Dilemmaet de fleste slipper
Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland har gjort det bedriftsledere gjør for bedriften sin hver dag, tilpasset seg lover og regler. Hun var i ferd med å bli fradømt alle ære fordi reglene sier at hun ikke skal betale skatt av statspensjonen sin når hun bor i Frankrike. Mange av dem som fordømmer Gro gjør det samme med landets fleste bedriftsledere, økonomisjefer, revisorer og forretningsadvokater fordi de tilpasser seg skattereglene optimalt, og det er umoralsk - etter deres oppfatning.
Vi følger ikke en slik logikk. Det ville blitt en uholdbar situasjon hvis ansvarlige personer i norske bedrifter skulle fratas enhver ære og troverdighet fordi de tilpasser bedriften til de lover og regler som gjelder, selv om noen eller mange mener ulike lovbestemmelser er feil.
Hvis politikerne ikke liker at folk følger lovene de har laget, får de heller endre lovene.
Gro ble så svett av et massivt mediekjør over flere dager at hun bestemte seg for å flytte til Norge for å komme i skatteposisjon, en tragikomisk situasjon. Men verden er annerledes for Gro enn for de fleste andre. Hun ledet et skattekjært parti i mange år, og kunne i sin egen skattesak bare komme ut av det med æren i behold ved å ikke tilpasse seg skattereglene.
Politisk retorikk spiller mer på folks følelser enn på saklige hensyn. Gro må betale for at hun i store deler av sitt voksne liv har levd mer av folks følelser enn av det saklige. En mangel på retrett i skattesaken ville skadet Arbeiderpartiet og hennes ettermæle, på toppen av den skadevirkningen urettmessig gratis operasjon og bakveien inn forbi sykehuskøen har på tillit og renommé.
Det dilemmaet slipper de fleste skattetilpassere, som vil fortsette ufortrødent, også de som fordømte Gro for det de selv gjør.