De upopulæres år

Det tetter til i bånnsjiktet. Vanlige hoggestabber som politikere og journalister har skandalisert seg mer enn vanlig i år, men er likevel slått av næringslivets folk. Fondsrådgivere med flåing av eldre som spesiale har trolig slått ut alle. Det må være den mest utskjelte yrkesgruppen i landet akkurat i år, i alle fall blant dem som sparer.

I USA er dette allerede et faktum. På anseelsesbarometeret er Wall Streets finansfolk målt under politikerne, heter det i vår reportasje fra nok «et annus horribilis». Etter tre års fall i aksjeprisene og skandaler en masse er dette like overraskende som at jula kommer i desember.

Men på en måte har likevel 2002 overrasket, her hjemme. For dette har ikke bare vært et år da mange flere er blitt upopulære. Vi har jo også trykket noen av våre mest upopulære skikkelser til våre bryst.

Carl I. Hagen er det beste eksempelet. Hatet, utskjelt, ja hånet av en samlet journaliststand gjennom flere år, ble han i tillegg hundset ukentlig i landets største avis store deler av fjoråret. Nå troner han øverst på meningsmålingene, presser gjennom sine saker i Stortinget og fikk til og med regjeringen med på å bevilge en halv milliard til bygging av boliger i sørlige strøk (ligner det lenge etterspurte utenlandsbudsjettet).

Makan til comeback skal en lete lenge etter! Selv om Hagen og Frp nok fremdeles er upopulær i nærmere halvparten av befolkningen, for så mange sier at de ikke kan tenke seg å stemme på partiet.

Kjell Inge Røkke har også tatt skrittet frem i de populæres rekker dette året, selv om det startet allerede ved overtakelsen av Kværner på høsten i fjor. Velregisserte pr-turer nordafør ga Messias-liknende mottakelser ved fiskeribedriftene langs kysten, og ennå har han ikke latt øksen falle over verftene sine - eller i oljeindustrien. Det blir lagt merke til når resten av landets bedrifter driver halsløs kuttisme.

Når så den tyske kansler besøker ham personlig (og knapt avlegger statsministeren et smil), står han også frem som en industriell popstjerne, og tvilsomme sjøsertifikater og hissige småaksjonærer er midlertidig glemt.

Nils Johan Semb er også blitt skutt til et comeback av dimensjoner. Seier borte over Romania var sterkt. Nå tror jeg på stang inn i resten av EM-kvalifiseringen.

Så det går an å komme tilbake, selv i et år da det er lite å glede seg over. Det får våre meste utskjelte håpe på. Kanskje kan Kjell Almskog, Erik Tønseth, Tore Tønne og Kjell Magne Bondevik få seg en ny vår i 2003 - eller en «Indian Summer».

Av disse tror jeg først og fremst på førstnevnte, som nå visstnok skal jobbe for sine gamle venner i ABB. Der det jo bare var helter for to år siden, men i dag bare finnes skurker.

Ja, slik blir det i en virkelighet som forlanger svart-hvit tenkning. Idiot i dag, geni i morgen.

Det er bare Otto Jespersen som kan være sikker på å bli hatet og elsket hvert eneste år.

God feiring.