Det verste som kan skje

KOMMENTAR: Den må verken legge føringer for hvordan bankene skal bruke pengene de får eller tilby bankene kapital de ikke vil ha.

Særling finansministerens parti, SV, har som ideologi at staten vet best hvor pengene i samfunnet bør brukes, så vi kan ikke se bort fra at regjeringen handler så dumt. Men heldigvis har flertallet i statsministerens parti (Ap) større tro på markedet.

Pengestrømmen

Bankene kjenner sine kunder best, og er de nærmeste til å vite hvilke prosjekter som bør prioriteres når de gir lån. Hvis politikerne skal peke på det og det prosjektet, eller den og den bransjen, og si at de skal få banklån, vil det redusere effektiviteten i samfunnet og sende risikoen for utlånstap opp i nye høyder.
Dessuten vil det umyndiggjøre seriøs saksbehandling i bankene. Svært skadelig blir det.

Penger til bedriftene

De fleste er enige i at det viktigste myndighetene må gjøre er å sørge for at bankene låner ut nok penger, eller at bedriftene på annen måte får den kapitalen de trenger. Så hva skal man da gjøre hvis bankene ikke vil låne ut nok penger til tross får at de får nye midler til låns av staten?

Svaret er ikke enkelt, men land etter land satser på å gi bankene mer egenkapital. Problemet er at det ikke er all egenkapital bankene vil ha. Hvis regjeringen tilbyr seg å bli en større aksjonær i bankene (grunnfondsbeviseier i sparebankene), vil den etter alt å dømme møte kalde skuldre i toppetasjene i bankbygningene. Det vil være det samme som å vanne ut de nåværende aksjonærene drastisk. Det vil være en katastrofe for bankenes private eiere. I DnB NOR er for eksempel aksjeverdien langt mindre enn bokført verdi.

Hybridkapital

Vi har ikke behov for forslag fra regjeringen som forsinker tiltakene fordi bankene takker nei til det politikerne tilbyr. Det mest nærliggende å ty til i stedet for aksjekapital, er det som populært kalles hybridkapital. Dette er ulike former for kapital som regnes som egenkapital, men som ikke berører aksjekapitalen.

Danske myndigheter har nettopp stilt opp med dette, og forlanger en avkastning på 9-12 prosent p.a. Rentene til hybridkapitalen skal utbetales før aksjeutbytte, men etter betjening av obligasjonsgjeld. Nordea-direktør Gunn Wærsted, som er ansvarlig for bankens norske bit, har allerede fridd til myndighetene og bedt om noe av det samme. Den danske bankpakken var på 122 milliarder norske kroner.

Det er ventet at regjeringen først legger frem en krisepakke, som blant annet styrker Innovasjon Norge og andre statlige pengespredere, og den vil antakelig gi mer fordelaktige avskrivninger og komme med skattetiltak. Denne pakken kommer mandag 26. januar. Deretter kommer en bankpakke. Dato for denne er ikke fastsatt.

Et problem med hybridkapital er at den bare kan utgjøre 15 prosent av egenkapitalen (gjelder hybridkapital som innebærer insitament til innfrielse).

Svenskene har økt dette til 30, og det kan norske myndigheter også gjøre.