De tydelige
Jeg husker for noen år siden. Rosenborgs stortrener Nils Arne Eggen hadde lagt opp og gitt roret til Ola By Rise. I en av de aller første kampene på Lerkendal gikk det skeis. Rosenborg spilte dårlig og slapp inn mål. Da løp Eggen ned til Rosenborgs trenerbenk og ropte til trenerne. Da tenkte jeg at nå er det trøbbel i Rosenborg. Ikke på grunn av en dårlig kamp, og ikke fordi By Rise nødvendigvis er en dårligere trener enn sin forgjenger. Men på grunn av utydelighet. For sjefen er bare sjef når alt går bra. Og når ting ikke går så bra, dukker det opp andre sjefer som instruerer sjefen, gjerne foran de ansatte og andre.
Den lille hendelsen er et godt eksempel på dårlig lederskap.
Jeg tenker ofte det samme når jeg ser Start-eier Erik Solér løpe rundt på sidelinjen og blande seg inn. Under kampene. Jeg tenkte på det da han sparket Tom Nordlie og fortalte pressen at det ikke var han som hadde gjort det, men styret. Likevel hadde Soler snakket med alle spillerne, kunne han fortelle. Og de var enige om at det var riktig å sparke sjefen.
En eier snakker med spillerne om hva de synes om sjefen. Ja, det er jo litt av en situasjon. Det fører til usikkerhet og utydelighet. Usikkerhet om hvem det egentlig er som bestemmer.
Derfor må bedrifter av en viss størrelse ha et velfungerende bedriftsdemokrati. Det skal blant annet føre til at sjefen får lov å være sjef på en slik måte at både sjefen og ansatte vet at det er slik.
Spekulasjonene gikk den gangen Orkla-sjef Jens P. Heyerdahl d.y. steg ned fra tronen. Han fikk seg et kontor i Orkla og jobbet i en høyst udefinert rolle. Jeg tror de kalte det frittstående konsulent. Og i aksjemarkedet lurte mange på hvem det egentlig var som styrte Orkla. Var det konsernsjefen, eller var det slik at konsernsjefen egentlig rapporterte til en frittstående konsulent ved navn Jens P. Heyerdahl d.y.? Hva vet jeg. Kanskje ansatte i Orkla lurte på akkurat det samme. Betyr det at Heyerdahl og hans etterfølger hadde uklare linjer? Si det.
Heyerdahls tilstedeværelse skapte i seg selv en utydelighet. Derfor blir det vanskelig å forstå hva Kjell Inge Røkke egentlig mener når han sier til pressen at han nå skal bli en vanlig ansatt i Aker. Han har flyttet fra det største kontoret i administrasjonen til det minste i hele lederfløyen. Til Finansavisen sa han:
- Jeg ønsker ikke å sende signaler fra eiersiden som kan bidra til å skape konflikter. Det virker bare demotiverende på de ansatte. Derfor må det ikke herske tvil om rollefordelingen.
Det hele høres jo unektelig bra ut. Kanskje for bra til å være sant? Hør bare her:
- Vi ser eksempler på at når eierne legger seg inn i selskapets løpende prosesser, skaper det bare uro og unødig friksjon. Slik har vi det ikke i Aker.
Det sa Røkke, jeg vil tro med en rik kjøpmann og Orkla i tankene.
Så får tiden vise om slikt løser seg ved at hovedaksjonæren sitter på et litt mindre kontor.
- Jeg har mye makt én gang i året (under generalforsamlingen, red. anm.), og ellers som leder av valgkomiteen i Aker. Men det skal ikke herske tvil om at Aker drives på butikkens egne premisser, sa han til Finansavisen.
Det er nesten så man ikke tror det er sant.
Den lille hendelsen er et godt eksempel på dårlig lederskap.
Jeg tenker ofte det samme når jeg ser Start-eier Erik Solér løpe rundt på sidelinjen og blande seg inn. Under kampene. Jeg tenkte på det da han sparket Tom Nordlie og fortalte pressen at det ikke var han som hadde gjort det, men styret. Likevel hadde Soler snakket med alle spillerne, kunne han fortelle. Og de var enige om at det var riktig å sparke sjefen.
Saken fortsetter under annonsen
En eier snakker med spillerne om hva de synes om sjefen. Ja, det er jo litt av en situasjon. Det fører til usikkerhet og utydelighet. Usikkerhet om hvem det egentlig er som bestemmer.
Derfor må bedrifter av en viss størrelse ha et velfungerende bedriftsdemokrati. Det skal blant annet føre til at sjefen får lov å være sjef på en slik måte at både sjefen og ansatte vet at det er slik.
Saken fortsetter under annonsen
Spekulasjonene gikk den gangen Orkla-sjef Jens P. Heyerdahl d.y. steg ned fra tronen. Han fikk seg et kontor i Orkla og jobbet i en høyst udefinert rolle. Jeg tror de kalte det frittstående konsulent. Og i aksjemarkedet lurte mange på hvem det egentlig var som styrte Orkla. Var det konsernsjefen, eller var det slik at konsernsjefen egentlig rapporterte til en frittstående konsulent ved navn Jens P. Heyerdahl d.y.? Hva vet jeg. Kanskje ansatte i Orkla lurte på akkurat det samme. Betyr det at Heyerdahl og hans etterfølger hadde uklare linjer? Si det.
Heyerdahls tilstedeværelse skapte i seg selv en utydelighet. Derfor blir det vanskelig å forstå hva Kjell Inge Røkke egentlig mener når han sier til pressen at han nå skal bli en vanlig ansatt i Aker. Han har flyttet fra det største kontoret i administrasjonen til det minste i hele lederfløyen. Til Finansavisen sa han:
Saken fortsetter under annonsen
Det hele høres jo unektelig bra ut. Kanskje for bra til å være sant? Hør bare her:
- Vi ser eksempler på at når eierne legger seg inn i selskapets løpende prosesser, skaper det bare uro og unødig friksjon. Slik har vi det ikke i Aker.
Saken fortsetter under annonsen
Det sa Røkke, jeg vil tro med en rik kjøpmann og Orkla i tankene.
Så får tiden vise om slikt løser seg ved at hovedaksjonæren sitter på et litt mindre kontor.
Saken fortsetter under annonsen
- Jeg har mye makt én gang i året (under generalforsamlingen, red. anm.), og ellers som leder av valgkomiteen i Aker. Men det skal ikke herske tvil om at Aker drives på butikkens egne premisser, sa han til Finansavisen.
Det er nesten så man ikke tror det er sant.
