om hele Norge snakker om oljeprisen for tiden. Vi har skjønt det. Høye oljepriser får pengene til å fosse inn i statskassen. Det kan gi deg og meg en god alderdom. Vi er i ferd med å bli de nye oljesjeikene. Politikerne får et litt fårete glis hver gang oljemilliardene nevnes. Det er en god følelse å være rik.
Heldigvis har Stortinget vedtatt at bruken av oljepenger skal være meget begrenset. Takk og lov for det. Og til og med en rødgrønn regjering er opptatt av å ikke bruke for mye oljepenger.
På børsen har investorer slått stiften flere år på rad. Hovedårsak: Oljepriser på nivåer ingen trodde var mulig. Trauste oljeselskaper dobler seg i verdi nærmest over natten. Det er til å fryde seg i hjel av. Og Statoil og Hydro har aldri vært billigere i forhold til inntjeningen! Vi går rundt med dollarglis hele gjengen.
Ikke så rart når oljeprisen for det meste har ligget over 70 dollar fatet i hele år. Lenge nok til at det har blitt en sannhet at når prisen faller ned under 60 dollar, er oljeprisen lav. Da må det snu snart. Den kan ikke være så billig så lenge, snakkes det om. Politikere, investorer og mange andre venner seg bare til et prisnivå som dermed blir det riktige prisnivået for all fremtid. Enkelt og greit. Og feil.
For hva er egentlig en riktig pris på et fat med olje? Kanskje 20 dollar er en ok pris? Eller synes du 80 dollar er mer passende?
Akkurat nå er det jo lett å svare. Tilbud og etterspørsel. I skrivende stund er 60 dollar en riktig pris. Men om fem år da? Eller ti? Oljeselskapene må ta sine investeringsbeslutninger uten å ha den ringeste anelse om hva oljeprisen er om ti år. Jeg tror den beste måten å si noe vettugt om dette på, er å lære av historien.
Og den forteller at ingen har noen som helst begrep om hva oljeprisen er om ti år. For hver gang oljeprisen er høy lager vi oss en sannhet om at den ikke kan bli lav, og hver gang oljeprisen er skikkelig lav, tror ingen på at den skal tilbake igjen til rekordhøye nivåer.
Det er få andre markeder eksperter og forståsegpåere tar så konsekvent feil i, som i oljemarkedet. Det er ikke fordi ekspertene er dumme. Det er fordi det er umulig å spå.
I 1998 var oljeprisen under ti dollar fatet. Verdens mest anerkjente økonomimagasin, The Economist, slo da fast på lederplass at oljeprisen aldri mer ville koste mer enn ti dollar fatet. Da Statoil gikk på børs i 2001 ble man sett på som idioter hvis man la til grunn en langsiktig oljepris på 18 dollar fatet. Det var altfor høyt, sa ekspertene. Oljeprisen skal mye lavere.
Og nå? Tja. Jeg tror oljeprisen kan komme ned mot 30 dollar fatet. (Da blir det stygt på Oslo Børs!). Har jeg noe grunn til å tro det? Ikke noen annen grunn enn at det ser ut til at historien gjentar seg. Og analytikerne tar jo alltid feil.
Heldigvis har Stortinget vedtatt at bruken av oljepenger skal være meget begrenset. Takk og lov for det. Og til og med en rødgrønn regjering er opptatt av å ikke bruke for mye oljepenger.
På børsen har investorer slått stiften flere år på rad. Hovedårsak: Oljepriser på nivåer ingen trodde var mulig. Trauste oljeselskaper dobler seg i verdi nærmest over natten. Det er til å fryde seg i hjel av. Og Statoil og Hydro har aldri vært billigere i forhold til inntjeningen! Vi går rundt med dollarglis hele gjengen.
Saken fortsetter under annonsen
Ikke så rart når oljeprisen for det meste har ligget over 70 dollar fatet i hele år. Lenge nok til at det har blitt en sannhet at når prisen faller ned under 60 dollar, er oljeprisen lav. Da må det snu snart. Den kan ikke være så billig så lenge, snakkes det om. Politikere, investorer og mange andre venner seg bare til et prisnivå som dermed blir det riktige prisnivået for all fremtid. Enkelt og greit. Og feil.
For hva er egentlig en riktig pris på et fat med olje? Kanskje 20 dollar er en ok pris? Eller synes du 80 dollar er mer passende?
Saken fortsetter under annonsen
Akkurat nå er det jo lett å svare. Tilbud og etterspørsel. I skrivende stund er 60 dollar en riktig pris. Men om fem år da? Eller ti? Oljeselskapene må ta sine investeringsbeslutninger uten å ha den ringeste anelse om hva oljeprisen er om ti år. Jeg tror den beste måten å si noe vettugt om dette på, er å lære av historien.
Og den forteller at ingen har noen som helst begrep om hva oljeprisen er om ti år. For hver gang oljeprisen er høy lager vi oss en sannhet om at den ikke kan bli lav, og hver gang oljeprisen er skikkelig lav, tror ingen på at den skal tilbake igjen til rekordhøye nivåer.
Saken fortsetter under annonsen
I 1998 var oljeprisen under ti dollar fatet. Verdens mest anerkjente økonomimagasin, The Economist, slo da fast på lederplass at oljeprisen aldri mer ville koste mer enn ti dollar fatet. Da Statoil gikk på børs i 2001 ble man sett på som idioter hvis man la til grunn en langsiktig oljepris på 18 dollar fatet. Det var altfor høyt, sa ekspertene. Oljeprisen skal mye lavere.
Og nå? Tja. Jeg tror oljeprisen kan komme ned mot 30 dollar fatet. (Da blir det stygt på Oslo Børs!). Har jeg noe grunn til å tro det? Ikke noen annen grunn enn at det ser ut til at historien gjentar seg. Og analytikerne tar jo alltid feil.
Saken fortsetter under annonsen
